Politiattester er omgitt av juridiske ord som «uttømmende», «avgrenset», «påtaleunnlatelse» og «subsidiær fengselsstraff». Denne ordlisten forklarer 49 av dem med vanlige ord, i alfabetisk rekkefølge. Hvert begrep har en lenke til artikkelen der vi går i dybden.
Forklaringene er korte med vilje. De bygger på politiregisterloven, politiregisterforskriften, politiets retningslinje og politiets egne sider. Når et ord har en presis betydning i loven som skiller seg fra dagligtalen, har vi skrevet den juridiske betydningen. Står du fast på et ord vi ikke har med, kan artiklene om typer politiattest og søknad om politiattest være et godt sted å starte.
A–D
- Adgangsklarering
- Klarering etter sikkerhetsloven § 8-3 for adgang til skjermingsverdige objekter eller infrastruktur, når et departement har bestemt at det kreves. Har ingenting med politiattest å gjøre, men blandes ofte med den. Se sikkerhetsklarering – slik fungerer det.
- Anmerkning
- En opplysning om en straffereaksjon eller en verserende sak som står på attesten. Den viser hva slags lovbrudd det gjelder, reaksjonen, hvem som ila den, og datoene. En anmerkning betyr ikke automatisk nei; mottakeren vurderer. Se politiattest med anmerkning.
- Apostille
- En bekreftelse fra Statsforvalteren på at signaturen på et offentlig dokument er ekte, til bruk i land som er med i Haag-konvensjonen. Statsforvalteren oppgir at apostille er gratis og gis på originaldokumenter med løvestempel – ikke på skannede dokumenter eller e-post. Se apostille på politiattest.
- Avgrenset politiattest
- En attest som bare viser de lovbruddene hjemmelen peker ut, for eksempel bestemte seksual- og voldslovbrudd. Politiets formålsliste bruker ordet «Begrenset». Den kan kombinere ordinære, uttømmende og utvidede regler. Se avgrenset politiattest.
- Barneomsorgsattest
- Den vanligste avgrensede attesten, definert i politiregisterloven § 39. Den viser om du er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for bestemte seksual-, volds-, rus- og ranslovbrudd. Påtaleunnlatelse og konfliktråd vises ikke. Brukes i barnehage, barnevern, frivillige organisasjoner og mer. Se barneomsorgsattest.
- Bekreftelse på formål
- Også kalt formålsbekreftelse. Et skjema der arbeidsgiveren eller oppdragsgiveren bekrefter hva attesten skal brukes til og hvilken hjemmel som gjelder. Du legger det ved søknaden. Noen formål, som statsborgerskap og utlandsformålene, krever ingen bekreftelse. Se bekreftelse på formål.
- Betalingsanmerkning
- En registrering av ubetalt gjeld. Den er ikke straff, står ikke i politiets reaksjonsregister og kommer ikke på politiattesten. Se betalingsanmerkninger og politiattest.
- Betinget fengsel
- En fengselsdom med prøvetid. På ordinær attest vises den i tre år fra dommen, eller i to år fra gjerningstidspunktet hvis du var under 18. Se betinget dom og politiattest.
- Digital postkasse
- Politiet sender attesten som hovedregel til din digitale postkasse, som Digipost eller e-Boks, eventuelt Altinn. Ellers kommer den i posten til folkeregistrert adresse. Attester sendes aldri på e-post. Se hvor du finner politiattesten.
E–H
- Egenerklæring om vandel
- En erklæring du selv skriver under på om at du ikke har noe registrert. Datatilsynet sier at en arbeidsgiver som ikke kan be om politiattest, heller ikke kan be om en slik erklæring. Se krav om politiattest uten hjemmel.
- Forelegg
- En reaksjon fra påtalemyndigheten, oftest en bot, som du kan vedta i stedet for å gå til retten. Et vedtatt forelegg kan vises på attesten etter vanlige regler. Et forelegg du ikke har vedtatt, er ikke rettskraftig og vises bare på utvidet attest. Se forelegg og politiattest.
- Forenklet forelegg
- En egen, enklere reaksjonsform – for eksempel en fartsbot du får på stedet. Skal aldri stå på en politiattest, uansett attesttype. Se forenklet forelegg og politiattest.
- Formål
- Det attesten skal brukes til – en stilling, et verv, en tillatelse eller et studium. Formålet bestemmer attesttypen, og attesttypen bestemmer hva som står. Politiets formålsliste har 164 formål. Se godkjente formål for politiattest.
- Fornyet vandelskontroll
- En ordning i politiregisterloven § 43 der en tidligere mottaker kan be politiet om nye opplysninger om samme person i samme stilling, når mottakeren har fått informasjon som gir grunn til å tro at det finnes nye opplysninger. Kan ikke brukes til jevnlige sjekker. Se fornyet vandelskontroll.
- Førerkortbeslag
- At politiet tar førerkortet ditt mens saken pågår. Skal aldri anmerkes på en politiattest. Tap av førerett i et forelegg eller en dom er noe annet. Se førerkortbeslag og politiattest.
- Henlagt sak
- En straffesak politiet har avsluttet uten reaksjon. Henlagte saker skal aldri stå på en politiattest. Se henlagt sak og politiattest.
- Hjemmel
- Den lov- eller forskriftsbestemmelsen som gir rett til å kreve politiattest for et bestemt formål. Uten hjemmel kan det ikke utstedes attest, og arbeidsgiveren er selv ansvarlig for å vite om de har den. Se hvem kan kreve politiattest.
I–K
- ID-porten
- Den felles innloggingen til offentlige tjenester. Du bruker den når du søker politiattest digitalt. Forskriften krever elektronisk ID på nivå høyt, for eksempel BankID. Se politiattest uten BankID.
- Innsyn
- Din rett til å få vite hva som er registrert om deg. For reaksjonsregisteret gis opplysningene som hovedregel muntlig ved oppmøte hos ditt lokale politidistrikt. Innsyn er veien å gå hvis du vil vite hva som står – ikke en politiattest. Se innsyn i politiregisteret.
- «Intet å bemerke»
- Formuleringen på attesten når det ikke er noe som skal anmerkes. I dagligtale kalt en «ren» politiattest. Se hva «ren politiattest» betyr.
- Klage
- Du kan klage på avslag eller innhold innen tre uker fra du mottok vedtaket eller attesten. Klagen må være begrunnet, signert og merket med saksnummer. Politidirektoratet er klageinstans. Se klage på avslag om politiattest.
- Konfliktråd
- Straffesaker kan overføres til konfliktrådet etter straffeprosessloven § 71 a. Det vises aldri på ordinær attest eller barneomsorgsattest. På uttømmende attest faller det bort to år etter godkjent avtale eller plan, hvis du ikke har begått nye lovbrudd. Mekling i sivile saker vises aldri. Se konfliktrådet og politiattest.
- Kriminell lavalder
- Du kan ikke straffes for noe du gjorde før du fylte 15 år (straffeloven § 20). Du må også være 15 år for å få politiattest. Er du under 18, legger du ved et skjema der en foresatt bekrefter at de kjenner til søknaden. Se politiattest når du er under 18 år.
M–P
- Mistenkt
- Status i en straffesak som er anmeldt eller etterforskes. At du er mistenkt, skal aldri stå på en politiattest – heller ikke på utvidet attest. Se anmeldt eller mistenkt og politiattest.
- Oppbevaring
- Mottakeren skal holde attesten utilgjengelig for uvedkommende og kan beholde den så lenge det er nødvendig for formålet, men ikke etter at du har sluttet (politiregisterforskriften § 37-2). Se oppbevaring av politiattest.
- Ordinær politiattest
- Standardtypen, som utstedes når hjemmelen ikke sier noe annet. Den viser bestemte reaksjoner innenfor tidsfrister, oftest tre år og for alvorlige dommer ti år. Påtaleunnlatelse og bøter for lovbrudd med strafferamme inntil seks måneder vises ikke. Se ordinær politiattest.
- Politiattest
- Et dokument fra politiet som viser om du er ilagt straff, andre strafferettslige reaksjoner eller tiltak som følge av lovbrudd, og eventuelt om du er siktet eller tiltalt. Det er ikke en utskrift av rullebladet, og utstedes bare til et formål med hjemmel i lov eller forskrift. Se hva som står på en politiattest.
- Politiattest til bruk i utlandet
- Attest etter politiregisterloven § 38 for innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet land. Den kan fås på engelsk, men anmerkninger står alltid på norsk. Se politiattest til bruk i utlandet.
- Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester
- Enheten i Finnmark politidistrikt som behandler alle søknader om politiattest i landet. Postadresse Postboks 113, 9951 Vardø; telefon 40 40 15 50 tirsdag og torsdag 08:30–11:30. Se enheten i Vardø.
- Politiregisterloven
- Loven som regulerer politiets registre og vandelskontroll. Kapittel 7 handler om politiattester, og politiregisterforskriften del 8 har de utfyllende reglene. Vandelsreglene trådte i kraft 1. juli 2014. Se politiregisterloven forklart.
- Påtaleunnlatelse
- Påtalemyndigheten lar være å påtale en handling selv om den anser skyld bevist, ofte med prøvetid og eventuelt vilkår (straffeprosessloven § 69). Vises ikke på ordinær attest eller barneomsorgsattest, men på uttømmende. Se påtaleunnlatelse og politiattest.
R–S
- Reaksjonsregisteret
- Politiets register over straffer og andre reaksjoner for lovbrudd – det som i dagligtale heter rulleblad. Kripos er behandlingsansvarlig. Attesten er et utvalg fra registeret etter reglene for attesttypen. Se rulleblad og politiattest.
- Rettighetstap
- En straff der du fradømmes en rettighet, for eksempel retten til å sitte i ledelsen eller styret i et selskap. På ordinær attest vises det i ti år etter at det opphørte; varig rettighetstap vises alltid. Se rettighetstap og politiattest.
- Samfunnsstraff
- En straff som gjennomføres ute i samfunnet, fastsatt i timer og med en subsidiær fengselsstraff. Er den subsidiære straffen over seks måneder, vises dommen i ti år fra gjennomføringen på ordinær attest; ellers i tre år fra dommen. Se samfunnsstraff og politiattest.
- Sikkerhetsklarering
- En avgjørelse etter sikkerhetsloven om at en person kan få tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere. Bygger på en bred personkontroll og er noe helt annet enn en politiattest. Se politiattest og sikkerhetsklarering.
- Siktelse og tiltale
- To stadier i en straffesak som ikke er avgjort. De kan vises på utvidet attest og på barneomsorgsattest for de lovbruddene den dekker, med en kort forklaring på hva saken gjelder. En siktelse forelegges påtalemyndigheten før den anmerkes. Se slik vurderer arbeidsgiver en anmerkning.
- Sperring
- Når opplysninger i reaksjonsregisteret ikke lenger kan brukes til vandelskontroll. Bøter sperres etter 15 år, andre reaksjoner for lovbrudd med strafferamme inntil tre år etter 20 år. Ny reaksjon i perioden forlenger fristen. Sperring er ikke det samme som sletting. Se kan en anmerkning slettes?
- Strafferamme
- Den høyeste straffen loven åpner for ved et lovbrudd. Den styrer mye: bøter vises bare på ordinær attest når rammen er over seks måneders fengsel, og sperrefristene avhenger av om rammen er over tre år. Se strafferamme og politiattest.
- Straffesaksregisteret
- Politiets register over anmeldelser og oppfølgingen av straffesaker, også der du er fornærmet eller vitne. Det brukes sammen med reaksjonsregisteret når attester utstedes, men anmeldelser skal aldri stå på attesten. Se det som aldri kommer på politiattesten.
- Studentweb
- Studenter kan søke politiattest via Studentweb når studiet ligger der; da sendes formål og bekreftelse automatisk. Ellers er tilbudsbrevet, med alle sider, bekreftelsen. Se politiattest for studenter.
- Subsidiær fengselsstraff
- En fengselsstraff som står «i reserve» ved siden av en bot, samfunnsstraff eller ungdomsstraff. For politiattesten er lengden viktig: er den over seks måneder, gjelder lengre tidsfrister for samfunnsstraff og ungdomsstraff. Se hvor lenge en dom står på politiattesten.
T–U
- Tidsfrist
- Hvor lenge en reaksjon skal vises på en bestemt attesttype. På ordinær attest regnes fristen for bøter fra datoen boten ble vedtatt; for lovbrudd begått under 18 år fra gjerningstidspunktet. Se hvor lenge en bot står på politiattesten.
- Tremånedersregelen
- Kravet om at attesten ikke skal være eldre enn tre måneder. Det gjelder bare der særloven sier det, som i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 og helsepersonelloven § 20 a. Det finnes ingen generell utløpsdato for politiattester. Se hvor lenge en politiattest er gyldig.
- Tvungent psykisk helsevern
- En særreaksjon der retten overfører en person til psykisk helsevern i stedet for straff. På ordinær attest vises dommen i ti år fra reaksjonen opphørte. Se tvungent psykisk helsevern og politiattest.
- Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging
- Reaksjoner for lovbrudd begått mellom 15 og 18 år. Ungdomsstraff vises på ordinær attest i to eller fem år fra gjerningstidspunktet, avhengig av den subsidiære fengselsstraffen. Ungdomsoppfølging i konfliktråd behandles som konfliktråd. Se ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
- Uttømmende politiattest
- Viser i utgangspunktet alt i reaksjonsregisteret, uten tidsfristene for ordinær attest – men ikke forenklet forelegg, sperrede opplysninger, konfliktråd etter to år eller reaksjoner for unge lovbrytere som ikke har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Kreves blant annet for vektere, politi, Forsvaret og statsborgerskap. Se uttømmende politiattest.
- Utvidet politiattest
- Et tillegg som også viser verserende saker: siktelser, tiltaler, forelegg som ikke er vedtatt og dommer som ikke er rettskraftige. Den er alltid kombinert med ordinær, uttømmende eller avgrenset attest. Se utvidet politiattest.
V–Å
- Vandel og vandelsattest
- «Vandel» er et gammelt ord for oppførsel og levesett, og loven bruker det i «vandelskontroll». «Vandelsattest» er et eldre ord; i dag heter dokumentet politiattest. Se vandelsattest og vandel.
- Verserende sak
- En straffesak som ikke er endelig avgjort. Den kan bare anmerkes når hjemmelen gir rett til utvidet attest. Anmeldelser og saker der du bare er mistenkt, regnes ikke med. Vekterjobber er et typisk eksempel; se politiattest for vektere.
Dette er generelle forklaringer. Hva som faktisk står på en bestemt attest, avgjør politiet ut fra reglene for attesttypen, og mottakeren vurderer om du er egnet.
Kilder
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.