Politiattest når du er under 18 år – aldersgrense, foresattes underskrift og ungdomsreglene

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Du kan få politiattest fra du har fylt 15 år. Er du under 18, søker du selv – også digitalt – men du må legge ved et skjema der en foresatt eller verge skriver under på at de vet at du søker. Som alle andre må du ha fått tilbud om en jobb, et verv eller en praksisplass der loven krever attest. Og for lovbrudd begått før du fylte 18, gjelder egne og kortere tidsfrister.

Det første møtet med politiattest kommer ofte tidlig: sommerjobben på sykehjemmet, trenervervet for lillebrorens fotballag eller praksisplassen i barnehagen gjennom helse- og oppvekstfag. Her er det du trenger å vite, i den rekkefølgen du trenger det.

Nedre aldersgrense

15 år, regnet på tidspunktet søknaden behandles

Foresatte

Må signere et underskriftsskjema om at de kjenner til søknaden

Søknadsmåte

Digitalt via ID-porten, eller på papir

Formål

Krever tilbud om stilling, verv eller praksis med hjemmel i lov eller forskrift

Særregler

Lovbrudd begått før 18 år vises kortere tid, regnet fra gjerningsdatoen

Hvorfor grensen går ved 15 år

Politiets retningslinje sier at du må ha fylt 15 år på det tidspunktet søknaden behandles. Det er altså ikke datoen du sender søknaden som teller etter ordlyden, men datoen den behandles. Det tryggeste er likevel å vente med å søke til du har fylt 15.

Grensen henger sammen med den kriminelle lavalderen. Etter straffeloven § 20 kan ingen straffes for noe de gjorde før de fylte 15 år. Derfor finnes det heller ingen reaksjoner i registeret for handlinger fra før den alderen. Det som skjedde da du var 13, kan rett og slett ikke stå på en politiattest.

Slik søker du når du er under 18

1. Vent på tilbudet. Du kan ikke få attest bare fordi du har søkt en jobb. Du må ha fått tilbud om eller være innstilt til stillingen, vervet eller praksisplassen.
2. Få bekreftelse på formål. Arbeidsgiveren, klubben eller praksisstedet fyller ut skjemaet og gir det til deg. Hvordan det skal se ut, står i artikkelen om bekreftelse på formål.
3. Få underskrift fra foresatte. Politiet har et eget underskriftsskjema der verge eller foresatt bekrefter at de kjenner til søknaden. Skriv det ut, få det signert, og skann eller ta bilde av det.
4. Logg inn og søk. Du søker via politiets søknadsløsning med innlogging gjennom ID-porten, og laster opp formålsbekreftelsen og underskriftsskjemaet.
5. Følg med på status. Du får en e-post med saksnummer. Mangler noe, ettersender du det på statussiden.
6. Lever attesten selv. Attesten sendes til deg, som hovedregel til digital postkasse. Det er du som viser den til arbeidsgiveren. Se hvor du finner politiattesten.

Mange unge har aldri åpnet en digital postkasse og tror derfor at attesten ikke har kommet. Politiet sender den til Digipost, e-Boks eller Altinn hvis du har en slik postkasse, og påpeker at du kan ha e-Boks uten å vite det. Har du ingen digital postkasse, eller har du reservert deg, kommer attesten i posten til folkeregistrert adresse. Postgangen er for tiden inntil tre uker, så sjekk den digitale postkassen før du begynner å lure på om noe har gått galt.

Hvis du likevel søker på papir

På papirsøknaden kan en foresatt i stedet signere direkte i punkt 14 på skjemaet. Politiet stiller strenge krav: signaturen må være original og håndskrevet. De godtar ikke signatur skrevet på pc, og heller ikke bilde av en signatur, for eksempel fra pass eller bankkort. Du signerer selv i punkt 13.

Sommerjobb, praksis og verv – hvem kan kreve attest?

Det er aldri alderen din som avgjør om du trenger politiattest, men hva du skal gjøre. Noen vanlige situasjoner for unge:

Skal du ut i praksis gjennom videregående, er det stedet du skal være som er oppdragsgiveren din. Politiet skriver at skolen ikke kan kreve politiattest av deg, og at du bør vente med å søke til du vet hvor du skal. Les mer om politiattest for elever i praksis, politiattest til sommerjobben og politiattest i frivillige organisasjoner.

Hva kan stå på attesten når du er ung?

Mange 15- og 16-åringer som søker, er bekymret for noe de har gjort. Det er forståelig. Reglene er laget for å gi unge en ny sjanse, og retningslinjen sier det nesten med de ordene: opplysninger om straffbare handlinger begått i ung alder skal ikke få varige konsekvenser gjennom vandelskontroll. Her er det viktigste.

Dette står aldri på en politiattest – uansett alder

Henlagte saker, anmeldelser der du bare er mistenkt, forenklet forelegg og mekling i konfliktråd i sivile saker skal aldri stå på en politiattest. Det samme gjelder frifinnende dom. Se hele lista i artikkelen om det som aldri kommer på politiattesten.

Kortere frister for lovbrudd før fylte 18

På en ordinær attest gjelder egne frister når lovbruddet ble begått før du fylte 18, etter politiregisterloven § 40 nr. 6. Fristen regnes fra datoen du gjorde det, ikke fra datoen dommen eller forelegget kom.

Et regneeksempel: Jonas var 16 år da han i mars 2025 fikk et forelegg på bot for et lovbrudd med strafferamme på inntil ett års fengsel. Etter reglene skal boten vises på en ordinær attest i to år fra gjerningsdatoen, altså til mars 2027. Søker han sommerjobb i 2027 og får en ordinær attest utstedt etter det tidspunktet, skal boten etter reglene ikke stå der. Politiet bruker selv et nesten likt eksempel.

Uttømmende attest og barneomsorgsattest

Hovedregelen er at lovbrudd begått før 18 år bare vises på en uttømmende attest innenfor de samme fristene som på en ordinær. Politiets eget eksempel: En 17-åring som fikk ungdomsoppfølging i konfliktråd for kroppskrenkelse, får ikke dette med på en uttømmende attest. På barneomsorgsattest anmerkes verken påtaleunnlatelse eller konfliktråd. Mer om dette i artiklene om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging og barneomsorgsattest.

Dette er generell informasjon om reglene. Det er politiet som avgjør hva som kommer med på din attest, og mottakeren som vurderer hva det betyr for jobben.

Vil du vite hva som er registrert om deg?

Du kan ikke søke politiattest bare for å se hva som står. Men du har rett til innsyn i det som er registrert om deg i reaksjonsregisteret, det som ofte kalles rullebladet. Politiet gir slike opplysninger som hovedregel muntlig når du møter opp hos ditt lokale politidistrikt, og du må identifisere deg. Mer om spørsmålet finner du i artikkelen kan jeg få innsyn hvis jeg er under 18 år.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.