Noen ting skal aldri stå på en politiattest, uansett hvilken type attest du trenger: henlagte saker, anmeldelser og saker der du bare er mistenkt, forenklet forelegg og mekling i konfliktrådet i sivile saker. Heller ikke frifinnende dommer, besøksforbud i etterforskningsfasen eller beslag av førerkort. Mye annet – som gjeld, sykdom og barnevernssaker om familien din – er ikke straff i det hele tatt, og hører derfor ikke hjemme på attesten.
Det er likevel lett å trekke listen for langt. Noe av det folk tror «aldri» kommer med, mangler bare på den ordinære attesten, men kan dukke opp på en uttømmende. Derfor har vi delt denne artikkelen i tre: det som aldri vises, det som bare mangler på noen attester, og det som ikke er straff i det hele tatt.
Den korte listen: dette skal aldri anmerkes
Politiet har en egen liste over opplysninger som aldri skal på en politiattest. Retningslinjen og forskriften legger til noen punkter. Samlet ser det slik ut:
| Dette vises aldri | Hvorfor | Hjemmel |
|---|---|---|
| Henlagte straffesaker | Saken endte uten reaksjon | prf §§ 29-5 og 31-1 |
| Anmeldelser og saker der du har status som mistenkt | Du er ikke siktet, og ingen reaksjon er ilagt | prf §§ 29-5 og 31-1 |
| Forenklet forelegg | Registreres ikke i reaksjonsregisteret og skal ikke anmerkes | prl §§ 40 og 41, prf § 30-2 |
| Mekling i konfliktråd i sivile saker | Ikke en reaksjon på et lovbrudd | politiets retningslinje punkt 3.2.1 |
| Frifinnende dom | Du er funnet ikke skyldig | retningslinjen punkt 3 |
| Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a | Et tiltak i etterforskningen, ikke en straff | retningslinjen punkt 3 |
| Beslag av førerkort («midlertidig tap av førerett») | Et midlertidig tiltak, ikke en avgjort reaksjon | retningslinjen punkt 3 |
Alle disse gjelder uansett attesttype – også uttømmende og utvidet attest, som ellers viser mest. Du kan lese mer om hver av dem i artiklene om henlagte saker, om å være anmeldt eller mistenkt og i vår eldre artikkel om forenklet forelegg på politiattesten.
To detaljer fra retningslinjen
Retningslinjen er presis på noen punkter som ofte skaper usikkerhet. Blir en siktelse henlagt og henleggelsen påklaget, skal den ikke anmerkes på en utvidet attest – klagen har som utgangspunkt ikke oppsettende virkning. Og sender politiet saken til konfliktrådet som en sivil sak samtidig som straffesaken henlegges, skal verken konfliktrådsbehandlingen eller et eventuelt inndragningsforelegg i den saken anmerkes. Da er det ikke en reaksjon som følge av et lovbrudd.
Retningslinjen skiller mellom besøksforbud som påtalemyndigheten gir under etterforskningen (straffeprosessloven § 222 a), og kontaktforbud etter straffeloven § 57. Det er det førstnevnte som aldri skal på attesten. Har du fått et forbud, er det derfor verdt å sjekke hvilket av dem det er.
Den lange listen: mangler på ordinær attest, men ikke alltid ellers
Her ligger den vanligste misforståelsen. Politiregisterloven § 40 nr. 3 lister opp reaksjoner som ikke skal stå på en ordinær politiattest. Men de er registrert i reaksjonsregisteret, og en uttømmende attest viser i utgangspunktet alt som er registrert der. De kan derfor komme med når formålet krever uttømmende attest – innenfor reglene om sperring og unntakene for unge lovbrytere.
| Reaksjon | Ordinær attest | Uttømmende attest |
|---|---|---|
| Påtaleunnlatelse | Nei | Kan vises |
| Bot for lovbrudd med strafferamme inntil seks måneders fengsel | Nei | Kan vises |
| Overføring til konfliktråd i straffesak | Nei | Vises til det er gått to år fra godkjent avtale eller plan uten nye lovbrudd |
| Dom med straffutmålingsfrafall | Nei | Kan vises |
| Tap av retten til å føre motorvogn | Nei | Kan vises |
| Inndragning | Nei | Kan vises |
| Betinget dom der fastsetting av straff utstår | Nei | Kan vises |
| Overføring til barneverntjenesten (en eldre reaksjonsform) | Nei | Kan vises |
Unntaket i siste kolonne er viktig: For lovbrudd begått før du fylte 18, skal også den uttømmende attesten som hovedregel følge reglene for ordinær attest. Og gamle reaksjoner kan være sperret – bøter etter 15 år, og andre reaksjoner for lovbrudd med strafferamme inntil tre år etter 20 år. Sperrede opplysninger brukes ikke til politiattest.
Hvor grensen på seks måneder kommer fra, og hvorfor den betyr så mye, forklarer vi i artikkelen om strafferamme og politiattest. Påtaleunnlatelse har fått sin egen artikkel om påtaleunnlatelse og politiattest.
Skal du jobbe som vekter, i politiet eller søke statsborgerskap, krever formålet uttømmende attest. Da kan for eksempel en gammel påtaleunnlatelse eller et tap av førerett komme med, selv om den aldri ville stått på en ordinær attest. Sjekk alltid hvilken attesttype formålet ditt krever før du konkluderer.
Barneomsorgsattesten har sin egen liste
En barneomsorgsattest – den som kreves i blant annet barnehage, skole og barnevern – viser bare bestemte lovbrudd, oppregnet i politiregisterloven § 39. Det er blant annet seksuallovbrudd, drap, grov kroppsskade, mishandling i nære relasjoner, menneskehandel, narkotikaovertredelser og ran. Mange lovbrudd står ikke på listen, for eksempel kroppskrenkelse, vanlig kroppsskade, trusler, tyveri og naskeri, bedrageri, trafikksaker og promillekjøring. De skal derfor ikke vises på en barneomsorgsattest.
Retningslinjen sier også at barneomsorgsattesten bare skal vise vedtatte forelegg og dommer for de oppregnede lovbruddene, i tillegg til verserende saker. Påtaleunnlatelse og behandling i konfliktråd skal ikke anmerkes der.
Det som ikke er straff i det hele tatt
En politiattest kan bare inneholde opplysninger om straff, andre strafferettslige reaksjoner eller tiltak som følge av lovbrudd, og eventuelt om du er under straffeforfølgning. Det står i politiregisterloven § 36. Reaksjonsregisteret, som attesten hentes fra, inneholder bare slike opplysninger. Alt som faller utenfor, hører ikke hjemme på attesten.
Gjeld, inkasso og betalingsanmerkninger
Ubetalte regninger, inkassosaker og betalingsanmerkninger er ikke straffereaksjoner og står ikke i reaksjonsregisteret. De kommer derfor ikke på politiattesten. Se artikkelen om betalingsanmerkninger og politiattest. Lurer du på om en betalingsanmerkning kan få betydning for jobben på andre måter, har søsternettstedet vårt en egen gjennomgang av betalingsanmerkning og jobb.
Barnevernssaker om deg eller familien
At barnevernet har vært inne i familien din – som barn eller som forelder – er ikke en straffereaksjon, og står ikke i reaksjonsregisteret. Det eneste som ligner, er den eldre strafferettslige reaksjonen «overføring til barneverntjenesten», som ble gitt i straffesaker og som behandles som i tabellen over. Les mer i artikkelen om barnevernssaker og politiattest.
Sykdom, psykisk helse og behandling
Diagnoser, innleggelser og behandling i helsevesenet er ikke straff og står ikke på attesten. Det finnes ett unntak som må holdes adskilt: en dom på overføring til tvungent psykisk helsevern i en straffesak er en strafferettslig reaksjon, og kan vises. Forskjellen er forklart i artikkelen om tvungent psykisk helsevern og politiattest.
Når du er fornærmet eller vitne
Politiets straffesaksregister inneholder også saker der du er fornærmet eller vitne. Men attesten kan bare vise om du selv er ilagt en reaksjon, eller er siktet eller tiltalt. At du har anmeldt noe, eller forklart deg som vitne, skal ikke komme med.
Det du gjorde før du fylte 15
Den kriminelle lavalderen er 15 år. Du kan ikke straffes for handlinger begått før det, og da finnes det heller ingen reaksjon å anmerke. Retningslinjen minner om at lavalderen var 14 år før 1. januar 1990, slik at eldre reaksjoner for handlinger begått mellom 14 og 15 år kan være registrert.
Utenlandske saker: ikke «aldri», men ofte ikke
En norsk politiattest viser utenlandske reaksjoner bare hvis de er registrert i det norske reaksjonsregisteret. Det forutsetter blant annet at reaksjonen er ilagt i et land Norge har avtale med om å utveksle slike opplysninger, og at norsk politi faktisk har fått melding. Retningslinjen sier rett ut at man ikke kan forvente at attesten omfatter alle reaksjoner ilagt i utlandet. Det er altså verken riktig å si at utenlandske bøter aldri vises, eller at de alltid gjør det.
Aldri på attesten – men ikke nødvendigvis usynlig
At noe ikke skal stå på attesten, betyr at det ikke skal stå på selve dokumentet. Det betyr ikke at opplysningen er borte.
- Politiet har den fortsatt. En henlagt sak kan ligge i straffesaksregisteret. Du kan be om innsyn i politiets registre for å se hva som er registrert om deg.
- Varsling kan skje på andre veier. Retningslinjen punkt 7 sier at forhold som ikke skal på attesten, likevel kan føre til at attestenheten ber lokalt politi vurdere å varsle arbeidsgiveren etter de alminnelige reglene i politiregisterloven kapittel 6. Det er ikke automatikk i dette, men det er en mulighet.
- Du kan bli spurt. Noen søknader, for eksempel til andre land, stiller egne spørsmål om arrestasjoner og dommer. Det følger andre regler enn politiattesten.
Start med formålet: finn attesttypen i formålslisten. Finn deretter ut hvilken reaksjon du faktisk fikk – et forenklet forelegg og et vanlig forelegg er to helt ulike ting. Sammenlign til slutt med tabellene over. Dette er generell informasjon; det er politiet som avgjør hva som anmerkes på akkurat din attest. Vil du se hva som faktisk kan stå der, er oversikten over hva som står på en politiattest motstykket til denne artikkelen.
Ofte stilte spørsmål
Kommer en sak der jeg ble avhørt, men aldri siktet, på politiattesten?
Nei. Saker der du bare har status som mistenkt regnes som anmeldelser, og de kan ikke anmerkes på noen politiattest – heller ikke på en utvidet.
Står et beslag av førerkortet på attesten?
Nei, beslag av førerkort skal aldri anmerkes. Et senere tap av førerett ved forelegg eller dom er noe annet: det vises ikke på ordinær attest, men kan vises på uttømmende. Se også artikkelen om førerkortbeslag og politiattest.
Blir en sak slettet når den ikke lenger vises?
Som regel ikke. Opplysninger faller utenfor tidsfristene for attesttypen, eller de sperres. Sletting skjer blant annet senest fem år etter at personen er død, og for konfliktrådssaker når toårsfristen er ute.
Vises gjeld til staten, for eksempel restskatt?
Ikke som gjeld. En politiattest viser bare straffereaksjoner og straffesaker, ikke pengekrav. Betalingsanmerkninger og inkasso står ikke i reaksjonsregisteret.
Kilder
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.