Anmeldt eller mistenkt – kommer det på politiattesten?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Nei. At du er anmeldt, eller har status som mistenkt i en sak politiet etterforsker, skal aldri stå på en politiattest. Det gjelder alle attesttyper. Kommer saken lenger – til siktelse, tiltale eller et forelegg du ikke har tatt stilling til – kan den vises, men bare hvis attesten er utvidet.

Spørsmålet er vanlig blant folk som har en sak hengende over seg samtidig som de har fått et jobbtilbud. Svaret avhenger av hvor langt saken har kommet og hva slags attest jobben krever. Her går vi gjennom stadiene i en straffesak ett for ett, og ser på hva som skjer ved hvert trinn.

Straffesaken, trinn for trinn

Politiregisterforskriften § 31-1 sier at verserende saker – saker som ikke er endelig avgjort – betyr siktelser, tiltaler og reaksjoner som ikke er rettskraftige. Den sier også at anmeldelser og henlagte saker ikke kan anmerkes på politiattest. Politiets retningslinje (punkt 3) forklarer at med anmeldelser menes saker der søkeren har status som mistenkt. Da ser trappen slik ut:

1. Anmeldt eller mistenkt: Vises aldri, heller ikke på utvidet attest.
2. Siktet: Kan vises på utvidet attest, etter at påtalemyndigheten har vurdert saken.
3. Tiltalt: Kan vises på utvidet attest.
4. Forelegg som ikke er vedtatt: Kan vises på utvidet attest, med fristen for å vedta det.
5. Dom som ikke er rettskraftig eller er anket: Kan vises på utvidet attest.
6. Endelig avgjort: Henleggelse og frifinnelse vises aldri. En rettskraftig reaksjon – dom, vedtatt forelegg, påtaleunnlatelse – følger de vanlige reglene for attesttypen.

Skillet går altså mellom trinn 1 og 2. Det er først når du er siktet at saken i det hele tatt kan komme på en attest.

Utvidet attest – og hvem som krever den

En vanlig ordinær eller uttømmende attest viser bare avgjorte saker. Verserende saker kan bare anmerkes når loven eller forskriften for formålet sier det (politiregisterloven § 41 nr. 2). Da kalles attesten utvidet. En utvidet attest står aldri alene – den er alltid også ordinær, uttømmende eller avgrenset. Les mer om utvidet politiattest.

Den som skal jobbe i en barnehage med en verserende voldssak, må altså regne med at en siktelse kan komme med dersom lovbruddet står på listen. Den som skal bli regnskapsfører med den samme saken, får en ordinær attest der verserende saker ikke hører hjemme. Se mer om barneomsorgsattesten, om politiattest for vektere og om politiattest ved søknad om statsborgerskap.

En siktelse kommer ikke automatisk med

Før en siktelse anmerkes, skal saken legges fram for påtalemyndigheten (politiregisterforskriften § 31-2). Den skal blant annet se på hvor gammel saken er, hvordan den går framover og hvor sannsynlig det er at den blir forfulgt videre. Politiets retningslinje (punkt 3.3.1) nevner eksempler på grunner til å la være: at henleggelse er nær forestående, at du ikke lenger er siktet i saken, eller at det foregår skjult etterforskning.

Beslutter påtalemyndigheten at siktelsen ikke skal med, gjelder det den konkrete attesten. Ved en senere søknad kan vurderingen bli en annen.

Blir siktelsen anmerket, skal attesten kort forklare hva den gjelder, hvilket lovbrudd og når det skal ha skjedd. For en tiltale skal det i tillegg stå hvem som tok ut tiltalen, datoen for den og om saken er berammet (§ 31-3). Et forelegg som ikke er vedtatt, anmerkes med fristen for vedtakelse. En dom som ikke er rettskraftig, anmerkes med opplysning om at den er anket eller påklaget (§ 31-4).

Når saken er over

Henlegges saken, forsvinner den fra spørsmålet. Henleggelser skal aldri anmerkes, uansett grunn. Retningslinjen presiserer at en henleggelse heller ikke skal anmerkes på utvidet attest mens en klage over henleggelsen behandles. Mer om dette i artikkelen om henlagt sak og politiattest.

Blir du frifunnet, skal heller ikke det stå på attesten. Ender saken med en reaksjon, er den ikke lenger verserende. Da gjelder vanlige regler: en dom eller et vedtatt forelegg kan komme med innenfor fristene for attesttypen. Et forenklet forelegg vises aldri.

Noen få ting skal heller ikke med selv om de skjer mens saken pågår. Politiets retningslinje nevner at besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a og beslag av førerkort aldri skal påføres politiattesten. Hele listen står i dette kommer aldri på politiattesten.

Kan arbeidsgiveren få vite om saken likevel?

Politiattesten er ikke den eneste veien opplysninger kan gå. Tre ting er verdt å kjenne til:

• Varsel fra lokalt politi: Politiets retningslinje (punkt 7) sier at vandelsenheten kan be lokalt politi vurdere å varsle den som har krevd attesten, dersom forhold som ikke skal på attesten likevel reiser spørsmål om skikkethet. Det er politidistriktet som vurderer om vilkårene er oppfylt.
• Vektere: Vaktvirksomhetsloven § 8 pålegger politiet å varsle vaktforetaket om ansatte i vakttjeneste som er under etterforskning for alvorlige straffbare forhold eller forhold som har betydning for tilliten i arbeidet, så langt det kan skje uten å skade etterforskningen.
• Fornyet vandelskontroll: En arbeidsgiver som allerede har mottatt attest fra deg, kan i noen tilfeller be om nye opplysninger hvis de har fått informasjon som gir grunn til å tro at det finnes noe nytt. Det kan bare utleveres opplysninger av samme slag som den opprinnelige attesten kunne vise. Se fornyet vandelskontroll.

Hva mottakeren gjør med en anmerket siktelse, er deres vurdering. Politiet avgjør bare hva som skal stå på attesten. Opplæringslova § 17-11 sier for eksempel uttrykkelig at en verserende sak skal vurderes konkret. Alt her er generell informasjon om regelverket.

Anmeldt av deg, ikke mot deg

Straffesaksregisteret inneholder også saker der du er fornærmet eller vitne. Det har ingen betydning for politiattesten. Attesten viser bare reaksjoner mot deg og – på utvidet attest – verserende saker der du er siktet eller tiltalt. At du har anmeldt noen, eller vitnet i en sak, kommer ikke med.

Skal du til USA, er det verdt å vite at ESTA-skjemaet spør om arrestasjoner og domfellelser for visse lovbrudd. Det er et annet spørsmål enn hva som står på den norske politiattesten – se ESTA og straffesaker.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.