En ordinær politiattest viser bare noen bestemte straffereaksjoner, og bare i en begrenset periode. Hovedregelen er at en dom eller et forelegg vises i tre år. Ubetinget fengsel i mer enn seks måneder, forvaring og noen andre alvorlige reaksjoner vises i ti år fra du ble løslatt eller reaksjonen var over. Det som ikke står på listen i politiregisterloven § 40, kommer ikke med i det hele tatt.
Ordinær attest er den attesttypen loven bruker når ingenting annet er sagt. Står det ikke i lov eller forskrift at attesten skal være uttømmende, utvidet eller avgrenset, skal politiet utstede en ordinær attest. Det gjør den til utgangspunktet du kan måle de andre typene mot – og det er grunnen til at mange som har en gammel bot eller dom, får en attest med «intet å bemerke» når de søker en jobb med krav om ordinær attest.
Hvem ber om en ordinær attest?
Politiets formålsliste (oppdatert 23. april 2026) har 164 formål. Av dem er 55 merket «Ordinær», og ytterligere fem «Ordinær og utvidet». Du finner dem først og fremst der jobben handler om penger, tillit i næringslivet eller offentlige tillatelser:
- finans, forsikring og verdipapir, for eksempel forsikringsmegler, forsikringsagent og ledelsen i et verdipapirforetak (verdipapirhandelloven § 9-10 sier rett ut at de «skal fremlegge ordinær politiattest etter politiregisterloven § 40»)
- revisor og regnskapsfører
- trafikklærer og transportløyve
- pengespill, eksplosiver og bergsprenging
- attest til bruk i utlandet der landet bare krever en ordinær attest
Advokatbevilling og advokatfullmektig er eksempler på formål der attesten er «ordinær og utvidet». Da gjelder tidsfristene i denne artikkelen, men attesten kan i tillegg vise saker som ikke er avgjort ennå. Se tabellen over alle godkjente formål for å finne ditt, eller les mer om politiattest i finans og forsikring og politiattest for taxi og transportløyve.
Jobber du med barn, i helse og omsorg, i politiet eller som vekter, gjelder andre regler. Der brukes barneomsorgsattest, avgrenset eller uttømmende attest. Hvordan typene skiller seg fra hverandre, står i oversikten over typer politiattest.
Dette kan stå på en ordinær attest
Politiregisterloven § 40 nr. 2 har en lukket liste. En ordinær attest skal vise:
- Fengsel
- Dom på betinget og ubetinget fengsel
- Forvaring og sikring
- Dom på forvaring, eventuelt sikring
- Samfunnsstraff
- Dom på samfunnsstraff, eventuelt samfunnstjeneste
- Ungdomsstraff
- Dom på ungdomsstraff
- Rettighetstap
- Dom på rettighetstap, for eksempel tap av retten til å sitte i et styre
- Bot
- Bare for lovbrudd der den øvre strafferammen er fengsel i mer enn seks måneder
- Tvang
- Dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg
Legg merke til hvor streng bot-regelen er. Det er ikke størrelsen på boten som avgjør, men hvor strengt lovbruddet kunne vært straffet. Et brudd på vegtrafikkloven § 31 første ledd kan straffes med fengsel inntil ett år, så en vedtatt bot for det kan komme med. En bot for et lovbrudd med strafferamme på inntil seks måneder kommer ikke med, uansett beløp. Hvorfor terskelen er lagt der, forklarer vi i artikkelen om strafferamme og politiattest.
Dette holdes utenfor
Like viktig er listen over det en ordinær attest ikke skal vise (§ 40 nr. 3):
- påtaleunnlatelse
- bot for lovbrudd med strafferamme på inntil seks måneders fengsel
- forenklet forelegg
- overføring til konfliktråd
- dom med straffutmålingsfrafall
- betinget dom der fastsetting av straff utstår (en dom uten fastsatt straff)
- tap av førerett og tap av kjøreseddel
- inndragning
Mange blir overrasket over at påtaleunnlatelse står her. Det er en strafferettslig reaksjon, selv om saken ikke endte med straff – men den vises altså ikke på ordinær attest. Den kan derimot vises på en uttømmende attest. Henlagte saker, anmeldelser og status som mistenkt vises ikke på noen politiattest i det hele tatt.
Én finesse: Får du flere reaksjoner i samme sak, for eksempel en bot som skal med og en inndragning som ikke skal det, kan attesten angi den samlede reaksjonen (§ 40 nr. 4).
Fristene i én tabell
Det som står på listen over, vises ikke for alltid. Fristene står i § 40 nr. 5 til 7, og politiet har samlet dem i en tabell på politiet.no. Her er de, med datoen fristen regnes fra:
| Reaksjon | Hvor lenge den vises | Regnes fra |
|---|---|---|
| Bot (forelegg eller dom) for lovbrudd med strafferamme over 6 måneder | 3 år | Datoen boten ble vedtatt eller dommen avsagt |
| Betinget fengsel | 3 år | Domsdatoen |
| Ubetinget fengsel i 6 måneder eller mindre | 3 år | Domsdatoen |
| Ubetinget fengsel over 6 måneder | 10 år | Løslatelsen |
| Forvaring eller sikring | 10 år | Løslatelsen |
| Samfunnsstraff, subsidiær fengsel 6 måneder eller mindre | 3 år | Domsdatoen |
| Samfunnsstraff, subsidiær fengsel over 6 måneder | 10 år | Datoen samfunnsstraffen var gjennomført |
| Tidsbegrenset rettighetstap | 10 år | Datoen rettighetstapet opphørte |
| Varig rettighetstap | Alltid | – |
| Tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg | 10 år | Datoen reaksjonen opphørte |
Et par ting er verdt å se nøye på. For de alvorlige reaksjonene starter ikke klokka ved dommen, men når du slipper ut eller reaksjonen er over. Sitter du fortsatt inne, eller er rettighetstapet ikke over ennå, vises dommen – loven sier at løslatelsen eller opphøret må ligge mindre enn ti år tilbake. For samfunnsstraff er det lengden på den subsidiære fengselsstraffen – den du må sone hvis du ikke gjennomfører samfunnsstraffen – som avgjør om fristen er tre eller ti år, ikke antall timer.
Når alvorlige dommer drar hverandre med
§ 40 nr. 8 er regelen som overrasker flest. Har du flere dommer på ubetinget fengsel i seks måneder eller mer, sikring, forvaring, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg, skal alle dommene med så lenge én av dem fortsatt skal vises etter tiårsfristen. En gammel dom som for lengst har «gått ut», kommer altså tilbake på attesten hvis du får en ny, alvorlig dom.
Regelen gjelder ikke alle reaksjonene med tiårsfrist. Politiets retningslinje (punkt 3.1.2) sier uttrykkelig at samfunnsstraff med lang subsidiær fengselsstraff og rettighetstap ikke omfattes. De vises på vanlig måte, hver for seg. Politiet.no beskriver regelen slik at den gjelder dommer med en tidsperiode på ti år eller mer.
Regneeksempler med årstall
Eksemplene er oppdiktede, men regnet ut etter lovteksten. Datoen som teller, er alltid datoen politiattesten utstedes – ikke datoen du søker.
Boten fra 2024
Maria har fått jobbtilbud som forsikringsmegler. I mars 2024 vedtok hun et forelegg for brudd på vegtrafikkloven § 31 første ledd. Strafferammen er ett år, så boten hører hjemme på en ordinær attest. Får hun attesten i oktober 2026, er det bare to og et halvt år siden boten ble vedtatt, og den vises. Hadde jobbtilbudet kommet i april 2027, ville det gått mer enn tre år, og attesten skulle ikke vist boten.
Kort fengselsstraff fra 2022
Jonas ble dømt til fire måneders ubetinget fengsel i mai 2022. Fire måneder er ikke over seks, så fristen er tre år fra domsdatoen – ikke fra løslatelsen. Fra mai 2025 skal dommen ikke lenger stå på en ordinær attest.
Lengre fengselsstraff
Ahmed ble dømt til ti måneders fengsel og løslatt i februar 2018. Her regnes fristen fra løslatelsen: dommen vises på ordinær attest fram til februar 2028, selv om selve dommen falt enda tidligere.
To dommer som henger sammen
Lise ble løslatt etter en dom på fjorten måneders fengsel i 2011. Alene ville den dommen falt bort fra ordinær attest i 2021. I 2023 ble hun løslatt etter en ny dom på åtte måneder. Den nye dommen skal vises til 2033 – og etter § 40 nr. 8 skal den gamle dommen fra 2011 da også med, hele veien til 2033.
Lovbruddet ble begått før du fylte 18
Sander var 16 år da han kjørte bil uten førerkort i juni 2025. Han vedtok en bot for brudd på vegtrafikkloven i september 2025. For unge lovbrytere regnes fristen for bot og betinget fengsel fra gjerningsdagen, og den er to år, ikke tre (§ 40 nr. 6). Boten skal derfor ikke stå på en ordinær attest som utstedes etter juni 2027 – selv om det da bare er gått knapt to år siden han vedtok den.
Regnestykket står og faller på riktige datoer: vedtaksdatoen for forelegget, domsdatoen, løslatelsesdatoen eller gjerningsdatoen. Er du usikker, kan du be om innsyn i hva som er registrert om deg i reaksjonsregisteret. Opplysningene gis som hovedregel muntlig ved oppmøte hos ditt lokale politidistrikt. Slik går du fram: innsyn i politiregisteret.
Unge lovbrytere har kortere frister
For lovbrudd begått før du fylte 18 år, gjelder egne frister på ordinær attest (§ 40 nr. 6), og alle regnes fra gjerningstidspunktet:
- betinget fengsel eller bot: 2 år
- ungdomsstraff eller samfunnsstraff med subsidiær fengselsstraff på inntil 6 måneder: 2 år
- ungdomsstraff eller samfunnsstraff med subsidiær fengselsstraff over 6 måneder: 5 år
Reaksjoner som ikke er nevnt her, følger de vanlige reglene. Politiets retningslinje (punkt 3.1.1) gir et eksempel: dom på ubetinget fengsel over seks måneder vises i ti år fra løslatelsen, også om lovbruddet ble begått før fylte 18.
Ordinær er ikke det samme som uttømmende
Den store forskjellen er tidsfristene. På en uttømmende politiattest gjelder ikke fristene i § 40. Der vises en bot som utgangspunkt i 15 år, og alvorligere reaksjoner i 20 år eller for alltid, avhengig av strafferammen. Uttømmende attest viser dessuten reaksjoner som ordinær attest holder utenfor, som påtaleunnlatelse.
Den andre forskjellen er verserende saker. En ordinær attest viser bare avgjorte saker – med mindre formålet er «ordinær og utvidet». Da kan attesten også vise siktelser, tiltaler, forelegg som ikke er vedtatt og dommer som ikke er rettskraftige. Det kan du lese mer om i artikkelen om utvidet politiattest.
Politiet avgjør hva som skal stå på attesten ut fra reglene, og dette er generell informasjon – ikke en vurdering av din sak. Om en anmerkning har betydning for jobben, er det mottakeren av attesten som vurderer. I helt spesielle tilfeller kan Politidirektoratet beslutte at færre opplysninger skal anmerkes (politiregisterloven § 42), men terskelen er høy.
Slik ser en ordinær attest ut
Har du ingen reaksjoner som skal med, står det på attesten at det om deg er «intet å bemerke». Det betyr ikke at rullebladet ditt er tomt – bare at ingenting skal vises for dette formålet. En eldre bot som har passert treårsfristen, kan for eksempel fortsatt ligge i reaksjonsregisteret.
Har du en anmerkning, står det hva slags lovbrudd det gjelder, hvilken reaksjon du fikk, hvem som ila den, og datoen for dom eller forelegg – ofte også datoen for vedtakelse eller løslatelse. Detaljene om akkurat bøter finner du i artikkelen hvor lenge står en bot på politiattesten, og fartsbøter har fått sin egen gjennomgang: kommer fartsbot på politiattesten. Vil du se fristene for hver type dom side om side for alle attesttypene, les hvor lenge en dom står på politiattesten.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg velge å få en ordinær attest i stedet for en uttømmende?
Nei. Det er hjemmelen for formålet som bestemmer attesttypen, ikke du eller arbeidsgiveren. Krever loven uttømmende attest, er det det politiet utsteder.
Vises en bot på ordinær attest selv om jeg har betalt den?
Ja, hvis lovbruddet har strafferamme over seks måneder og det er mindre enn tre år siden boten ble vedtatt. Om boten er betalt, spiller ingen rolle for fristen.
Blir en gammel dom slettet når den ikke lenger vises?
Nei. Den faller bare utenfor fristen for ordinær attest. Den ligger fortsatt i reaksjonsregisteret og kan vises på en uttømmende attest til den eventuelt sperres etter 15 eller 20 år.
Hvorfor vises en dom fra 2011 på attesten min i 2026?
Den vanligste grunnen er regelen i § 40 nr. 8: har du flere alvorlige dommer, og én av dem fortsatt skal vises, tas alle med. En annen grunn kan være at du ble løslatt mye senere enn dommen falt, slik at tiårsfristen løper fra løslatelsen.
Kilder
- politiregisterloven § 40
- politiregisterforskriften § 29-1
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 3.1 og 4.1 (politiet.no)
- Formål til søknad om politiattest, oppdatert 23.04.2026 (politiet.no)
- verdipapirhandelloven § 9-10
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.