En avgrenset politiattest viser bare bestemte lovbrudd – de som loven for akkurat din jobb, ditt verv eller studium har pekt ut. Et lovbrudd som ikke står på den listen, kommer ikke med, uansett hvor nytt det er. Barneomsorgsattesten er den mest kjente avgrensede attesten, men også helse- og omsorgssektoren, skolen og en rekke bevillinger bruker egne lister.
Det som gjør avgrensede attester litt krevende å forstå, er at de sjelden er «rene». Listen over lovbrudd forteller hva som kan vises. Men hvor lenge det vises, og om saker som ikke er avgjort ennå kommer med, styres av reglene for de andre attesttypene. En avgrenset attest er derfor nesten alltid en blanding.
To spørsmål politiet stiller
Når politiet skal utstede en avgrenset attest, må de svare på to ting for hver reaksjon du har i reaksjonsregisteret:
- Står lovbruddet på listen? Hjemmelen for formålet – for eksempel en paragraf i barnehageloven eller helse- og omsorgstjenesteloven – nevner bestemte straffebud. Er ditt lovbrudd ikke blant dem, stopper det her.
- Hvilke tidsregler gjelder for dette lovbruddet? Hjemmelen sier om lovbruddet skal anmerkes etter reglene for ordinær politiattest (med frister på tre og ti år) eller etter reglene for uttømmende politiattest (uten de fristene).
I tillegg kommer et tredje spørsmål: skal attesten også vise verserende saker – siktelser, tiltaler og avgjørelser som ikke er rettskraftige? Det er det som gjør en attest utvidet. Mange avgrensede attester er det.
Utgangspunktet står i politiregisterforskriften § 29-4: En avgrenset attest skal utstedes som ordinær, med mindre hjemmelen uttrykkelig sier at den skal være uttømmende. Politiets retningslinje (punkt 3.4) legger til at hjemmelen også kan begrense hvilke reaksjoner som vises, for eksempel bare dommer og bøter.
Tre avgrensede attester side om side
Den beste måten å forstå ordningen på er å sammenligne. Tabellen bygger på lovtekstene slik de står på Lovdata.
| Barneomsorgsattest (politiregisterloven § 39) | Skole og SFO (opplæringslova § 17-11) | Kommunal helse og omsorg (helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4) | |
|---|---|---|---|
| Hvilke lovbrudd | En fast liste med seksual-, volds-, rus- og ranslovbrudd | Listen i § 39 pluss flere straffebud, blant annet straffeloven §§ 251–256, 263, 264, 272, 273, 284 og 285 | En lengre liste, som også omfatter blant annet straffeloven §§ 271, 321 og 322 |
| Uttømmende tidsregler | For en del av straffebudene | For straffebudene fra § 39 som skal anmerkes slik | For en del av straffebudene |
| Ordinære tidsregler | For resten | For de ekstra straffebudene | For resten |
| Siktelse og tiltale | Ja | Ja, via § 39 | Ja |
| Påtaleunnlatelse og konfliktråd | Nei | Nei, via § 39 | Loven nevner bare siktelse, tiltale, forelegg og dom |
| Hvor gammel attesten kan være | Ingen regel i § 39 | Ingen regel i § 17-11 | Ikke eldre enn tre måneder |
I barneomsorgsattesten er skillet slik: Straffeloven §§ 275, 291, 293–296, 299, 301–306, 310–312 og 314 anmerkes etter de uttømmende reglene. Straffeloven §§ 231, 232, 257, 258, 274, 282, 283, 309, 327 og 328 anmerkes etter de ordinære. I tillegg nevner § 39 en rekke bestemmelser i den gamle straffeloven fra 1902, fordelt på de samme to gruppene. Politiets retningslinje beskriver resultatet som en attest som er «avgrenset og utvidet, delvis ordinær og delvis uttømmende». Mer om den finner du i artikkelen om barneomsorgsattest.
Et regneeksempel: samme dom, tre ulike svar
Tenk deg Emma (oppdiktet), som ble dømt til betinget fengsel for tyveri etter straffeloven § 321 i januar 2025. I 2026 får hun tre ulike tilbud om sommerjobb:
- Barnehageassistent: Barnehageloven § 30 krever barneomsorgsattest. § 321 står ikke på listen i politiregisterloven § 39, så dommen skal ikke vises.
- Assistent i SFO: Opplæringslova § 17-11 bruker § 39-listen pluss noen ekstra straffebud. § 321 er ikke blant dem heller, så dommen skal ikke vises her.
- Sommervikar i hjemmetjenesten: Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4 nevner § 321, og sier at den skal anmerkes etter reglene for ordinær attest. Betinget fengsel vises i tre år fra dommen, altså fram til januar 2028. Her skal dommen vises.
Eksemplet viser hvorfor «har du en ren attest?» er et spørsmål uten mening før du vet hvilket formål det gjelder. Tre attester for samme person kan se helt forskjellige ut. Det er politiet som avgjør hva som skal med i hvert enkelt tilfelle – dette er generell informasjon.
Når én dom gjelder flere lovbrudd
Ofte omfatter en dom eller et forelegg flere forhold på en gang. Hva skjer når bare noen av dem står på listen? Politiets retningslinje (punkt 4.3) svarer: Reaksjonen anmerkes med de lovbruddene som hører hjemme på attesten, og med en setning om at reaksjonen også omfatter lovbrudd som ikke skal påføres denne politiattesten. Hva de andre lovbruddene var, står ikke.
Samme løsning brukes når en felles reaksjon gjelder lovbrudd du begikk både før og etter at du fylte 18. Lovbruddene fra før 18 kan falle ut etter de særlige reglene for unge lovbrytere, mens de senere kommer med.
At et lovbrudd ikke står på listen, betyr at det ikke skal på attesten. Men politiets retningslinje (punkt 7) sier at vandelsenheten i Vardø kan be lokalt politi vurdere å varsle den som krever attesten, dersom forhold som ikke skal anmerkes likevel reiser spørsmål om skikkethet for et tillits- eller ansvarsforhold. Det er politidistriktet som vurderer om vilkårene for det er oppfylt.
Hvor du møter avgrensede attester
I politiets formålsliste kalles typen «Begrenset», mens politiet.no bruker ordet «avgrenset» – det er det samme. Listen (oppdatert 23. april 2026) har 21 formål merket «Begrenset», og i tillegg 39 merket «Barneomsorgsattest», som også er en avgrenset attest. Blant de «begrensede» finner du:
- offentlig skole og privatskole, og lærerstudenter i praksis
- kommunale helse- og omsorgstjenester, og studenter i praksis der
- spesialisthelse- og tannhelsetjenester til personer med utviklingshemming (helsepersonelloven § 20 a annet ledd, der alle de oppramsede lovbruddene anmerkes etter uttømmende regler)
- apotek, farmasøytisk industri og legemiddelgrossister (legemiddelloven § 30 a)
- eiendomsmegling og inkasso
- Norges Bank, posttjenester og tobakksbevillinger
- verger og representanter for enslige mindreårige asylsøkere
Hvilke lovbrudd som står på listen for hvert av disse formålene, må du lese i den enkelte hjemmelen. Du finner hjemmelen for ditt formål i oversikten over godkjente formål. Egne artikler går gjennom politiattest i helse og omsorg, skole og SFO og eiendomsmeglere og inkasso.
Hva mottakeren gjør med anmerkningen
Politiet vurderer bare hva som skal stå på attesten. Om du er skikket, avgjør den som krever attesten. For noen formål har loven likevel trukket en skarp grense. Barnehageloven § 30 og opplæringslova § 17-11 sier at personer som er dømt for (eller i skolens tilfelle har vedtatt forelegg for) seksuelle overgrep mot mindreårige, ikke skal ansettes. Andre anmerkninger skal vurderes konkret. Opplæringslova sier uttrykkelig at også en verserende sak skal vurderes konkret. Slik tenker arbeidsgivere rundt dette: anmerkning på politiattesten – arbeidsgivers vurdering.
Det er formålet arbeidsgiveren krysser av for i bekreftelsen, som avgjør hvilken liste politiet bruker. Står det feil formål, kan du få en attest med feil innhold – eller et avslag. Stemmer ikke formålet med jobben du faktisk skal gjøre, be arbeidsgiveren rette bekreftelsen før du søker.
Ofte stilte spørsmål
Er en avgrenset attest mildere enn en ordinær?
Ikke nødvendigvis. Den viser færre typer lovbrudd, men for de lovbruddene som står på listen, kan uttømmende regler gjelde. Da kan en gammel dom vises lenge etter at den ville falt bort fra en ordinær attest.
Kan arbeidsgiveren velge hvilke lovbrudd attesten skal vise?
Nei. Listen står i loven eller forskriften som gir hjemmel for å kreve attest. Arbeidsgiveren kan bare velge riktig formål i bekreftelsen.
Hvorfor står det at reaksjonen også omfatter andre lovbrudd?
Fordi dommen eller forelegget gjaldt flere forhold, og bare noen av dem skal vises på denne attesten. De andre nevnes ikke.
Kilder
- politiregisterforskriften § 29-4
- politiregisterloven § 39
- helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4
- opplæringslova § 17-11
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 3.4, 4.3 og 7 (politiet.no)
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.