Kan jeg få politiattest bare for å se hva som står om meg?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Nei. Du kan ikke bestille en politiattest bare fordi du lurer på hva som står om deg. Politiet utsteder attest bare når en lov eller forskrift krever den, og når du har fått tilbud om en konkret jobb, et verv eller en studieplass. Men du har en lovfestet rett til å få vite hva som er registrert i ditt eget rulleblad. Det kalles innsyn, og du får det ved å møte opp hos politiet der du bor.

Mange som stiller dette spørsmålet, har en konkret grunn til å være usikre. Kanskje fikk du en bot som tjueåring og lurer på om den fortsatt henger igjen. Kanskje vurderer du å søke lærerutdanning og vil vite om noe kan stå i veien før du bruker tre år på det. Innsyn er den veien som faktisk fungerer. Nedenfor forklarer vi hvorfor politiattesten er stengt for nysgjerrighet, hvordan du går frem for å få innsyn, og hvordan du bruker det du får vite til å regne ut hva en fremtidig attest ville vist.

Hvorfor politiet sier nei til en attest «på meg selv»

Politiregisterforskriften § 36-1 setter tre vilkår som alle må være oppfylt. Du må oppfylle vilkårene i en lov eller forskrift som hjemler krav om politiattest. Du må identifisere deg med gyldig legitimasjon. Og du må ha fått tilbud om, eller være innstilt til, en konkret stilling, aktivitet eller funksjon – eller være pålagt å legge frem attest ved et annet tidspunkt etter lov eller forskrift.

Politiet sier det kort på sine egne sider: «Politiattest utstedes ikke på generelt grunnlag.» Mangler hjemmelen, avslås søknaden. Det holder heller ikke at du har søkt en jobb. Politiets retningslinje sier at du må ha fått tilbud eller være innstilt, med mindre hjemmelen klart sier noe annet.

Det ligger også i selve ordningen. Politiregisterloven § 36 beskriver politiattesten som et dokument som utstedes «til bruk i mottakers interesse». Attesten er laget for at en barnehage, et vaktselskap eller en finansinstitusjon skal kunne vurdere deg til en bestemt oppgave. Den er ikke laget som en kopi av rullebladet til eget bruk.

Attest og innsyn er to forskjellige ting

Ordene blandes ofte, men det er to ulike ordninger med ulike regler. Politiet skriver selv at en politiattest ikke er en ren utskrift av rullebladet ditt. Rullebladet er det folk flest kaller reaksjonsregisteret, og det er der opplysninger om straff og andre reaksjoner på lovbrudd lagres. Kripos har ansvaret for registeret.

Den siste raden er viktig å forstå. Innsyn gir deg kunnskap, ikke et papir. Du får opplysningene fortalt, og forskriften sier at de skal gis muntlig med mindre det foreligger særskilte forhold. Det er altså ikke noe du kan vise frem til andre. Det er heller ikke meningen: en arbeidsgiver som ikke har lov til å kreve politiattest, kan heller ikke be deg om en erklæring om at du ikke har noe registrert, ifølge Datatilsynet. Les mer om hva du kan gjøre hvis en arbeidsgiver krever politiattest uten lovhjemmel.

Forskjellen på de to begrepene har vi skrevet mer om i artikkelen rulleblad og politiattest.

Slik ber du om innsyn i rullebladet, trinn for trinn

Retten til innsyn står i politiregisterloven § 49: utenfor en konkret straffesak har du rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om deg selv. For reaksjonsregisteret er reglen ekstra tydelig. Politiregisterforskriften § 44-9 sier at begjæringen alltid skal etterkommes.

1. Vit hvilket register du spør om. Er det straff og andre reaksjoner du lurer på – bøter, dommer, påtaleunnlatelser, konfliktråd – er det reaksjonsregisteret, altså rullebladet. Lurer du på en anmeldelse eller en sak der du var mistenkt, vitne eller fornærmet, er det straffesaksregisteret, og da gjelder en annen fremgangsmåte (se lenger ned).
2. Finn ut hvordan ditt politidistrikt tar imot. Politiet oppgir at opplysninger fra reaksjonsregisteret som hovedregel gis muntlig ved oppmøte hos ditt lokale politidistrikt. Vi har ikke funnet en felles beskrivelse av åpningstider eller timebestilling, så ring gjerne politiets sentralbord på 02800 og spør hvor du skal møte.
3. Ta med gyldig legitimasjon. Den som ber om innsyn, må identifisere seg. Forskriften viser til de samme legitimasjonsreglene som gjelder når du søker politiattest.
4. Si tydelig hva du ber om. Begjæringen må angi hvilket register den gjelder. Å si «jeg ber om innsyn i reaksjonsregisteret om meg selv» er nok.
5. Noter underveis. Siden du som hovedregel får opplysningene muntlig, er det lurt å ha med penn og papir. Skriv ned type reaksjon, dato og hvilket lovbrudd den gjaldt. Det er nettopp disse tre opplysningene du trenger for å regne ut hva en attest ville vist.
6. Vurder andre adresser om det passer bedre. Etter forskriften kan innsynsbegjæringen også fremsettes for Kripos, som er behandlingsansvarlig for registeret, eller for myndigheten som besluttet registreringen.

Vil du lese mer om alle politiets registre, svarfrister og klageadgang, har vi en egen guide til innsyn i politiregisteret.

Fra rulleblad til attest: hva ville faktisk blitt vist?

Her ligger den egentlige nytten av innsynet. Rullebladet kan inneholde mer enn en attest noen gang vil vise. Hva som kommer med, avhenger av attesttypen, og attesttypen avhenger av formålet. Du kan derfor gjøre regnestykket selv i tre steg:

1. Finn formålet ditt. Slå opp yrket, vervet eller studiet i vår tabell over godkjente formål for politiattest. Der står det hvilken attesttype hjemmelen krever.
2. Finn reglene for attesttypen. En ordinær politiattest har korte frister, en uttømmende har lange, og en barneomsorgsattest viser bare bestemte lovbrudd.
3. Legg inn dine egne datoer. Sammenlign datoen for reaksjonen med fristene.

Et eksempel gjør det tydeligere. Tenk deg at Sara fikk et forelegg på bot for en trafikkovertredelse etter vegtrafikkloven § 31 første ledd, vedtatt i mars 2024, da hun var 24 år. Den bestemmelsen har en strafferamme på fengsel inntil ett år, altså over seks måneder. I 2026 får hun tilbud om tre ulike ting:

Eksemplet er forenklet. Har du flere reaksjoner, verserende saker eller lovbrudd fra før du fylte 18, gjelder egne regler som kan forlenge eller forkorte fristene. Det er politiet som avgjør hva som skal på attesten, og det er mottakeren som vurderer hva en eventuell anmerkning betyr for deg. Det vi skriver her, er generell informasjon om reglene, ikke en vurdering av din sak.

Er attest til bruk i utlandet en snarvei?

Noen har hørt at man kan krysse av for et utlandsformål og slik få en attest uten arbeidsgiver. Det stemmer ikke. Politiregisterloven § 38 åpner for attest når du trenger den for innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet land. Men forskriften § 33-2 sier at du må «godtgjøre behovet» for vandelskontrollen. Et reelt utlandsformål er et formål med hjemmel. Nysgjerrighet er det ikke. Trenger du faktisk attest til et annet land, finner du det du trenger i artikkelen om politiattest til bruk i utlandet.

Har du et formål, får du se attesten før noen andre

Har du fått tilbud om en jobb eller et verv som krever politiattest, er situasjonen en helt annen. Da søker du på vanlig måte, og politiregisterloven § 44 sier at attesten sendes til den som har begjært den – altså deg. Den kommer i den digitale postkassen din eller i posten, ikke til arbeidsgiveren. Du leser den før du leverer den. Hele fremgangsmåten står i guiden slik søker du om politiattest.

Har du hatt en attest tidligere, kan politiet gi deg en kopi av den. Husk bare at en kopi viser hva som sto på attesten den gangen den ble utstedt, ikke hva en ny attest ville vist i dag. Mer om dette finner du i artikkelen om kopi av politiattest.

Når du er under 18

Mange unge lurer på det samme, og vi har en egen, eldre artikkel om innsyn når du er under 18 år. Det korte svaret er at reglene om innsyn vi har gått gjennom, ikke har noen egen aldersgrense. Retten til å få vite hva som er registrert om deg selv gjelder generelt. Vi har ikke funnet egne regler for hvordan mindreårige skal gå frem, så spør politidistriktet ditt hvis du er usikker. Skal du søke attest til en sommerjobb eller et trenerverv, står det du trenger i artikkelen om politiattest når du er under 18 år.

Anmeldelser og henlagte saker ligger et annet sted

Rullebladet inneholder straff og andre reaksjoner. En anmeldelse, en sak der du var mistenkt, eller en sak som ble henlagt, er ikke en reaksjon. Slike opplysninger ligger i straffesaksregisteret. Innsyn der søker du skriftlig, per post, med politiets skjema «Begjæring om innsyn i politiets sentrale registre». Du må beskrive forholdet nærmere, og politiet skal svare innen 30 dager.

For politiattesten er dette uansett betryggende: henlagte saker og anmeldelser der du har status som mistenkt, skal aldri stå på en politiattest. Les mer om henlagte saker og politiattest.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.