«Rulleblad» er det vanlige ordet for opplysningene i politiets reaksjonsregister – en oversikt over straffer og andre reaksjoner du har fått for lovbrudd. En politiattest er noe annet: et dokument som utstedes for ett bestemt formål, og som bare tar med det reglene for den attesttypen tillater. Rullebladet ditt kan derfor inneholde mer enn attesten viser, og samme person kan få attester med helt forskjellig innhold.
Forskjellen har praktisk betydning. Den forklarer hvorfor du kan få en attest med «intet å bemerke» selv om du vet at du har en gammel bot, og hvorfor du ikke kan bestille en politiattest bare for å se hva som står om deg.
«Rulleblad» er ikke et ord i loven
Politiregisterloven og -forskriften bruker ikke ordet rulleblad. Registeret heter reaksjonsregisteret, og det er regulert i politiregisterforskriften kapittel 44. Politiet bruker selv ordet i anførselstegn når de forklarer hvordan du får innsyn i reaksjonsregisteret, nettopp fordi det er det folk flest kaller det.
- Offisielt navn
- Reaksjonsregisteret
- Hvem har ansvaret
- Kripos er behandlingsansvarlig
- Hva det brukes til
- Forebygging, straffeforfølgning og som grunnlag for vandelskontroll, blant annet politiattester
- Hva det ikke er
- En oversikt over gjeld, inkasso eller betalingsanmerkninger – det er ikke straff
Hva som ligger i reaksjonsregisteret
Politiregisterforskriften § 44-4 lister opp hva som skal registreres. Kort fortalt er det straffer og andre reaksjoner som følge av lovbrudd:
- dommer på fengsel, forvaring, samfunnsstraff og ungdomsstraff
- bøter, både ved dom og ved vedtatt forelegg
- rettighetstap, tap av førerett og inndragning
- påtaleunnlatelse og overføring til konfliktråd i straffesaker
- overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg
- opplysninger om gjennomføringen, som løslatelse og endringer i avgjørelsen
Forenklede forelegg registreres ikke, ifølge politiets retningslinje. Reaksjoner fra utlandet kommer bare inn når de er ilagt en norsk statsborger eller en som bor eller jobber i Norge, i et land Norge har avtale med, og norsk politi faktisk har fått melding. Du kan derfor ikke regne med at alt fra utlandet står der.
To registre som ofte blandes
Politiattester utstedes på grunnlag av to registre. Det er lett å tro at alt havner i «rullebladet», men anmeldelser og saker der du er vitne ligger et annet sted:
| Reaksjonsregisteret («rulleblad») | Straffesaksregisteret | |
|---|---|---|
| Innhold | Ilagte straffer og andre reaksjoner | Anmeldelser og oppfølging av straffesaker, også der du er fornærmet eller vitne |
| Brukes på attest til | Avgjorte reaksjoner | Siktelser og tiltaler på utvidet attest |
| Innsyn | Muntlig, ved oppmøte hos lokalt politidistrikt | Skriftlig begjæring med politiets skjema, svar innen 30 dager |
At du er anmeldt eller mistenkt, står aldri på en politiattest. Heller ikke henlagte saker. Les mer i artikkelen om anmeldelser og politiattest.
Fra register til attest: filtrene i Vardø
Søknadene behandles av Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø. Ut fra regelverket går opplysningene gjennom flere filtre før de havner på attesten din:
- Formålet avgjør attesttypen. Stillingen eller vervet må ha hjemmel i lov eller forskrift, og hjemmelen sier om attesten skal være ordinær, uttømmende, avgrenset eller utvidet. Står det ingenting om type, blir det ordinær attest.
- Attesttypen avgjør hvilke reaksjoner som tas med. En ordinær attest viser for eksempel ikke påtaleunnlatelse eller bøter for lovbrudd med lav strafferamme. En barneomsorgsattest viser bare bestemte lovbrudd.
- Tidsfristene siler ut gamle saker. På ordinær attest vises mange reaksjoner bare i tre år. Sperrede opplysninger – bøter etter 15 år, andre reaksjoner for mindre alvorlige lovbrudd etter 20 år – brukes ikke på noen attest.
- Verserende saker bare når hjemmelen sier det. Siktelser og tiltaler kommer bare på utvidet attest, og en siktelse legges først fram for påtalemyndigheten, som vurderer om den skal med.
Det som er igjen etter filtrene, står på attesten. Er ingenting igjen, står det at det om deg er «intet å bemerke». Mer om enheten i Vardø finner du i artikkelen om Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, og om de ulike typene i oversikten over typer politiattest.
Samme rulleblad, fire ulike attester
Et tenkt eksempel viser hvordan filtrene virker. Kari er født i 1990. Dette er registrert om henne:
- en bot for brudd på vegtrafikkloven § 31 første ledd, vedtatt i 2012
- en påtaleunnlatelse for tyveri, straffeloven § 321, i 2019
- en ny bot for brudd på vegtrafikkloven § 31 første ledd, vedtatt i 2024
I 2025 fikk hun også et forenklet forelegg for å kjøre for fort. Det er ikke registrert i reaksjonsregisteret. I 2026 er hun siktet i en ny tyverisak som ikke er avgjort. Høsten 2026 søker hun fire ulike ting:
| Attest | Hva står der? | Hvorfor |
|---|---|---|
| Ordinær (for eksempel transportløyve) | Boten fra 2024 | Vegtrafikkloven § 31 har strafferamme på ett år, altså over seks måneder, og boten er under tre år gammel. Boten fra 2012 er for gammel, og påtaleunnlatelse vises ikke |
| Uttømmende (for eksempel brann og redning) | Begge bøtene og påtaleunnlatelsen | Ingen av dem er sperret. Nye reaksjoner har dessuten gjort at fristene har startet på nytt |
| Uttømmende og utvidet (for eksempel vekter) | Det samme, og kanskje siktelsen | Siktelsen kan tas med hvis påtalemyndigheten mener den bør det |
| Barneomsorgsattest (for eksempel barnehage) | Intet å bemerke | Verken tyveri etter § 321 eller vegtrafikkloven står blant straffebudene i politiregisterloven § 39 |
Samme person, samme register – fra ingen anmerkninger til fire. Eksemplet er forenklet, og det er politiet som avgjør hva som kommer med i hver enkelt sak. Artiklene om ordinær politiattest, uttømmende politiattest og barneomsorgsattest forklarer reglene bak hver rad.
Når utlandet ber om «criminal record»
Skal du flytte, jobbe eller søke visum i et annet land, blir du ofte bedt om en «criminal record» eller et «police certificate». Det er lett å tro at det er rullebladet som skal sendes. Men det du kan få fra norsk politi, er også her en politiattest – til bruk i utlandet. Canadas myndigheter kaller for eksempel dokumentet «Criminal Records Certificate (Politiattest)».
Politiregisterloven § 38 gir hjemmel for attest når du trenger den til innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet land. Den kan være ordinær eller uttømmende, og uttømmende og utvidet der landets krav gjør det nødvendig. Formålet «Visum til USA» gir for eksempel uttømmende attest. Du kan få attesten på engelsk, men anmerkningene står alltid på norsk. Du må selv kunne vise hvorfor du trenger den. Les mer om politiattest til bruk i utlandet.
Slik ser du ditt eget rulleblad
Du kan ikke bestille en politiattest for å sjekke deg selv. En attest krever et konkret formål med hjemmel i lov, og som regel en bekreftelse fra den som krever den. Se artikkelen om å søke politiattest bare for å se hva som står.
Det du kan, er å be om innsyn. Du har rett til å få vite hvilke opplysninger som er registrert om deg, og for reaksjonsregisteret sier forskriften at begjæringen alltid skal etterkommes. Opplysningene gis som hovedregel muntlig, ved at du møter opp hos ditt lokale politidistrikt og identifiserer deg. Du kan også rette begjæringen til Kripos eller til den myndigheten som besluttet registreringen. Framgangsmåten står i artikkelen om innsyn i politiregisteret.
Innsynet gis gjerne muntlig. Skriv ned på forhånd hva du lurer på – for eksempel datoen for en bestemt bot, eller om en sak endte med påtaleunnlatelse eller henleggelse. Da får du mer ut av besøket, og kan selv regne ut hvor lenge noe vil vises på den attesttypen du trenger.
Fire misforståelser om rulleblad
«Rullebladet slettes etter ti år»
Det finnes ingen generell regel om at opplysninger slettes etter et visst antall år mens du lever. Noen opplysninger sperres, og da brukes de ikke lenger på politiattest. Reaksjoner for lovbrudd med strafferamme over tre år – bortsett fra bøter – sperres aldri. Les mer om hva som faktisk kan fjernes, i artikkelen om å slette en anmerkning.
«Betalingsanmerkninger står på rullebladet»
Nei. Reaksjonsregisteret inneholder strafferettslige reaksjoner. Gjeld og betalingsanmerkninger er ikke straff og står ikke der. Hvordan betalingsanmerkninger kan påvirke en jobbsøknad på andre måter, er forklart hos Betalingsanmerkning.com i artikkelen om betalingsanmerkning og jobb.
«Arbeidsgiveren kan be meg vise rullebladet i stedet»
Har arbeidsgiveren ikke hjemmel til å kreve politiattest, kan de heller ikke be om en erklæring om at du ikke har noe negativt registrert, ifølge Datatilsynet. Se artikkelen om hva du gjør når arbeidsgiveren krever attest uten hjemmel.
«En ren attest betyr et tomt rulleblad»
Ikke nødvendigvis. «Intet å bemerke» betyr at ingenting skal på akkurat denne attesten. Som Karis barneomsorgsattest viser, kan det fortsatt ligge opplysninger i registeret.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg sjekke om en annen person har rulleblad?
Nei, ikke på egen hånd. Politiattest kan bare søkes av den attesten gjelder, og innsyn gjelder egne opplysninger. Mer om dette i artikkelen om å sjekke om noen har rulleblad.
Kan jeg få rullebladet mitt skriftlig?
Hovedregelen er at opplysninger fra reaksjonsregisteret gis muntlig. Forskriften åpner for noe annet bare når det foreligger særskilte forhold.
Står det i rullebladet at jeg har vært vitne i en sak?
Nei. Saker der du er fornærmet eller vitne, ligger i straffesaksregisteret. Reaksjonsregisteret gjelder reaksjoner mot deg for lovbrudd.
Hvor lenge ligger opplysningene i reaksjonsregisteret?
Som hovedregel til senest fem år etter at du er død. Unntak er blant annet overføring til konfliktråd, som slettes når det har gått to år fra godkjent avtale uten nye lovbrudd, og reaksjoner du blir frifunnet for etter gjenåpning. Mange opplysninger blir sperret lenge før, og brukes da ikke på politiattest.
Hva om noe i rullebladet er feil?
Krav om retting, sperring eller sletting i registeret sendes til Kripos. Politiattest-enheten kan ikke fjerne anmerkninger som er riktig påført etter reglene.
Kilder
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.