Politiattest med anmerkning – slik leser du merknaden, og hva som skjer videre

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

En politiattest med anmerkning er en attest der politiet har ført opp en straffereaksjon eller en åpen straffesak som reglene sier skal med. Står det ingenting, heter det at det om deg er «intet å bemerke». En anmerkning er ikke en dom over deg som person: politiet vurderer bare hva som skal stå, mens mottakeren vurderer om du er egnet til jobben eller vervet.

Mange blir overrasket første gang de ser en anmerkning. Språket er kort og juridisk, med paragrafer, datoer og forkortelser. Her går vi gjennom hva en merknad består av, hvordan du tolker den, og hva du og mottakeren kan og skal gjøre.

Anmerkning eller «intet å bemerke»

Har du ingen reaksjoner i politiets registre, eller skal ingen av dem med på akkurat denne attesten, står det at det om den nevnte personen er intet å bemerke. Det er dette mange kaller en ren politiattest.

Ordbruken kan virke forvirrende. Lovene og politiets retningslinje sier at en reaksjon «anmerkes» på attesten, mens retningslinjen kaller selve teksten for «merknader». Du vil også se begrepet «betalingsanmerkning», men det har ingenting med politiattest å gjøre – gjeld og inkasso er ikke straff og står ikke i reaksjonsregisteret.

Det er et viktig poeng at en anmerkning alltid er knyttet til attesttypen. Samme person kan ha anmerkning på en uttømmende attest og intet å bemerke på en ordinær attest eller barneomsorgsattest. Hvilke opplysninger som kan komme med på de ulike attestene, står i artikkelen om hva som står på en politiattest.

Slik er en merknad bygget opp

Politiets retningslinje sier at en merknad skal vise hva slags lovbrudd det gjelder, hvilken straff eller reaksjon som er ilagt, og hvilken instans som har fastsatt den. Dato for dom eller forelegg, og for løslatelse eller vedtakelse, skal også fram. Et av retningslinjens eksempler på en bot ser slik ut:

Leser du den linje for linje, får du reaksjonen, lovbruddet og til slutt hvem som ila den og når. Ved en dom står rettens navn i stedet for politidistriktet, og ved fengsel står ofte løslatelsesdatoen til slutt. Ved en sak som ikke er avgjort, står det «Siktet» eller «Tiltalt» først, sammen med datoen for overtredelsen.

Retningslinjen gjør også et forbehold: merknadene tar utgangspunkt i hvordan opplysningene er registrert, og registreringspraksis har endret seg over tid. Like reaksjoner kan derfor se ulike ut, særlig hvis de er gamle.

Forkortelser du kan støte på

Eldre merknader inneholder ofte forkortelser. Retningslinjen har en egen liste; her er et utvalg:

Står det «straffeloven (1902)», gjelder saken den gamle straffeloven. Den nye heter «straffeloven (2005)» i merknadene.

Setninger som ofte skaper spørsmål

Noen faste formuleringer går igjen på attester, og de er lette å misforstå:

• «Reaksjonen omfatter også lovbrudd som ikke skal påføres denne politiattesten.» Brukes når én dom eller ett forelegg gjelder flere forhold, og bare noen av dem skal med på en avgrenset attest. De andre forholdene nevnes ikke.
• «Informasjon om straffegjennomføring er ikke tilgjengelig.» Formuleringen står i retningslinjens eksempel på en fengselsdom der løslatelsesdatoen mangler. Den sier i seg selv ingenting om hvorvidt straffen er gjennomført eller ikke.
• «Sonet i varetekt. Løslatt» med dato. I retningslinjens eksempel er løslatelsesdatoen den samme som domsdatoen. Straffen ble regnet som sonet gjennom tiden i varetekt.
• «Boten er ikke rettskraftig.» Et forelegg du ikke har vedtatt ennå. Det kan bare stå på en utvidet attest.
• «Opphørt» med dato. Brukes for reaksjoner som rettighetstap og tvungent psykisk helsevern, der fristen på ordinær attest regnes fra opphøret.

Hva mottakeren skal gjøre med den

Politiet vurderer bare om vilkårene for å utstede attesten er oppfylt og hva som skal stå der. Det er mottakeren – arbeidsgiveren, organisasjonen eller myndigheten – som vurderer om du er skikket. Politiet skriver dette selv på sine sider om politiattest.

For noen formål har loven bestemt utfallet på forhånd. Barnehageloven sier at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse, og opplæringslova har en tilsvarende regel for skolen som også omfatter vedtatt forelegg. Ellers skal konsekvensene av en merknad vurderes konkret. Hvordan arbeidsgivere bør gjøre den vurderingen, står i artikkelen om anmerkning på politiattest sett fra arbeidsgiver.

Mottakeren har også plikter. Attesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende, og den kan ikke oppbevares etter at du har sluttet i stillingen. Attester som ikke lenger trengs, skal tilintetgjøres. Se oppbevaring av politiattest.

Hvis du mener merknaden er feil

1. Sjekk attesttypen og formålet. Står det riktig formål? Mange «feil» skyldes at en uttømmende attest viser mer enn man venter.
2. Klag innen tre uker. Klagen sendes til politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, begrunnet og merket med saksnummer. En merknad som er påført i strid med hjemmelen, kan omgjøres. Politidirektoratet er klageinstans.
3. Feil i selve registeret – for eksempel en reaksjon som er registrert uriktig – rettes av den som er ansvarlig for registeret. For reaksjonsregisteret er det Kripos.

Enheten som utsteder attester, kan ikke fjerne merknader som er påført i tråd med reglene. Politidirektoratet kan i enkeltsaker bestemme at færre opplysninger skal anmerkes, hvis det ikke strider mot formålet, men terskelen er høy. Les mer i artiklene om feil på politiattesten og klage på politiattesten.

Videre med en anmerkning

En anmerkning stenger sjelden alle dører. Mange merknader faller bort fra ordinær attest etter tre år, og mange formål krever en avgrenset attest som bare viser bestemte lovbrudd. Råd om hvordan du kan snakke med en arbeidsgiver om en merknad, finner du i artikkelen om jobbsøking med anmerkning. Dette er generell informasjon – det er politiet som avgjør hva som skal stå på din attest.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.