Feil på politiattesten – slik finner du ut hvor feilen sitter, og hvem som kan rette den

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Står det noe på politiattesten som du mener ikke skulle stått der, har du to veier. Er attesten feil ut fra reglene – for eksempel en bot som er for gammel til å vises – klager du til Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester innen tre uker. Er selve registeret feil – en reaksjon du aldri har fått, eller opplysninger som hører til en annen person – må Kripos rette det. Første oppgave er derfor å finne ut hvor feilen sitter.

Det er en ubehagelig opplevelse å åpne attesten i den digitale postkassen og se noe som ikke stemmer, særlig når du vet at en arbeidsgiver venter på den. Pust ut. Attesten sendes til deg, ikke til arbeidsgiveren, så du bestemmer selv når du leverer den. Og det finnes klare regler for hvordan feil rettes.

Først en sjekk: er det egentlig en feil?

En del av det folk oppfatter som feil, er attesten som gjør akkurat det reglene sier. Før du klager, er det lurt å gå gjennom disse punktene:

• Attesttypen. En uttømmende attest viser bøter i 15 år, mens en ordinær attest bare viser dem i tre år. Sjekk hvilken attesttype formålet ditt krever i tabellen over godkjente formål.
• Nye reaksjoner. På uttømmende attest gjør en ny reaksjon at fristene for eldre reaksjoner begynner å løpe på nytt. En gammel bot kan derfor vises lenger enn du trodde.
• Flere alvorlige dommer. På ordinær attest gjelder en egen regel: har du flere dommer på ubetinget fengsel i seks måneder eller mer, forvaring, sikring eller tvungent vern, og én av dem skal med, tas alle med.
• Utvidet attest. En utvidet politiattest viser også siktelser, tiltaler, forelegg som ikke er vedtatt og dommer som ikke er rettskraftige. At saken ikke er avgjort, gjør ikke anmerkningen feil.

Motsatt finnes det ting som aldri skal stå på en politiattest: henlagte saker, anmeldelser og status som mistenkt, forenklet forelegg og mekling i konfliktråd i sivile saker. Står noe av dette på attesten din, er det grunn til å reagere. Hele listen finner du i artikkelen dette kommer aldri på politiattesten.

Hvor sitter feilen? En oversikt

Feil på selve attesten: klage innen tre uker

Politiets retningslinje sier at påstander om at innholdet i en attest er feil, fortrinnsvis behandles som en klage etter politiregisterloven § 55. En utstedt attest kan omgjøres hvis en merknad er påført i strid med hjemmelsgrunnlaget. Enheten kan også omgjøre vedtak uten klage når vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt, men du bør ikke vente på det.

1. Finn saksnummeret. Du fikk det på e-post da søknaden ble mottatt. Klagen må merkes med det.
2. Pek på merknaden. Skriv nøyaktig hvilken anmerkning du mener er feil.
3. Forklar hvorfor, med datoer. Oppgi hvilken regel du mener er brutt. Et eksempel: «Boten ble vedtatt i februar 2022. Formålet krever ordinær attest, som viser bot i tre år fra vedtaket. Attesten ble utstedt i september 2026.» Har du dokumenter som viser datoene, for eksempel kopi av forelegget, legg dem ved.
4. Si hvilket resultat du ønsker. Politiet ber om at klagen sier både hva som er feil, og hvilket utfall du vil ha – typisk en ny attest uten merknaden.
5. Signer og send innen fristen. Fristen er tre uker fra du mottok vedtaket. Klag digitalt via statussiden, eller per post med politiets klageskjema til Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, Postboks 113, 9951 Vardø.

Enheten vurderer saken på nytt. Får du medhold, sender de deg den nye avgjørelsen. Hvis ikke, sendes klagen til Politidirektoratet, som er klageinstans, og du får brev om det. Politiet oppgir at saksbehandlingstiden i klagesaker er inntil en måned, pluss eventuell tid i klageorganet. Fremgangsmåten for klage er den samme som ved avslag, og du kan lese mer om den i artikkelen klage på avslag om politiattest.

Feil i registeret: rettingskrav til Kripos

Politiattest-enheten lager attesten ut fra det som står i reaksjonsregisteret og straffesaksregisteret. Retningslinjen sier rett ut at enheten ikke har myndighet til å fjerne merknader som er påført i tråd med hjemmelsgrunnlaget. Er det registeret som er feil – en reaksjon som ikke er din, feil dato, feil lovbrudd – må feilen rettes der. Ansvaret ligger hos Kripos, som er behandlingsansvarlig for begge registrene.

Forskriften § 17-4 stiller to krav til en slik begjæring. Den behandles bare hvis du tidligere har fått innsyn i, eller underretning om, registreringen det gjelder. Og den må angi hva feilen består i. Har du fått en politiattest med opplysningen, har du i praksis fått vite om den, men det kan være lurt å be om innsyn i rullebladet først, slik at du ser nøyaktig hva som er registrert. Hvordan det gjøres, står i guiden innsyn i politiregisteret.

Politiregisterloven § 51 sier at den behandlingsansvarlige skal rette mangelfulle opplysninger, av eget tiltak eller når du ber om det. Opplysninger med en feil som ikke kan rettes, skal sperres eller slettes. Tas begjæringen til følge, skal du få beskjed om hva som er rettet, sperret eller slettet, og samtidig bli gjort oppmerksom på reglene om erstatning i politiregisterloven § 56. Avslås den, skal du få en begrunnelse.

Feil formål på attesten

Noen ganger er det ikke innholdet, men formålet, som er galt. Retningslinjen bruker selv et eksempel: en person som har fått tilbud om stilling ved en skole, legger frem en attest der det står at den gjelder tilsetting i politiet. Da stemmer ikke opplysningene med hjemmelsgrunnlaget for vandelskontrollen. I slike saker kan også mottakeren av attesten klage, ikke bare du.

Oppdager du dette selv, er det enklest å klage straks, med saksnummer og kopi av formålsbekreftelsen du la ved søknaden. Er det formålsbekreftelsen fra arbeidsgiveren som var feil utfylt, bør du også be arbeidsgiveren om en ny.

Attesten var riktig, men saken endte annerledes

En vanlig situasjon: den utvidede attesten viste en siktelse, og noen måneder senere ble saken henlagt. Attesten var ikke feil. Den viste det som var registrert den dagen den ble utstedt. Retningslinjen sier at det da ikke er hjemmel for å utstede ny attest for samme stilling bare fordi opplysningene er oppdatert.

Løsningen går gjennom mottakeren. Arbeidsgiveren kan be om fornyet vandelskontroll når de får informasjon som kan ha betydning for attesten. Retningslinjen sier uttrykkelig at henleggelse og frifinnelse regnes som nye opplysninger av betydning. Hvis den opprinnelige attesten hadde en merknad om en sak som senere er henlagt, skal det komme frem ved den fornyede kontrollen. Du får kopi hvis det utleveres nye opplysninger. Les også om henlagte saker og politiattest.

Riktig, men urimelig? Søknad om færre opplysninger

Er anmerkningen riktig etter reglene, finnes det ingen feil å rette. Politidirektoratet kan likevel i enkeltsaker beslutte at færre opplysninger skal anmerkes, dersom det ikke strider mot formålet med attesten. Begjæringen sendes til politiattest-enheten, som forbereder saken for direktoratet.

Vær realistisk om dette. Retningslinjen sier at hovedregelen er at lovgiver allerede har vurdert hvilke reaksjoner som er relevante, og at terskelen for å anmerke færre opplysninger er høy. En slik beslutning gjelder dessuten bare den ene attesten. Hvordan en anmerkning kan forsvinne av seg selv over tid, forklarer vi i artikkelen kan en anmerkning slettes.

Det er politiet som avgjør hva som skal stå på attesten, og Politidirektoratet som avgjør klager. Det vi skriver her, er generell informasjon om fremgangsmåten, ikke en vurdering av om du får medhold i din sak.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.