Innsyn i politiregisteret – slik ser du hva politiet har registrert om deg

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Du har rett til å få vite hvilke opplysninger politiet har registrert om deg. For rullebladet – reaksjonsregisteret – møter du opp hos ditt lokale politidistrikt og får opplysningene muntlig. For de fleste andre registre, blant annet straffesaksregisteret med anmeldelser, sender du et skjema i posten, og politiet skal svare innen 30 dager.

Innsyn er ikke det samme som å søke politiattest. En attest krever et formål med hjemmel i lov, og den viser bare et utvalg av det som er registrert. Innsyn er en rettighet du har uten å begrunne den, og den gjelder det som faktisk står i registrene. Lurer du på om du kan bestille en attest på deg selv i stedet, har vi forklart det i artikkelen politiattest bare for å se hva som står. Her går vi gjennom selve innsynsretten: hvilke registre det gjelder, hvordan du ber om det, hva du ikke får se, og hva du gjør hvis noe er feil.

Tre ting loven gir deg rett til å vite

Innsynsretten står i politiregisterloven § 49. Den har tre deler, og det er nyttig å skille dem fra hverandre:

I en konkret straffesak

Rett til dokumentinnsyn etter straffeprosessloven sine regler. Det er en egen ordning som følger saken.

Utenfor en straffesak

Rett til å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om deg selv.

Om utlevering

Rett til å få vite om opplysninger om deg er utlevert, hvem de er utlevert til og hvilke opplysninger det gjaldt. Denne retten gjelder både i og utenfor en straffesak.

Den tredje delen er lite kjent. Den betyr at du kan spørre ikke bare om hva som står, men også om noe av det har blitt gitt videre. Hvordan politiattesten din håndteres når den er utstedt, har vi skrevet om i artikkelen hvem får se politiattesten min.

Registrene du kan spørre om

Politiet har flere registre, og innsynsbegjæringen må si hvilket du spør om. Dette er de som oftest har betydning for folk som lurer på politiattest:

Politiet har også andre registre, og oversikten på politiet.no forklarer hva som registreres i hvert av dem. Politiattester utstedes på grunnlag av reaksjonsregisteret og straffesaksregisteret, så det er disse to som betyr mest hvis du tenker på en fremtidig attest. Hvordan rullebladet og attesten henger sammen, forklarer vi i artikkelen om forskjellen på rulleblad og politiattest.

Rullebladet: oppmøte og muntlig svar

Reaksjonsregisteret har egne regler i politiregisterforskriften kapittel 44. Den viktigste står i § 44-9: begjæringen skal alltid etterkommes, og opplysningene skal gis muntlig med mindre det foreligger særskilte forhold. Politiet skriver på sine sider at du derfor bør oppsøke ditt lokale politidistrikt.

Et par praktiske råd. Ta med gyldig legitimasjon, siden du må identifisere deg. Si at du ber om innsyn i reaksjonsregisteret. Og ha med noe å skrive på, for du får som hovedregel ingen utskrift. Vi har ikke funnet en felles oversikt over hvordan hvert distrikt organiserer dette, så det kan lønne seg å ringe sentralbordet på 02800 først og spørre hvor du skal henvende deg.

Andre registre: skjema i posten

For straffesaksregisteret og flere andre registre bruker du skjemaet «Begjæring om innsyn i politiets sentrale registre». Det finnes på bokmål, nynorsk og engelsk. I selve skjemaet velger du hvilke registre du vil ha innsyn i.

1. Last ned skjemaet fra politiets side om innsyn i personopplysninger.
2. Velg registrene du vil ha innsyn i, direkte i skjemaet.
3. Beskriv forholdet. For straffesaksregisteret krever politiet at du beskriver saken nærmere – for eksempel omtrent når og hvor noe skjedde, og om du var anmeldt, fornærmet eller vitne.
4. Legg ved det skjemaet ber om for å identifisere deg. Forskriften krever at du identifiserer deg etter de samme reglene som gjelder ved søknad om politiattest.
5. Send per post og noter datoen.

Den behandlingsansvarlige avgjør begjæringen. Er den sendt dit, kan de be myndigheten som registrerte opplysningene om en uttalelse først, med mindre det er åpenbart at du skal få innsyn. For disse registrene er det også den behandlingsansvarlige som bestemmer om du får en utskrift eller et skriftlig utdrag av opplysningene.

Frister fra du sender til du kan klage

Politiets side om innsyn gir disse fristene. Tidslinjen gjelder de skriftlige begjæringene:

I tillegg kan du be Datatilsynet kontrollere at opplysningene om deg er behandlet i samsvar med loven, og at reglene om innsyn er fulgt. Avgjørelser politiet treffer etter personopplysningsloven, kan påklages til Datatilsynet.

Når du ikke får se alt

Retten til innsyn er sterk, men ikke uten grenser. Politiregisterloven § 49 fjerde ledd lar politiet nekte innsyn når det er nødvendig av hensyn til kriminalitetsbekjempelsen, nasjonal og offentlig sikkerhet, gjennomføring av strafferettslige reaksjoner, vern av andre personer enn deg, eller et mottakerorgans lovpålagte kontrolloppgaver.

Forskriften har en regel som er verdt å kjenne til. Hvis en begjæring ikke tas til følge fordi du ikke er registrert, eller fordi et unntak gjelder, skal politiet alltid gi en alternativ begrunnelse. Poenget er at svaret ikke skal avsløre at det finnes en registrering du ikke får se. Et avslag sier altså ikke nødvendigvis noe om hva som står eller ikke står.

For rullebladet er utgangspunktet annerledes. Der sier forskriften § 44-9 uttrykkelig at begjæringen alltid skal etterkommes.

Oppdager du en feil

Innsyn er ofte første skritt mot å få rettet noe. Politiregisterforskriften § 17-4 sier at en begjæring om retting, sperring eller sletting bare skal behandles hvis du tidligere har fått innsyn i, eller underretning om, registreringen det gjelder. Du må også si hva feilen består i.

Gjelder feilen reaksjonsregisteret eller straffesaksregisteret, går begjæringen til Kripos, som er behandlingsansvarlig for begge. Politiregisterloven § 51 pålegger den behandlingsansvarlige å rette mangelfulle opplysninger. Får du avslag, skal du få en begrunnelse. Blir opplysningene rettet, sperret eller slettet, skal du få beskjed om det, og samtidig gjøres oppmerksom på reglene om erstatning i politiregisterloven § 56.

Står feilen på en utstedt politiattest, er fremgangsmåten en annen. Da er det som regel en klage til Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester som gjelder. Vi går gjennom begge veiene i artikkelen feil på politiattesten. Hvis det du lurer på, er om en riktig opplysning kan fjernes, les heller kan en anmerkning slettes.

Innsyn i din egen attestsak

Har du søkt politiattest, er det en tredje form for innsyn som gjelder. Politiets retningslinje sier at søkeren har rett til å gjøre seg kjent med dokumentene i saken etter reglene om partsinnsyn i forvaltningsloven §§ 18 til 19. Det gjelder altså søknaden og dokumentene i den konkrete attestsaken, ikke registrene. Status på selve søknaden ser du ved å logge inn, som vi forklarer i artikkelen om status på søknaden om politiattest.

Ønsker du en bredere forklaring av loven som regulerer alt dette, har vi skrevet om politiregisterloven på vanlig norsk. Og lurer du på hvorfor en anmeldelse ikke dukker opp på attesten selv om den ligger i straffesaksregisteret, se artikkelen om anmeldelser og politiattest.

Det er politiet som behandler begjæringene og avgjør hva du får innsyn i. Denne artikkelen er generell informasjon om reglene, slik de står i lov, forskrift og på politiets egne sider.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.