Politiregisterloven er loven som bestemmer når noen kan kreve politiattest av deg, og hva attesten skal vise. Reglene står i kapittel 7, paragrafene 36 til 45. Kort sagt: Politiattest kan bare kreves når en lov eller forskrift sier det (§ 36), det finnes fire hovedtyper attest med ulike regler for hva som vises (§§ 39–41), og det er du selv som må søke (§ 44). Under går vi gjennom hver paragraf med den viktigste lovteksten ordrett og en forklaring på vanlig norsk.
Slik henger regelverket sammen
Lovens fulle navn er lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten. Den handler om mye mer enn politiattest – blant annet om hvordan politiet kan lagre og dele opplysninger – men for de fleste av oss er det kapittel 7 om vandelskontroll som betyr noe i praksis.
- Lov
- Politiregisterloven, LOV-2010-05-28-16
- I kraft
- 1. juli 2014 (sammen med forskriften)
- Kapittel om politiattest
- Kapittel 7, §§ 36–45
- Utfyllende regler
- Politiregisterforskriften del 8 (§§ 28-1 til 38-5)
- Sist endret
- Lov 19. juni 2026 nr. 46 (Lovdata, kontrollert 26.09.2026)
Tre nivåer er nyttige å holde fra hverandre. Loven gir rammene. Forskriften fyller ut detaljene, for eksempel om sperring og hvordan du identifiserer deg. Og selve kravet om politiattest for en bestemt jobb står som regel i en tredje lov – en «særlov» som barnehageloven eller vaktvirksomhetsloven. Politiets retningslinje for behandling av søknader beskriver hvordan enheten i Vardø praktiserer reglene, men den er ikke lov.
§ 36 og § 37: når vandelskontroll er lov
§ 36 – kravet om hjemmel
«Vandelskontroll kan bare foretas når den har hjemmel i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov.»
Dette er den viktigste setningen i hele kapitlet. En arbeidsgiver kan ikke kreve politiattest fordi det «virker fornuftig». Det må stå i en lov eller forskrift. Paragrafen nevner også tre former for vandelskontroll: politiattest (som du søker om selv), vandelsvurdering (som en mottaker med lovfestet rett kan hente inn) og straffattest (til bruk i straffesaker).
§ 36 åpner dessuten for at en politiattest fra et annet EØS-land kan likestilles med norsk der loven har krav om botid, og for at det kan stilles krav om inntil fem års botid i Norge når attest ikke kan legges fram og vesentlige samfunnshensyn tilsier det.
For deg: Blir du bedt om politiattest, har du rett til å spørre hvilken hjemmel kravet bygger på. Mangler den, avslår politiet søknaden. Se kan arbeidsgiver kreve politiattest?
§ 37 – hva politiattest kan brukes til
«Politiattest […] kan bare brukes for å utelukke fysiske og juridiske personer fra stilling, virksomhet, aktivitet eller annen funksjon dersom 1. lovbruddet gjør en person uegnet, og manglende utelukkelse vil kunne medføre betydelige skadevirkninger, […] 4. utelukkelse kan forhindre at personer begår overgrep mot eller har skadelig innflytelse på mindreårige […]»
Paragrafen har seks punkter: at lovbruddet gjør personen uegnet, hensynet til alminnelig tillit, ansvar for sårbare personer, vern av barn, adopsjon og langvarig omsorg for barn, og fare for nye lovbrudd.
For deg: § 37 er ikke selv en hjemmel. Politiets retningslinje beskriver den som en føring for når lovgiver kan innføre krav om politiattest. At jobben din «passer» med et av punktene, gir altså ikke arbeidsgiveren rett til å kreve attest.
§ 38: utlandet og særlige tilfeller
«Det kan utstedes politiattest til person som trenger politiattest for innreise, visum, arbeidstillatelse eller bosetting i et annet land, eller til andre formål der bestemmelser i andre land krever dokumentasjon […]»
Her er grunnlaget for politiattest til bruk i utlandet, og for dem som søker jobb ved en utenlandsk ambassade i Norge. Attesten kan være uttømmende og utvidet dersom det andre landets regler gjør det nødvendig. Paragrafen gir også Kongen adgang til å bestemme i forskrift at politiattest kan brukes utenfor de lovbestemte tilfellene, og da gjelder vilkårene i § 37 tilsvarende.
For deg: Skal du flytte, jobbe eller søke visum i utlandet, er det denne paragrafen du søker etter. Les mer i politiattest til bruk i utlandet.
§ 39: barneomsorgsattesten
«På politiattest som er begrunnet i formål som nevnt i § 37 første ledd nr. 4 skal det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av […]» – deretter følger en lang liste med bestemte paragrafer i straffeloven.
Barneomsorgsattesten er avgrenset: Den viser bare brudd på de straffebudene som er listet opp, i hovedsak seksual-, volds-, rus- og ranslovbrudd. Samtidig er den utvidet, fordi den også viser siktelser og tiltaler. For en del av straffebudene gjelder tidsbegrensningene for ordinær attest, for andre gjelder de strengere reglene for uttømmende attest.
For deg: Står et lovbrudd ikke på listen, skal det etter reglene ikke stå på barneomsorgsattesten. Trafikksaker er et eksempel – vegtrafikkloven er ikke med. Husk også at § 39 sier hva attesten skal vise, ikke hvem som kan kreve den. Det står i særlovene. Mer i barneomsorgsattest.
§ 40: den ordinære attesten
«1. Med mindre annet er særskilt angitt i lov eller i forskrift gitt i medhold av lov, skal det utstedes ordinær politiattest.» […] «5. I ordinær politiattest skal det ikke oppgis reaksjoner som er ilagt ved dom avsagt eller forelegg vedtatt mer enn 3 år før utstedelsen, med mindre annet følger av nr. 6, 7 eller 8. Varig rettighetstap oppgis alltid.»
§ 40 er den lengste paragrafen, med ni nummer. Her er de i kortversjon:
| Nr. | Hva det sier |
|---|---|
| 1 | Ordinær attest er standard når hjemmelen ikke sier noe annet. |
| 2 | Dette skal med: dom på fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, rettighetstap, tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg – og bot for lovbrudd med strafferamme over seks måneders fengsel. |
| 3 | Dette skal ikke med: blant annet påtaleunnlatelse, bot for lovbrudd med strafferamme inntil seks måneder, forenklet forelegg, konfliktråd, straffutmålingsfrafall, tap av førerett og inndragning. |
| 4 | Er reaksjoner fra begge lister ilagt samtidig, kan den samlede reaksjonen angis. |
| 5 | Hovedregel: tre år fra dom eller vedtatt forelegg. Varig rettighetstap vises alltid. |
| 6 | Lovbrudd begått før fylte 18: to eller fem år fra lovbruddet, avhengig av reaksjonen. |
| 7 | Alvorlige reaksjoner, som ubetinget fengsel over seks måneder, vises til ti år etter løslatelse eller opphør. |
| 8 | Har du flere dommer på ubetinget fengsel i seks måneder eller mer, forvaring, sikring eller tvungent vern, tas alle med dersom én av dem skal med. |
| 9 | Kongen gir regler om utenlandske reaksjoner. |
For deg: Et regneeksempel: Får du en bot for et lovbrudd med strafferamme på ett års fengsel, og forelegget vedtas 10. mars 2025, skal det etter nr. 5 ikke lenger stå på en ordinær attest som utstedes etter 10. mars 2028. Strafferammen avgjør om boten kommer med i det hele tatt – se strafferamme og politiattest og ordinær politiattest.
Nr. 3 bokstav f, om «overføring til barnevernstjenesten», oppheves ved lov 19. juni 2026 nr. 46. Endringen trer i kraft når Kongen bestemmer, og var ikke i kraft 26. september 2026.
§ 41: uttømmende og utvidet attest
«På uttømmende politiattest skal det anmerkes alle straffer, andre strafferettslige reaksjoner og andre tiltak som er registrert i reaksjonsregisteret som følge av lovbrudd. Tidsbegrensningene i § 40 gjelder ikke.» […] «På politiattest som nevnt i nr. 1 og § 40 kan verserende saker bare anmerkes dersom det følger av lov eller forskrift gitt i medhold av lov (utvidet politiattest).»
Den uttømmende attesten viser alt i reaksjonsregisteret, med tre unntak: konfliktråd etter to år uten nye lovbrudd, forenklet forelegg, og reaksjoner for lovbrudd begått før fylte 18 år når det ikke dreier seg om alvorlige eller gjentatte lovbrudd. Utvidet betyr at attesten også viser saker som ikke er avgjort ennå, som siktelser og tiltaler – med en kort forklaring på hva saken gjelder og hvor langt den har kommet.
For deg: At tidsbegrensningene ikke gjelder, betyr ikke at alt står der for alltid. Forskriften har regler om sperring: Bøter sperres etter 15 år, og andre reaksjoner for lovbrudd med strafferamme inntil tre år etter 20 år. Les mer om uttømmende politiattest og utvidet politiattest.
§ 42 og § 43: færre anmerkninger og nye opplysninger
§ 42 – anmerkning av færre opplysninger
«Den Kongen bemyndiger, kan beslutte at færre opplysninger skal anmerkes på politiattesten, dersom dette ikke strider mot formålet med politiattesten.»
Myndigheten er lagt til Politidirektoratet. Politiets retningslinje sier at terskelen er høy, at det gjøres en skjønnsmessig helhetsvurdering, og at en slik beslutning bare gjelder den ene attesten.
For deg: Det er en sikkerhetsventil for helt spesielle tilfeller, ikke en vanlig vei til en «renere» attest.
§ 43 – nye opplysninger etter utstedelse
«Brukeren av tidligere utstedt politiattest kan få utlevert nye opplysninger av betydning, dersom vilkårene for utstedelse av politiattest fortsatt er til stede.»
Dette kalles fornyet vandelskontroll. Arbeidsgiveren kan bare få opplysninger av samme type som den opprinnelige attesten ga grunnlag for, og du skal snarest mulig varsles hvis nye opplysninger utleveres. Finnes det ingenting nytt, får arbeidsgiveren beskjed om det. Politiet understreker at ordningen ikke kan brukes til jevnlige sjekker. Se fornyet vandelskontroll.
§ 44 og § 45: hvem som søker, og vandelsvurdering
§ 44 – saksbehandlingen
«Begjæring om utstedelse av politiattest må fremsettes av den personen politiattesten gjelder. Personen må identifisere seg på en tilstrekkelig måte. Den som begjærer utstedelse, må dokumentere at han oppfyller vilkårene. Politiattesten skal utstedes snarest mulig, og sendes til den som har begjært den.»
For deg: Fire praktiske regler i fire setninger. Du søker selv – arbeidsgiver eller bemanningsbyrå kan ikke gjøre det for deg. Du må identifisere deg. Du må dokumentere formålet, vanligvis med bekreftelse fra arbeidsgiveren. Og attesten sendes til deg, ikke til arbeidsgiveren. Forskriften fyller ut «snarest mulig» med en frist på senest 14 dager etter at nødvendig dokumentasjon er mottatt. Hele framgangsmåten står i hvordan søke om politiattest.
§ 45 – vandelsvurdering
«På en vandelsvurdering skal det anmerkes reaksjoner som nevnt i § 41 nr. 1, med mindre noe annet fremgår av lov eller forskrift gitt i medhold av lov. Mottakeren kan kreve vandelsvurdering uten at den vandelsvurderingen gjelder har samtykket.»
En vandelsvurdering er noe annet enn en politiattest. Den gis direkte til en mottaker som etter lov har rett til å hente inn opplysninger, fordi personen har eller skal få særlige plikter etter lov. Du søker ikke om den, og den sendes ikke til deg.
To paragrafer utenfor kapittel 7 du bør kjenne
§ 49 – innsyn. Utenfor en konkret straffesak har du rett til «å få opplyst hvilke opplysninger som er registrert om seg selv». Det er denne retten du bruker hvis du vil vite hva som står i rullebladet – ikke en politiattest, som krever et formål. Innsyn kan nektes av blant annet hensyn til kriminalitetsbekjempelse og vern av andre. Slik går du fram: innsyn i politiregisteret.
§ 55 – klage. Avgjørelser om vandelskontroll kan påklages til overordnet organ, og forvaltningslovens regler om klage gjelder så langt de passer. For politiattester er Politidirektoratet klageinstans, og fristen er tre uker. Se klage på avslag om politiattest.
Ofte stilte spørsmål
Hvilken paragraf gir arbeidsgiveren rett til å kreve politiattest?
Som regel ingen paragraf i politiregisterloven. Hjemmelen står i særloven for området, for eksempel barnehageloven § 30, eller i politiregisterforskriften kapittel 34. Politiregisterloven § 36 krever at en slik hjemmel finnes.
Er politiattest og rulleblad det samme etter loven?
Nei. Rullebladet er det som står i reaksjonsregisteret. Politiattesten viser bare det §§ 39–41 sier at den aktuelle attesttypen skal vise. Se rulleblad og politiattest.
Hvor finner jeg reglene om sperring og sletting?
I politiregisterforskriften kapittel 44, blant annet § 44-12 om sperring og § 44-13 om sletting.
Gjelder loven også for foretak?
Ja. Flere av paragrafene nevner både fysiske og juridiske personer, og foretak kan få politiattest når en lov eller forskrift krever det, for eksempel ved enkelte løyver.
Artikkelen forklarer lovteksten generelt. Det er politiet som anvender reglene i den enkelte saken, og lovteksten på Lovdata gjelder foran vår forklaring.
Kilder
- Politiregisterloven kapittel 7 (lovdata.no), §§ 36–45
- politiregisterloven § 49
- politiregisterloven § 55
- Politiregisterforskriften del 8 (lovdata.no)
- Lov 19. juni 2026 nr. 46 om endringer i politiregisterloven (lovdata.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest (politiet.no), punkt 1.2 og 9
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.