En sikkerhetsklarering er en avgjørelse fra en klareringsmyndighet om at du er «sikkerhetsmessig skikket» til å få tilgang til gradert informasjon – det vil si informasjon som kan skade Norges sikkerhet om den kommer på avveie. Du søker ikke selv, og det er ikke politiet som bestemmer. Arbeidsplassen ber om klarering, du samtykker til en grundig personkontroll, og klareringsmyndigheten gjør en helhetsvurdering av pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Den vurderingen går langt videre enn en politiattest.
Mange møter ordet første gang i en stillingsannonse fra Forsvaret, en etat eller en leverandør til det offentlige: «Stillingen krever sikkerhetsklarering». Her går vi gjennom hvordan ordningen er bygget opp etter sikkerhetsloven, hva som faktisk vektlegges, og hva du kan gjøre hvis svaret blir nei.
Når kreves det klarering?
Utgangspunktet står i sikkerhetsloven § 8-2: Du skal sikkerhetsklareres dersom du skal ha tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere. Det samme gjelder hvis du gjennom arbeidet ditt «vil kunne få tilgang» til slik informasjon. Loven har samtidig en innebygd brems: Klarering skal ikke gjennomføres hvis risikoen kan fjernes med «andre og enklere sikkerhetstiltak».
Sikkerhetsloven § 5-3 har fire sikkerhetsgrader. Bare de tre øverste utløser krav om klarering:
| Sikkerhetsgrad | Brukes når det å bli kjent for uvedkommende kan få … | Krav til deg som skal ha tilgang |
|---|---|---|
| STRENGT HEMMELIG | helt avgjørende skadefølger | Klarering og autorisasjon |
| HEMMELIG | alvorlige skadefølger | Klarering og autorisasjon |
| KONFIDENSIELT | skadefølger | Klarering og autorisasjon |
| BEGRENSET | i noen grad skadefølger | Autorisasjon, men ikke klarering |
Autorisasjonen er det siste leddet. Etter § 8-1 skal alle som får tilgang til sikkerhetsgradert informasjon autoriseres, men bare de som skal inn på KONFIDENSIELT og høyere må i tillegg ha gyldig klarering. For bestemte bygg, anlegg og systemer som er vedtatt «skjermingsverdige», finnes en egen variant: adgangsklarering (§ 8-3).
Hvem loven gjelder for
Sikkerhetsloven gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, og for leverandører av varer og tjenester i sikkerhetsgraderte anskaffelser (§ 1-2). I tillegg kan et departement vedta at loven helt eller delvis skal gjelde for andre virksomheter, for eksempel de som behandler gradert informasjon eller driver noe som har avgjørende betydning for grunnleggende nasjonale funksjoner (§ 1-3). Det betyr at også en privat bedrift kan ha ansatte som må klareres. Reglene om klarering i kapittel 8 gjelder derimot ikke for stortingsrepresentanter, regjeringens medlemmer og høyesterettsdommere (§ 1-4).
Tre roller: hvem som gjør hva
Det som forvirrer mange, er at flere aktører er involvert, og at ingen av dem er politiattest-enheten i Vardø.
- Virksomheten ber om klarering. Lederen i virksomheten er «autorisasjonsansvarlig» (§ 8-9). Det er arbeidsplassen som må begrunne behovet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) skriver rett ut at du ikke selv kan be om å bli sikkerhetsklarert.
- Sikkerhetsmyndigheten gjør personkontrollen. Etter § 8-5 skal sikkerhetsmyndigheten gjennomføre en personkontroll av alle som skal klareres, og du må ha samtykket på forhånd.
- Klareringsmyndigheten avgjør. Etter § 8-4 er det klareringsmyndigheten som fatter avgjørelsen. Kongen utpeker én klareringsmyndighet for forsvarssektoren og én for sivile sektorer, mens etterretnings- og sikkerhetstjenestene klarerer sitt eget personell (§ 8-16).
- Arbeidsplassen autoriserer. Først etter en autorisasjonssamtale kan lederen gi deg autorisasjon (§ 8-9). Klarering alene gir ingen tilgang.
Sikkerhetsloven § 8-5 sier at samtykket ditt også omfatter fornyet kontroll innenfor gyldighetstiden. Klareringsmyndigheten skal be om ny personkontroll når det er behov for det. Du samtykker altså ikke bare til én sjekk på ansettelsestidspunktet.
Personkontrollen – hva de ser på
En politiattest er et utdrag fra politiets registre, avgrenset av strenge tidsfrister. Personkontrollen etter sikkerhetsloven er bredere. Den skal etter § 8-5 omfatte:
- opplysningene du selv gir – og du har plikt til å gi «fullstendige opplysninger» om forhold som kan ha betydning,
- det klareringsmyndigheten allerede vet om deg,
- opplysninger fra relevante registre,
- og eventuelt opplysninger fra andre kilder, som offentlige myndigheter, tjenestesteder, arbeidsplasser og referanser.
Skal du klareres for HEMMELIG eller høyere, eller i andre særlige tilfeller, kan det også gjøres personkontroll av nærstående. Loven definerer nærstående som personer i nær familie eller med annen nær tilknytning som kan ha betydning for om du er sikkerhetsmessig skikket (§ 1-5).
Et viktig vern: Opplysningene fra personkontrollen skal bare brukes til å vurdere om du er sikkerhetsmessig skikket (§ 8-5). Og opplysninger om politisk engasjement skal ikke engang hentes inn.
Hva loven legger vekt på
Kjernen står i § 8-4: Du kan bare klareres hvis det «ikke finnes rimelig grunn til å tvile på» at du er sikkerhetsmessig skikket. Vurderingen skal gjelde forhold som er relevante for din pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Loven lister opp 15 typer forhold som kan tillegges vekt. Vi har gruppert dem slik at de blir lettere å lese:
| Tema | Eksempler fra § 8-4 (bokstav) |
|---|---|
| Kriminalitet og trusler mot staten | Spionasje, terror, sabotasje og lignende (a); straffbare handlinger eller forberedelser og oppfordringer til dem (b) |
| Sårbarhet for press | Forhold som gjør at du eller dine nærstående kan trues og presses (c); økonomiske forhold som kan friste deg til å handle mot nasjonale sikkerhetsinteresser (k) |
| Ærlighet i prosessen | Å forfalske eller unnlate å fortelle noe du måtte forstå var viktig (d); å nekte å gi opplysninger om deg selv (h); å nekte taushetsløfte eller sikkerhetssamtale (j) |
| Helse og rus | Misbruk av alkohol eller andre rusmidler (e); sykdom som på medisinsk grunnlag kan svekke pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft (f) |
| Sikkerhetsatferd | Kompromittering av skjermingsverdig informasjon eller brudd på sikkerhetsbestemmelser (g); å ikke orientere den autorisasjonsansvarlige om egne forhold (i) |
| Tilknytning | Forbindelse med organisasjoner med ulovlig formål som kan true demokratiet (l); tilknytning til andre stater (n) |
| Kontrollerbarhet og resten | At en tilfredsstillende personkontroll ikke lar seg gjennomføre (m); annet som gir grunn til å frykte at du vil opptre mot nasjonale sikkerhetsinteresser (o) |
Like viktig er det loven sier at ikke skal telle: Politisk engasjement og annet lovlig samfunnsengasjement – medlemskap i, sympati med eller aktivitet for lovlige partier og organisasjoner – skal ikke tillegges vekt. Opplysninger om nærstående skal bare telle når de er sikkerhetsmessig relevante.
Er det tvil om du er skikket, skal klareringsmyndigheten holde en sikkerhetssamtale med deg før den avgjør saken.
Hvorfor økonomien din kan komme på bordet
Her er kanskje den største forskjellen fra politiattesten. Gjeld, inkasso og betalingsanmerkninger er ikke straff, og de står aldri på en politiattest – reaksjonsregisteret inneholder bare strafferettslige reaksjoner. Mer om det i artikkelen om betalingsanmerkninger og politiattest.
I en klareringssak er økonomi derimot et eget punkt i loven. Bokstav k handler om «økonomiske forhold som kan friste» deg til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. Tanken er ikke å straffe folk med gjeld, men å vurdere om noen kan bli presset eller fristet. NSM opplyser at personkontrollen blant annet omfatter kontroll i registre med gjeldsinformasjon og kredittopplysninger. Vil du lese mer om akkurat denne siden av saken, har søsternettstedet vårt en egen artikkel om sikkerhetsklarering og økonomi.
Omvendt er ikke en gammel bot i seg selv et automatisk nei. Både straffbare forhold og økonomi står på listen, og det er helheten som avgjør. Hvor tungt hvert forhold veier i din sak, kan vi ikke si noe om – det gjør klareringsmyndigheten konkret.
På en ordinær politiattest faller mange reaksjoner bort etter tre år, og henlagte saker vises aldri. Det er lett å tro at det samme gjelder for sikkerhetsklarering. NSM skriver at du i personopplysningsblanketten må opplyse om straffbare forhold uansett hvor gamle de er, også forelegg, bøter, anmeldelser og saker som endte med henleggelse. Å holde noe tilbake er i seg selv et av punktene loven legger vekt på (§ 8-4 bokstav d).
Sikkerhetsklarering og politiattest side om side
De to ordningene blir ofte blandet sammen, fordi begge handler om hvem som kan stoles på. Tabellen viser de viktigste forskjellene. En grundigere sammenligning finner du i artikkelen politiattest og sikkerhetsklarering – hva er forskjellen.
| Politiattest | Sikkerhetsklarering | |
|---|---|---|
| Lov | Politiregisterloven kapittel 7 | Sikkerhetsloven kapittel 8 |
| Hvem starter prosessen | Du søker selv, med bekreftelse på formål | Arbeidsplassen ber om klarering |
| Hvem avgjør | Politiet utsteder, mottakeren vurderer om du er egnet | Klareringsmyndigheten vurderer om du er sikkerhetsmessig skikket |
| Hva sjekkes | Reaksjoner (og eventuelt verserende saker) etter faste regler for attesttypen | Bred personkontroll: egne opplysninger, registre, andre kilder, eventuelt nærstående |
| Økonomi | Kommer aldri med | Kan tillegges vekt (§ 8-4 bokstav k) |
| Resultat | Et dokument som sendes til deg | En avgjørelse; ved nei får du begrunnelse og klagerett |
Noen stillinger krever begge deler. Det gjelder blant annet deler av Forsvaret, der formålslisten viser at politiattesten er uttømmende og utvidet. Se politiattest i Forsvaret og, for politiets egne stillinger, politiattest for jobb i politiet. Hva de to strengeste attesttypene viser, står i artiklene om uttømmende politiattest og utvidet politiattest.
Hvis svaret blir nei
Sikkerhetsloven gir deg egne rettigheter, som på noen punkter avviker fra vanlig forvaltningsrett.
- Begrunnelse: Får du ikke klareringen du ble vurdert for, skal klareringsmyndigheten uoppfordret fortelle deg resultatet, begrunnelsen og at du kan klage (§ 8-13). Begrunnelsen kan likevel holde tilbake opplysninger av hensyn til blant annet nasjonal sikkerhet og kildevern.
- Innsyn: Etter at avgjørelsen er fattet, har du rett til å se sakens dokumenter, med visse unntak (§ 8-14).
- Egen advokat: Er opplysninger holdt tilbake fra begrunnelsen eller innsynet, har du rett på bistand fra en særskilt oppnevnt advokat. Advokaten får se det du ikke fikk se, og gir deg råd om du bør klage (§ 8-15).
- Klage: Klagefristen er tre uker fra meldingen kom fram. Klagen sendes til klareringsmyndigheten, og sikkerhetsmyndigheten er klageinstans (§ 8-17). Du kan også klage på klarering på vilkår og på tidspunktet for når saken tidligst kan tas opp igjen.
En klarering kan også gis på vilkår, for eksempel begrenset til én konkret stilling (§ 8-6). For personer med utenlandsk statsborgerskap skal det i tillegg vurderes hjemlandets sikkerhetsmessige betydning og tilknytningen til hjemlandet og til Norge (§ 8-7).
Når du er klarert
Klareringen er ikke et stempel for livet. Tre regler er verdt å kjenne til:
- Du har varslingsplikt. Er du klarert og autorisert, skal du umiddelbart varsle den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan ha betydning for om du er sikkerhetsmessig skikket (§ 8-11).
- Klareringen kan trekkes tilbake. Får klareringsmyndigheten opplysninger som gir grunn til tvil, skal den vurdere å tilbakekalle, nedsette eller suspendere klareringen (§ 8-8).
- Autorisasjonen følger stillingen. Den bortfaller blant annet når du slutter i stillingen den er knyttet til, eller når behovet ikke lenger er der (§ 8-10).
NSM oppgir at en sikkerhetsklarering er gyldig i inntil fem år, med mindre en avtale med en annen stat eller organisasjon sier noe annet. Trengs den fortsatt, er det arbeidsplassen som sender ny forespørsel.
Lovdata viser at sikkerhetsloven §§ 8-9, 8-11 og 8-16 er vedtatt endret i 2026, men at endringene ikke var satt i kraft da vi kontrollerte teksten 26. september 2026. Innholdet i endringene har vi ikke gjengitt her.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg søke om sikkerhetsklarering på egen hånd for å stå sterkere i jobbsøkingen?
Nei. Behovet må begrunnes av virksomheten som skal gi deg tilgang til gradert informasjon. NSM skriver at du ikke selv kan be om å bli klarert.
Blir en henlagt sak brukt mot meg, selv om den aldri kommer på politiattesten?
Henlagte saker vises ikke på politiattest. I en klareringssak skal du ifølge NSM likevel opplyse om dem, og det er klareringsmyndigheten som vurderer om forholdet har betydning. Se også henlagt sak og politiattest.
Har politisk aktivitet noe å si for klareringen?
Lovlig politisk engasjement og samfunnsengasjement skal etter sikkerhetsloven § 8-4 ikke tillegges vekt, og slike opplysninger skal heller ikke hentes inn.
Kan jeg se hva politiet har registrert om meg før jeg fyller ut blanketten?
Ja. Du har rett til innsyn i reaksjonsregisteret, som gis muntlig ved oppmøte hos lokalt politi. Slik går du fram: innsyn i politiregisteret.
Denne artikkelen gir generell informasjon basert på sikkerhetsloven og veiledning fra NSM. Det er klareringsmyndigheten som vurderer den enkelte saken.
Kilder
- Sikkerhetsloven kapittel 8 – personellsikkerhet (lovdata.no), særlig §§ 8-1 til 8-17
- Sikkerhetsloven § 5-3 – sikkerhetsgradert informasjon (lovdata.no), samt §§ 1-2 til 1-5
- Spørsmål og svar om klarering (nsm.no)
- Slik blir du sikkerhetsklarert (nsm.no)
- politiregisterforskriften § 44-4
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.