Politiattest og sikkerhetsklarering – hva er forskjellen?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

En politiattest og en sikkerhetsklarering er to helt forskjellige ting. Politiattesten er et dokument du selv søker om hos politiet, og den viser bare straffer og andre reaksjoner for lovbrudd, etter faste regler. En sikkerhetsklarering er en avgjørelse etter sikkerhetsloven om at du kan få tilgang til gradert informasjon. Den bygger på en bred personkontroll, der blant annet økonomi, rusbruk og tilknytning til andre stater kan telle. Noen stillinger krever begge deler.

Forvekslingen er lett å forstå. Begge brukes når arbeidsgiveren trenger å vite noe om deg før du får en bestemt jobb, og begge handler om tillit. Men de har ulike lover, ulike beslutningstakere og ulike spørsmål. Her går vi gjennom forskjellene punkt for punkt, med utgangspunkt i politiregisterloven og sikkerhetsloven.

Forskjellene side om side

Politiattesten: et utdrag etter faste regler

En politiattest viser om du er ilagt straff, andre strafferettslige reaksjoner eller tiltak som følge av lovbrudd, og – når formålet tilsier det – om du er siktet eller tiltalt. Hva som tas med og hvor lenge, følger av attesttypen: ordinær, uttømmende, utvidet eller avgrenset. Politiet skjønnsvurderer ikke hvem du er; det følger reglene for hva som skal stå. Oversikten over attesttypene finner du i typer politiattest.

Attesten kan bare kreves når en lov eller forskrift gir hjemmel for det. Du søker selv via politiets digitale løsning med ID-porten, eller på papir, og attesten sendes til deg – ikke til arbeidsgiveren. Framgangsmåten står i guiden slik søker du om politiattest. Hvem som kan kreve attest, er forklart i hvem kan kreve politiattest.

Det er mottakeren – arbeidsgiveren, organisasjonen eller myndigheten – som vurderer om du er egnet ut fra det som står.

Sikkerhetsklareringen: en helhetsvurdering

Sikkerhetsloven skal blant annet trygge Norges suverenitet, territorielle integritet og demokratiske styreform. Informasjon som kan skade slike interesser, graderes i fire nivåer: BEGRENSET, KONFIDENSIELT, HEMMELIG og STRENGT HEMMELIG (§ 5-3). Etter § 8-2 skal personer sikkerhetsklareres hvis de skal ha tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere – også når de bare gjennom arbeidet sitt vil kunne få slik tilgang. Klarering skal likevel ikke gjennomføres hvis risikoen kan fjernes med andre og enklere tiltak.

Loven skiller mellom tre begreper som ofte blandes:

• Sikkerhetsklarering – for tilgang til gradert informasjon (§ 8-2).
• Adgangsklarering – for adgang til skjermingsverdige objekter eller infrastruktur, når et departement har fattet vedtak om det (§ 8-3).
• Autorisasjon – gis av lederen i virksomheten, etter en autorisasjonssamtale. Den som skal ha tilgang til KONFIDENSIELT eller høyere, må både ha gyldig klarering og være autorisert (§§ 8-1 og 8-9).

Loven gjelder for statlige, fylkeskommunale og kommunale organer, og for andre virksomheter når et departement har fattet vedtak om det, for eksempel fordi de behandler sikkerhetsgradert informasjon (§§ 1-2 og 1-3). Mer om selve prosessen finner du i artikkelen om sikkerhetsklarering.

Hva klareringsmyndigheten kan legge vekt på

Hovedregelen i § 8-4 er at du bare kan klareres dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at du er sikkerhetsmessig skikket. Vurderingen skal gjelde forhold som er relevante for pålitelighet, lojalitet og dømmekraft. Loven lister opp femten typer opplysninger som kan tillegges vekt. Her er de fleste, gjengitt kort:

• straffbare handlinger, og forberedelser eller oppfordringer til straffbare handlinger
• misbruk av alkohol eller andre rusmidler
• sykdom som på medisinsk grunnlag kan svekke pålitelighet, lojalitet eller dømmekraft
• økonomiske forhold som kan friste deg til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser
• forhold som gjør at du eller dine nærstående kan bli truet og dermed presset
• tilknytning til andre stater
• uriktige eller manglende opplysninger om forhold du måtte forstå var viktige for klareringen
• brudd på sikkerhetsbestemmelser, og nektelse av å gi opplysninger, taushetsløfte eller delta i sikkerhetssamtale
• forbindelse med organisasjoner som har ulovlig formål og som kan true den demokratiske samfunnsordenen

Listen avsluttes med en sekkepost for annet som kan gi grunn til å frykte at en person vil handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser. Merk at straffbare handlinger i klareringssaker ikke er avgrenset på samme måte som på en politiattest: loven knytter dem ikke til tidsfristene i politiregisterloven.

Personkontrollen – hva som faktisk sjekkes

Før klareringsmyndigheten avgjør saken, gjennomføres en personkontroll (§ 8-5). Du må ha samtykket, og samtykket omfatter også en ny kontroll senere i gyldighetstiden. Kontrollen omfatter:

1. Dine egne opplysninger. Du plikter å gi fullstendige opplysninger om forhold som kan ha betydning. Svarer du ikke på henvendelser, kan saken avsluttes uten avgjørelse.
2. Relevante registre. De behandlingsansvarlige for registrene plikter å utlevere opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Hvilke registre som regnes som relevante, kan fastsettes i forskrift.
3. Andre kilder. Kontrollen kan også omfatte opplysninger fra offentlige myndigheter, tjenestesteder, arbeidsplasser og andre referanser.
4. Nærstående. Ved klarering for HEMMELIG eller høyere, adgangsklarering til objekter klassifisert MEGET KRITISK, og i andre særlige tilfeller, kan det også gjøres personkontroll av nærstående.
5. Sikkerhetssamtale. Er det tvil om du er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten holde en samtale med deg (§ 8-4).

Opplysningene fra personkontrollen skal ikke brukes til andre formål enn vurderingen av om du er skikket.

Når du kan trenge begge

De to ordningene utelukker ikke hverandre. En stilling kan ha hjemmel for politiattest etter en særlov og samtidig gi tilgang til gradert informasjon. Politiets formålsliste angir for eksempel uttømmende og utvidet politiattest for opptak av frivillige til Heimevernet og for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner, og for stillinger i politiet. Om den samme personen også må klareres, avhenger av om stillingen gir tilgang til gradert informasjon – det følger av sikkerhetsloven, ikke av politiattestreglene. Se politiattest i Forsvaret og politiattest for jobb i politiet.

Omvendt gir en sikkerhetsklarering ingen rett til å slippe politiattest der loven krever det, og en «ren» politiattest er ingen garanti for klarering. De to svarer på ulike spørsmål.

Hvis svaret er nei

Reglene for begrunnelse og klage er ulike for de to ordningene.

Sikkerhetsklarering

Får du ikke den klareringen det ble søkt om, skal klareringsmyndigheten av seg selv gi deg resultatet, en begrunnelse og beskjed om klageretten (§ 8-13). Begrunnelsen kan utelate blant annet opplysninger av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser eller kildevern. Du har rett til å se sakens dokumenter etter avgjørelsen, med de samme unntakene (§ 8-14). Er noe holdt tilbake, har du rett på bistand fra en særskilt oppnevnt advokat som får se opplysningene og kan råde deg om klage (§ 8-15). Klagefristen er tre uker fra meldingen kom fram, og klagen sendes til klareringsmyndigheten. Sikkerhetsmyndigheten er klageinstans (§ 8-17). Forvaltningslovens vanlige kapitler om begrunnelse og saksforberedelse (IV og V) gjelder ikke.

Politiattest

Her klager du på et avslag eller på innholdet i attesten innen tre uker fra du mottok vedtaket eller attesten, og Politidirektoratet er klageinstans. Du kan klage digitalt via statussiden eller per post. Se klage på avslag om politiattest. Men husk at vurderingen av om du passer til jobben, gjøres av mottakeren, ikke av politiet.

Etter at du er klarert

En klarering er ikke et engangsstempel. En klarert og autorisert person skal straks varsle den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan ha betydning for om han eller hun er sikkerhetsmessig skikket (§ 8-11). Får klareringsmyndigheten nye opplysninger som gir grunn til tvil, skal den vurdere å tilbakekalle, nedsette eller suspendere klareringen (§ 8-8). En klarering kan også gis på vilkår, for eksempel avgrenset til én konkret stilling (§ 8-6).

Politiattesten fungerer annerledes. Den gjelder for stillingen så lenge du har den, og samme arbeidsgiver kan ikke kreve ny attest for samme stilling. Det finnes en ordning med fornyet vandelskontroll, men den kan bare brukes når mottakeren har konkrete grunner til å tro at det finnes nye opplysninger – ikke til jevnlige sjekker. Se fornyet vandelskontroll.

Denne artikkelen gir generell informasjon ut fra lovteksten. For politiattesten er det politiet som avgjør hva som skal stå; for klareringen er det klareringsmyndigheten som avgjør.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.