De fleste som kalles inn til førstegangstjeneste, trenger ikke søke politiattest selv. Forsvaret skal i stedet hente en vandelsvurdering direkte fra politiet. Selv må du søke politiattest i to tilfeller: når du melder deg frivillig til Heimevernet, og når du skal tjenestegjøre i en internasjonal operasjon. Da kreves en uttømmende og utvidet attest. Sikkerhetsklarering er en tredje, helt egen ordning.
Disse tre tingene blir ofte blandet sammen, også av folk som har vært i Forsvaret. Forskjellen har betydning: det er ulike lover, ulike beslutningstakere og ulike spørsmål som stilles. Her tar vi dem én for én.
Tre ordninger side om side
| Politiattest | Vandelsvurdering | Sikkerhetsklarering | |
|---|---|---|---|
| Hvem tar initiativet? | Du søker selv | Forsvaret ber politiet om den | Behovet for tilgang til gradert informasjon |
| Lov | Forsvarsloven § 59, jf. politiregisterloven § 41 | Forsvarsloven § 59, jf. politiregisterloven § 45 | Sikkerhetsloven kapittel 8 |
| Må du samtykke? | Du må søke selv | Nei, loven sier at samtykke ikke trengs | Nekter du å gi opplysninger om deg selv, kan det tillegges vekt |
| Hva vurderes? | Straffereaksjoner og verserende saker | Straffereaksjoner, også saker under behandling | Pålitelighet, lojalitet og dømmekraft, ut fra mange typer opplysninger |
| Hvem avgjør om du er egnet? | Mottakeren (Forsvaret eller heimevernsnemnda) | Forsvaret | Klareringsmyndigheten |
Innkalt til tjeneste: vandelsvurderingen du ikke søker om
Forsvarsloven § 59 sier at Forsvaret skal kreve vandelsvurdering etter politiregisterloven § 45 av personer som kalles inn til tjeneste. Det samme gjelder dem som søker fritak fra tjeneste. En vandelsvurdering er ikke en attest du får i posten. Den går fra politiet til Forsvaret, og politiregisterloven sier uttrykkelig at mottakeren kan kreve den uten at personen den gjelder har samtykket.
Innholdet tilsvarer en uttømmende attest: reaksjonene i reaksjonsregisteret, uten treårsgrensen som gjelder for ordinær attest. Forsvarsloven presiserer at vandelsvurderingen også omfatter saker som er under behandling – altså siktelser og tiltaler.
Forsvaret skal også kreve vandelsvurdering av militært tilsatte, sivilt tilsatte og vernepliktige når det er nødvendig for å vurdere om de er skikket til en bestemt tjeneste, eller om det skal gis disiplinær refselse eller reises straffesak.
Politiets formålsliste har ikke noe formål for førstegangstjeneste. Får du innkalling, er det altså ikke meningen at du skal søke politiattest selv. Søker du likevel uten et formål med hjemmel, blir søknaden avslått.
Heimevernet: attest til heimevernsnemnda
Frivillige som skal gjøre tjeneste i Heimevernet, skal legge fram en uttømmende og utvidet politiattest for heimevernsnemndene. På formålslisten heter formålet «Heimevernet», med beskrivelsen «opptak av frivillige til Heimevernet». Bekreftelsen på formål kommer fra Heimevernet.
Du søker selv, via politiets digitale løsning og innlogging med ID-porten, og legger ved bekreftelsen. Attesten sendes til deg – som hovedregel i den digitale postkassen – og det er du som leverer den videre. Den komplette oppskriften står i guiden slik søker du om politiattest.
Internasjonale operasjoner
Skal du tjenestegjøre i en internasjonal operasjon, skal Forsvaret kreve at du legger fram uttømmende og utvidet politiattest. Formålet på listen heter «Tjenestegjøring i internasjonale operasjoner», og bekreftelsen kommer fra Forsvaret.
Merk at dette er en egen attest for et eget formål. Har du levert attest til Heimevernet tidligere, kan den ikke brukes her. En politiattest gjelder for den stillingen eller funksjonen den ble utstedt til.
Hva en uttømmende og utvidet attest viser
Dette er den mest omfattende attesttypen. Kort fortalt:
- Uttømmende betyr at alle reaksjoner i reaksjonsregisteret kommer med, uten tidsbegrensningene som gjelder for ordinær attest. En bot fra for sju år siden kan derfor stå der.
- Utvidet betyr at også verserende saker vises: siktelser, tiltaler, forelegg som ikke er vedtatt og dommer som ikke er rettskraftige.
- Noe kommer likevel aldri med: forenklet forelegg, henlagte saker og anmeldelser der du bare er mistenkt.
- Bøter sperres etter 15 år, og andre reaksjoner for lovbrudd med strafferamme inntil tre år sperres etter 20 år. Sperrede opplysninger brukes ikke. Men nye reaksjoner i perioden gjør at fristen starter på nytt.
- Lovbrudd du begikk før du fylte 18, kommer bare med innenfor de kortere fristene for ordinær attest, med visse unntak for alvorlige saker og mange lovbrudd.
Mer om dette i artiklene om uttømmende attest og utvidet attest. Er du ung og lurer på en sak fra tenårene, se ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Sikkerhetsklarering: en annen vurdering
Sikkerhetsklarering handler om tilgang til sikkerhetsgradert informasjon. Etter sikkerhetsloven § 8-1 må den som skal autoriseres for tilgang til informasjon gradert KONFIDENSIELT eller høyere, ha gyldig sikkerhetsklarering. En person kan bare klareres dersom det ikke finnes rimelig grunn til å tvile på at personen er sikkerhetsmessig skikket.
Det er her forskjellen fra politiattesten blir tydelig. Klareringen bygger på en personkontroll, og sikkerhetsloven § 8-4 lister opp mange typer opplysninger som kan tillegges vekt. Straffbare handlinger er bare én av dem. Andre er for eksempel:
- misbruk av alkohol eller andre rusmidler
- økonomiske forhold som kan friste noen til å handle i strid med nasjonale sikkerhetsinteresser
- tilknytning til andre stater
- å gi feilaktige opplysninger eller holde tilbake forhold som har betydning for klareringen
Loven sier også hva som ikke skal tillegges vekt: lovlig politisk engasjement, som medlemskap i eller aktivitet for lovlige partier og organisasjoner. Er det tvil om en person er sikkerhetsmessig skikket, skal klareringsmyndigheten holde en sikkerhetssamtale.
At det står «intet å bemerke» på politiattesten, sier ingenting om hvorvidt du vil bli sikkerhetsklarert. Og omvendt: en anmerkning på attesten betyr ikke automatisk at klareringen faller bort. Det er to separate vurderinger etter to ulike lover.
Den lengre forklaringen står i artiklene om hvordan sikkerhetsklarering fungerer og forskjellen på politiattest og sikkerhetsklarering. Sikkerhetsloven gir økonomi en plass i vurderingen; hvordan det kan slå ut i praksis, har kredittvurdering.info skrevet om i en artikkel om sikkerhetsklarering og økonomi.
Hvis det står noe på attesten
Politiet vurderer bare hva som skal stå på attesten. Om du er egnet til tjenesten, vurderer mottakeren – Forsvaret eller heimevernsnemnda. Innholdet her er generell informasjon og ingen garanti for utfallet i din sak. Mener du at attesten inneholder feil, kan du klage innen tre uker fra du mottok den; klageinstans er Politidirektoratet. Se klage på avslag eller vedtak om politiattest.
Ofte stilte spørsmål
Må jeg søke politiattest før jeg møter til førstegangstjeneste?
Nei. Forsvarsloven legger opp til at Forsvaret selv krever en vandelsvurdering fra politiet for dem som kalles inn. Det finnes ikke noe formål på politiets liste som du kan søke på for vanlig verneplikt.
Får jeg se det politiet sender til Forsvaret i en vandelsvurdering?
Vandelsvurderingen går direkte til Forsvaret. Du har uansett rett til innsyn i hva som er registrert om deg i reaksjonsregisteret, som gis muntlig hos politiet der du bor. Se innsyn i politiregisteret.
Kommer en sak fra konfliktrådet med på Heimevern-attesten?
På uttømmende attest vises overføring til konfliktråd bare fram til det har gått to år fra godkjent avtale eller plan uten nye lovbrudd som kan gi fengselsstraff. Etter det skal saken ikke anmerkes.
Kan jeg bruke Heimevern-attesten hvis jeg senere skal ut i en internasjonal operasjon?
Nei. Det er to forskjellige formål med hver sin bekreftelse, og en attest kan ikke gjenbrukes til en ny funksjon.
Kilder
- Forsvarsloven § 59 (LOV-2016-08-12-77, Lovdata)
- politiregisterloven § 41 og § 45
- sikkerhetsloven § 8-1 og § 8-4
- politiregisterforskriften § 44-12
- Formål til søknad om politiattest (politiet.no, oppdatert 23.04.2026)
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.
