Utvidet politiattest – når saker som ikke er avgjort, kommer med

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

En utvidet politiattest viser, i tillegg til avgjorte straffesaker, saker som fortsatt pågår: om du er siktet eller tiltalt, om du har fått et forelegg du ikke har vedtatt, eller om du har en dom som ikke er rettskraftig ennå. Den viser ikke anmeldelser, saker der du bare er mistenkt, eller henlagte saker. Og den kommer aldri alene – den er alltid koblet til en ordinær, uttømmende eller avgrenset attest.

Ordet «utvidet» sier altså ingenting om hvor langt tilbake i tid attesten går. Det handler om noe annet: om attesten også skal fortelle mottakeren om saker som ikke er ferdig behandlet. Nedenfor går vi gjennom hva det betyr i praksis, hvor grensen går, og hvordan en slik anmerkning ser ut.

Hva «utvidet» legger til

Hovedregelen er at en politiattest bare viser reaksjoner som er rettskraftig avgjort. En utvidet attest er unntaket: der kan også såkalte verserende saker komme med. Politiregisterforskriften definerer verserende saker som siktelser, tiltaler og ilagte reaksjoner som ikke er rettskraftig avgjort.

Politiets retningslinje gir en liste over hva som regnes som reaksjoner som ikke er rettskraftige:

• en dom som ikke er forkynt for den domfelte
• en dom der ankefristen ikke er ute
• en dom som er anket
• et forelegg du ikke har tatt stilling til ennå
• et forelegg du har sagt at du ikke godtar
• en påtaleunnlatelse der fristen for innsigelse ikke er gått ut
• en sak som er overført til konfliktrådet, men der det ennå ikke er inngått godkjent avtale eller plan
• en sak som er stilt i bero etter straffeprosessloven § 250

Politiregisterloven § 41 nr. 2 slår fast at verserende saker bare kan anmerkes når det følger av lov eller forskrift. Det er altså hjemmelen for formålet ditt som avgjør om attesten blir utvidet – ikke politiet og ikke arbeidsgiveren.

Utvidet står aldri alene

Politiet skriver det rett ut: det finnes ikke politiattester som bare er utvidet. «Utvidet» er et tillegg til en av de andre attesttypene. Hvilken grunntype attesten har, bestemmer hvilke avgjorte saker som vises og hvor lenge. Tillegget bestemmer om uavgjorte saker kommer med i tillegg.

Retningslinjen sier at de fleste utvidede attester er uttømmende, men at det også finnes hjemler for utvidet ordinær attest. Hvilken kombinasjon som gjelder for akkurat din stilling eller ditt verv, står i formålslisten – du finner den igjen i vår oversikt over godkjente formål. Vil du ha grunntypene forklart først, er oversikten over de ulike typene politiattest et godt sted å begynne.

Grensen går ved siktelsen

Den viktigste linjen å forstå er forskjellen mellom å være mistenkt og å være siktet. Forskriften sier uttrykkelig at anmeldelser og henlagte saker ikke kan anmerkes på politiattest. Retningslinjen forklarer at med anmeldelser menes saker der søkeren har status som mistenkt.

Er du anmeldt, avhørt eller registrert som mistenkt, skal det altså ikke stå på noen politiattest – heller ikke en utvidet. Det samme gjelder saker som er henlagt. Retningslinjen tar også for seg et tilfelle mange lurer på: Hvis en siktelse blir henlagt og henleggelsen påklages, har klagen som utgangspunkt ikke oppsettende virkning. Henleggelsen skal da ikke anmerkes på en utvidet attest, selv om den er påklaget. Les mer om dette i artiklene om anmeldelser og mistenkt-status og om henlagte saker.

Saken din trinn for trinn – hva kan stå på en utvidet attest?

Tabellen følger en tenkt straffesak fra start til slutt. Den viser hva en utvidet attest etter reglene kan vise på hvert trinn, gitt at formålet ditt har hjemmel for utvidet attest.

Den siste raden er verdt å merke seg. Når en sak er endelig avgjort, er det ikke lenger «utvidet»-delen som styrer. En bot som nettopp er vedtatt, følger da tidsfristene i reglene for ordinær politiattest eller uttømmende politiattest, alt etter hva slags attest du trenger.

Påtalemyndigheten vurderer siktelsen først

En siktelse havner ikke automatisk på attesten. Før den anmerkes, skal saken legges fram for ansvarlig påtalemyndighet. Etter politiregisterforskriften § 31-2 skal det blant annet legges vekt på hvor gammel saken er, hvordan den går framover, og hvor sannsynlig det er at den blir forfulgt videre.

Retningslinjen nevner eksempler på forhold som kan tale mot å anmerke en siktelse: at det er nært forestående at saken blir henlagt, at du ikke lenger er siktet, at det pågår skjult etterforskning, eller at andre tungtveiende grunner taler imot. Beslutter påtalemyndigheten å ikke anmerke siktelsen, skal den ikke stå på den aktuelle attesten. Det utelukker likevel ikke at den blir anmerket på en senere attest.

Slik ser en anmerkning om en verserende sak ut

Loven krever at attesten gir en kort forklaring på hva saken gjelder, hvilket straffebud det er snakk om, og hvor langt saken har kommet. Forskriften presiserer innholdet for hver type sak:

Siktelse

Hva siktelsen gjelder, hvilke lovbrudd, og tidspunktet for overtredelsen

Tiltale

Hva tiltalen gjelder, hvilke lovbrudd, tidspunkt for overtredelsen, hvem som har tatt ut tiltale, datoen for tiltalen, og om saken er berammet eller når den antas å gå

Forelegg som ikke er vedtatt

Som ved tiltale, men med fristen for vedtakelse

Reaksjon som ikke er rettskraftig

Hvilken reaksjon som er ilagt, datoen, og om saken er anket eller påklaget

Et forenklet eksempel på hvordan en tiltale kan se ut på attesten (oppdiktet, men bygget på formen i politiets retningslinje):

Retningslinjen understreker at det faktiske utseendet kan variere ut fra hvordan opplysningene er registrert. Poenget er at mottakeren skal se at saken ikke er avgjort – og ikke forveksle den med en dom.

Attesten er et øyeblikksbilde

En verserende sak må være under behandling på det tidspunktet attesten utstedes for å kunne anmerkes. Det har to sider. Blir du siktet en uke etter at attesten er sendt ut, står det ikke på den. Og blir saken henlagt en uke etter at attesten ble utstedt med en siktelse på, står siktelsen fortsatt på det papiret du har fått.

For den siste situasjonen kan det være aktuelt å snakke med mottakeren, og vise dokumentasjon på at saken er henlagt. Det er mottakeren – ikke politiet – som vurderer om du er skikket, og en henlagt sak er relevant informasjon for den vurderingen.

Mottakeren kan på sin side i noen tilfeller be om nye opplysninger etter at attesten er levert, gjennom det som kalles fornyet vandelskontroll. Det forutsetter blant annet at det gjelder samme stilling, og at mottakeren har fått informasjon som gir grunn til å tro at det finnes nye opplysninger. Ordningen kan ikke brukes til jevnlige sjekker.

Når den uavgjorte saken viser mer enn den avgjorte ville gjort

Her er et poeng få kjenner til. Retningslinjen punkt 3.3.4 sier at en sak som er overført til konfliktrådet, men der det ennå ikke er inngått godkjent avtale eller plan, kan anmerkes på en utvidet attest fram til politiet har fått beskjed om at behandlingen er avsluttet. Det gjelder selv om den ferdige reaksjonen ikke ville blitt vist – for eksempel fordi en ordinær attest aldri viser overføring til konfliktråd.

Det samme gjelder lovbrudd begått før fylte 18 år. Så lenge saken verserer, kan den vises, selv om den endelige reaksjonen ikke ville kommet med etter de gunstigere reglene for unge lovbrytere. Mer om dette i artikkelen om konfliktrådet og politiattest.

Hvis du har en sak gående og skal søke

Mange som leser dette, er i akkurat den situasjonen: en sommerjobb som vekter er i boks, eller en søknad om statsborgerskap skal sendes, og så har du en uavklart sak hos politiet. Noen nøkterne råd:

1. Finn ut hvilken attest formålet krever. Står det bare «ordinær» eller bare «uttømmende» i formålslisten, skal verserende saker ikke anmerkes. For vektere er kravet uttømmende og utvidet, se politiattest for vektere.
2. Finn ut hvor saken din står. Er du mistenkt, eller er du formelt siktet? Det er to ulike ting, og bare det siste kan komme på attesten.
3. Vurder å forklare saken selv. Det er mottakeren som vurderer om du er skikket, og en rolig forklaring fra deg kan gi et mer riktig bilde enn en kort anmerkning alene.
4. Søk som vanlig. Du kan ikke velge bort utvidet-delen, og du kan ikke utsette utstedelsen for å «vente ut» saken. Søk når du har fått tilbudet og formålsbekreftelsen.

Søker du om statsborgerskap, sier statsborgerloven § 7 uttrykkelig at attesten også skal vise forhold du er siktet eller tiltalt for. Les mer i artikkelen om politiattest ved søknad om statsborgerskap. Husk at dette er generell informasjon: det er politiet som avgjør hva som anmerkes i din sak.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.