Nei. En henlagt straffesak skal aldri stå på en politiattest – verken på ordinær, uttømmende, utvidet eller barneomsorgsattest, og uansett hvorfor saken ble henlagt. Det samme gjelder anmeldelser og saker der du bare har vært mistenkt. Men pass på: en påtaleunnlatelse er ikke en henleggelse, og den kan komme med på noen attester.
Mange som har vært anmeldt, avhørt eller siktet, lever lenge med en uro for at saken skal dukke opp når de søker jobb. Er saken henlagt, kan du etter reglene legge den uroen fra deg når det gjelder politiattesten. Resten av artikkelen handler om grensene rundt denne regelen: når en åpen sak kan vises, hvorfor påtaleunnlatelse behandles helt annerledes, og hva som ellers følger av en henlagt sak.
Hva reglene sier
Regelen er uvanlig tydelig. Politiregisterforskriften § 29-5 og § 31-1 sier begge at anmeldelser og henlagte saker ikke kan anmerkes på politiattest. Politiets retningslinje sier det samme med ordet «aldri», og presiserer at anmeldelser her betyr saker der søkeren har status som mistenkt. Frifinnende dom skal heller ikke anmerkes.
På politiets egne sider står henlagte straffesaker først på listen over opplysninger som aldri skal på en politiattest, sammen med pågående etterforskning der du er mistenkt, forenklet forelegg og mekling i konfliktråd i sivile saker. Hele listen finner du i artikkelen om det som aldri kommer på politiattesten.
Regelen skiller ikke mellom ulike henleggelsesgrunner. Den sier bare at henlagte saker ikke kan anmerkes. Det finnes altså ikke en «dårligere» henleggelse som likevel havner på attesten.
Henlagt eller påtaleunnlatelse – ikke det samme
Her ligger den vanligste misforståelsen. Begge deler betyr at saken ikke ender i retten, og mange opplever dem som det samme. Juridisk er de nesten motsetninger. Ved en påtaleunnlatelse anser påtalemyndigheten at straffeskyld er bevist, men lar være å reise sak fordi det foreligger særlige grunner. Det står i straffeprosessloven § 69. En påtaleunnlatelse er derfor en strafferettslig reaksjon og registreres i reaksjonsregisteret.
| Henlagt sak | Påtaleunnlatelse | |
|---|---|---|
| Hva det betyr | Saken avsluttes uten reaksjon | Straffeskyld anses bevist, men påtalemyndigheten unnlater å reise sak |
| I reaksjonsregisteret? | Nei | Ja |
| Ordinær attest | Aldri | Nei, den skal ikke oppgis |
| Uttømmende attest | Aldri | Ja. Sperres etter 20 år hvis lovbruddet har strafferamme inntil tre år. Ellers sperres den ikke |
| Barneomsorgsattest | Aldri | Nei, påtaleunnlatelse anmerkes ikke |
| Utvidet attest | Aldri | Så lenge fristen for innsigelse ikke er ute, regnes den som ikke rettskraftig og kan vises |
Politiets eget eksempel viser 20-årsregelen: en påtaleunnlatelse fra 1985 vises på uttømmende attest til 2005. For siktede under 18 år kan en påtaleunnlatelse gis med prøvetid på 6, 12, 18 eller 24 måneder. Mer om denne reaksjonen i artikkelen om påtaleunnlatelse og politiattest.
Står det «påtaleunnlatelse» i brevet fra politiet, er saken ikke henlagt – selv om det føles slik. Politiets retningslinje viser at påtaleunnlatelser også kan stå med tilleggsord, for eksempel «Prosessøkonomisk Påtaleunnlatelse». Det er fortsatt en påtaleunnlatelse.
Mens saken er åpen: mistenkt, siktet eller tiltalt
Før en sak blir henlagt, kan den ha vært åpen lenge. Om den kan vises på en attest i den perioden, avhenger av to ting: hvor langt saken har kommet, og om formålet krever utvidet attest.
- Anmeldt eller mistenkt. Vises aldri, heller ikke på utvidet attest.
- Siktet. Kan vises på utvidet attest. Før det skjer, skal saken legges fram for påtalemyndigheten, som blant annet vurderer hvor gammel saken er, fremdriften og hvor sannsynlig videre straffeforfølgning er. Retningslinjen nevner at det kan tale mot anmerkning at henleggelse er nær forestående.
- Tiltalt. Kan vises på utvidet attest, med opplysninger om hva tiltalen gjelder og når saken er berammet.
- Henlagt. Vises ikke lenger. Retningslinjen sier at en henleggelse ikke skal anmerkes på utvidet attest selv om den blir påklaget, fordi klagen som utgangspunkt ikke har oppsettende virkning.
Utvidet attest kreves bare for noen formål, blant annet politiet, Forsvaret og vaktvirksomhet, og en barneomsorgsattest viser siktelser og tiltaler for lovbruddene i politiregisterloven § 39. Les mer om utvidet politiattest og om det å være anmeldt eller mistenkt.
Det som følger en henlagt sak
Noen ganger skjer det mer i en sak enn selve henleggelsen. Politiets retningslinje tar for seg flere slike situasjoner, og svaret er det samme i alle:
- Inndragningsforelegg i en sak som henlegges, skal ikke anmerkes.
- Konfliktråd som sivil sak: Oversender politiet saken til konfliktrådet som en sivil sak samtidig som straffesaken henlegges, skal det ikke anmerkes. Bare overføring etter straffeprosessloven § 71 a kan anmerkes.
- Personundersøkelse og judisiell observasjon skal ikke anmerkes dersom saken henlegges.
- Besøksforbud etter straffeprosessloven § 222 a, som ofte gis under etterforskningen, skal aldri påføres attesten.
- Beslag av førerkort skal aldri anmerkes.
Om grensen mellom sivil mekling og straffesak i konfliktrådet kan du lese mer i artikkelen om konfliktrådet og politiattest.
Fire tenkte situasjoner
Eksemplene under viser hvordan reglene slår ut. De er ikke en garanti for hva som kommer på en bestemt attest – det avgjør politiet.
Emma ble anmeldt etter en fest
Emma ble anmeldt for å ha dyttet en annen gjest, og ble avhørt som mistenkt. Saken ble henlagt et halvt år senere. Nå har hun fått tilbud om sommerjobb på et sykehjem. Etter reglene skal verken anmeldelsen, mistenkt-statusen eller henleggelsen stå på noen attest. Det gjelder også om hun senere trenger en uttømmende attest, for eksempel til en søknad om statsborgerskap. Anmeldelsen kan være registrert i straffesaksregisteret, men den skal ikke fram på en politiattest.
Ali var siktet da han søkte vekterjobb
Ali var siktet i en sak som ennå ikke var avgjort da han søkte politiattest til en jobb i et vaktselskap. Vaktvirksomhetsloven gir hjemmel for uttømmende og utvidet attest, så siktelsen kunne vises – etter at påtalemyndigheten hadde vurdert saken. Saken ble senere henlagt. Søker han en ny attest etter det, skal siktelsen ikke lenger stå der.
Henrik fikk påtaleunnlatelse som 17-åring
Henrik fikk påtaleunnlatelse for et lovbrudd han begikk som 17-åring. Påtaleunnlatelse skal ikke oppgis på ordinær attest. For lovbrudd begått før fylte 18 år utstedes også uttømmende attest som hovedregel etter reglene for ordinær attest. Etter hovedregelen skal påtaleunnlatelsen derfor heller ikke vises på en uttømmende attest. Unntak gjelder blant annet ved alvorlige eller gjentatte lovbrudd, eller et nytt lovbrudd etter fylte 18 innenfor fristene.
Line fikk påtaleunnlatelse som voksen
Line fikk påtaleunnlatelse for et lovbrudd hun begikk som 30-åring. Hun trenger en ordinær attest til en jobb i et finansforetak, og der skal påtaleunnlatelsen ikke oppgis. Søker hun og partneren senere om å adoptere, krever søknaden til norske myndigheter uttømmende attest. Der kan påtaleunnlatelsen stå, så lenge den ikke er sperret.
Kan politiet likevel si fra til arbeidsgiveren?
Det ærlige svaret er at en slik mulighet finnes, men at den ikke går gjennom politiattesten. Politiets retningslinje punkt 7 beskriver at forhold som ikke skal på attesten, likevel kan gi grunn til å stille spørsmål ved om en søker er skikket til et tillits- eller ansvarsforhold. Da kan enheten som utsteder attester, be det lokale politiet vurdere om det er grunnlag for å utlevere opplysninger etter de alminnelige reglene i politiregisterloven kapittel 6.
Det er da politidistriktet som vurderer om vilkårene for å varsle er oppfylt, for eksempel for å avverge eller forebygge lovbrudd. Dette er en egen ordning med egne vilkår. Selve politiattesten skal fortsatt ikke vise den henlagte saken.
Slik sjekker du hva som er registrert
Du kan ikke søke om politiattest bare for å se hva som står – en attest krever et konkret formål med hjemmel i lov. Les mer om hvorfor i artikkelen om politiattest bare for å se hva som står. Du har derimot rett til innsyn i hva politiet har registrert om deg:
- Reaksjonsregisteret – «rullebladet» – viser straffer og andre reaksjoner, som en påtaleunnlatelse. Innsyn gis som hovedregel muntlig ved oppmøte hos ditt lokale politidistrikt.
- Straffesaksregisteret inneholder anmeldelser og oppfølgingen av straffesaker. Her søker du per post med politiets skjema for innsyn i politiets sentrale registre, og politiet skal svare innen 30 dager.
At en henlagt sak står i straffesaksregisteret, betyr ikke at den kan komme på attesten. Forskjellen på registrene forklarer vi i artikkelen om rulleblad og politiattest. Står det noe på attesten du mener ikke skulle vært der, se feil på politiattesten.
Dette er generell informasjon om regelverket. Det er politiet som avgjør hva som skal stå på din attest.
Ofte stilte spørsmål
Kommer en sak som ble henlagt fordi politiet manglet bevis, på politiattesten?
Nei. Reglene skiller ikke mellom henleggelsesgrunner. Henlagte saker kan ikke anmerkes på noen politiattest.
Jeg var siktet, men saken ble henlagt. Kan siktelsen stå der?
Nei, ikke etter at saken er henlagt. En siktelse kan bare vises på utvidet attest mens saken er under behandling på det tidspunktet attesten utstedes.
Hva om henleggelsen blir påklaget?
Ifølge politiets retningslinje skal henleggelsen ikke anmerkes på utvidet attest selv om den påklages, fordi en klage som utgangspunkt ikke har oppsettende virkning.
Kan arbeidsgiver spørre meg om henlagte saker i stedet?
Har arbeidsgiveren ikke hjemmel til å kreve politiattest, kan de ifølge Datatilsynet heller ikke be om en erklæring om at du ikke har noe negativt registrert.
Kilder
- politiregisterforskriften § 29-5
- politiregisterforskriften § 31-1
- straffeprosessloven § 69
- politiregisterloven § 40
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 3, 3.3 og 7 (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.