En påtaleunnlatelse kommer ikke på en ordinær politiattest, og den skal heller ikke stå på en barneomsorgsattest. På en uttømmende attest kan den derimot vises: i 20 år hvis lovbruddet har en strafferamme på inntil tre års fengsel, og for alltid hvis strafferammen er høyere. Grunnen er at en påtaleunnlatelse ikke er en frifinnelse. Påtalemyndigheten har ment at du begikk lovbruddet, men valgt å ikke ta saken til retten.
Mange som får en påtaleunnlatelse, opplever at saken er «lagt bort». Det er forståelig – du slapp rettssak og bot. Men juridisk er det en reaksjon, og den registreres i politiets reaksjonsregister. Hvilken betydning den får for deg, avhenger av hvilken attest du blir bedt om.
Hva er en påtaleunnlatelse?
Straffeprosessloven § 69 sier at påtalemyndigheten kan unnlate å påtale en handling når særlige grunner tilsier det, «selv om straffeskyld anses bevist». Det er kjernen: saken avsluttes ikke fordi bevisene er for svake, men fordi påtalemyndigheten mener det ikke er nødvendig å straffe.
En påtaleunnlatelse kan gis på vilkår om at du ikke begår nye straffbare handlinger i en prøvetid. Prøvetiden er to år fra beslutningen, men for den som var under 18 år da handlingen ble begått, kan den settes til 6, 12, 18 eller 24 måneder. Det kan også settes andre vilkår. Loven har i tillegg en egen bestemmelse i § 70, og politiregisterloven omtaler påtaleunnlatelse etter begge paragrafene. I politiets retningslinje finnes et eksempel på en anmerkning med betegnelsen «prosessøkonomisk påtaleunnlatelse».
Ikke dømt – men likevel en reaksjon
Det er lett å blande påtaleunnlatelse med andre måter en straffesak kan ende på. Forskjellen avgjør om saken i det hele tatt kan komme på en politiattest:
| Utfall | Hva det betyr | Kan det stå på politiattest? |
|---|---|---|
| Henleggelse | Saken avsluttes uten reaksjon mot deg | Nei, aldri |
| Påtaleunnlatelse | Skyld anses bevist, men det reises ikke sak | Ja, men bare på noen attesttyper |
| Forelegg (bot) som du vedtar | Du godtar en straff uten rettssak | Ja, innenfor fristene for attesttypen |
| Dom | Retten avgjør skyld og straff | Ja, innenfor fristene for attesttypen |
Politiets retningslinje skiller mellom «straff» – fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap – og «andre strafferettslige reaksjoner». Påtaleunnlatelse hører til den siste gruppen, sammen med blant annet overføring til konfliktråd og inndragning. Politiregisterforskriften § 44-4 lister påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven §§ 69 og 70 blant reaksjonene som skal registreres i reaksjonsregisteret. Er saken din henlagt, kan du lese mer i artikkelen om henlagte saker og politiattest.
Retningslinjen viser flere eksempler på hvordan en påtaleunnlatelse står på attesten. Ett av dem gjelder et forhold om hastighet fra automatisk trafikkontroll, et annet et brudd på vegtrafikkloven. Påtaleunnlatelse brukes altså også i hverdagslige saker.
Attest for attest: hvor påtaleunnlatelsen vises
| Attesttype | Påtaleunnlatelse | Hvorfor |
|---|---|---|
| Ordinær | Vises ikke | Politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav b holder den utenfor |
| Uttømmende | Vises, innenfor sperrefristene | Viser alle registrerte reaksjoner som ikke er sperret |
| Barneomsorgsattest | Vises ikke | Attesten viser bare om du er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt |
| Andre avgrensede attester | Kommer an på hjemmelen | Hver særlov bestemmer hva som skal med |
| Utvidet (i tillegg) | Kan vises før den er rettskraftig | Ikke rettskraftige reaksjoner regnes som verserende saker |
Barneomsorgsattesten brukes blant annet i barnehager, barnevernet og frivillige organisasjoner med barn. Politiets retningslinje sier uttrykkelig at påtaleunnlatelse og behandling i konfliktråd ikke skal anmerkes der. Andre avgrensede attester kan ha lignende ordlyd, men da er det særloven for formålet som styrer. Les mer om barneomsorgsattest og avgrenset politiattest.
Det betyr at de fleste som søker attest til finans, forsikring eller transportløyve – der formålslisten angir ordinær attest – ikke vil se påtaleunnlatelsen der. Detaljene om den vanligste attesttypen står i artikkelen om ordinær politiattest.
Hvor lenge den står på uttømmende attest
En uttømmende attest har ingen treårsgrense. Det som setter en sluttdato, er sperrereglene i politiregisterforskriften § 44-12. For en påtaleunnlatelse betyr de:
- Lovbrudd med strafferamme inntil tre års fengsel: påtaleunnlatelsen sperres etter 20 år og brukes da ikke lenger på politiattest.
- Lovbrudd med strafferamme over tre års fengsel: påtaleunnlatelsen sperres aldri og vises på alle uttømmende attester.
- Ny reaksjon underveis: får du en ny reaksjon for et lovbrudd før 20-årsfristen er ute, begynner fristen å løpe fra den nye reaksjonen.
- Uavgjort sak underveis: er du siktet eller tiltalt når fristen går ut, vises påtaleunnlatelsen så lenge saken pågår.
Tenkt eksempel: Maria og brannvesenet
Maria fikk en påtaleunnlatelse i 2019 for tyveri. Tyveri etter straffeloven § 321 har en strafferamme på fengsel inntil to år. Hun får ingen nye reaksjoner. Da vises påtaleunnlatelsen på uttømmende attest til 2039, og deretter sperres den. Søker hun jobb som brann- og redningspersonell – et formål som krever uttømmende attest – i 2026, står den altså der. Søker hun i stedet jobb som forsikringsagent, der formålslisten angir ordinær attest, skal den ikke stå der.
Tenk deg nå at Maria vedtar et forelegg for et nytt lovbrudd i 2030. Da begynner 20-årsfristen for påtaleunnlatelsen å løpe fra 2030, og den vises til 2050. Boten fra 2030 sperres etter 15 år, i 2045 – med mindre det kommer nye reaksjoner. Eksemplet er tenkt og forenklet, men regnemåten følger forskriften.
Politiets eget eksempel
Politiet har et eksempel der en person fikk en påtaleunnlatelse i 1985 og en dom i 2008. Det gikk mer enn 20 år mellom dem, så påtaleunnlatelsen var allerede sperret da dommen kom. Påtaleunnlatelsen ble vist til 2005, og dommen til 2028. En ny reaksjon kan altså bare forlenge en frist som fortsatt løper. Hele mekanismen er forklart i artikkelen om uttømmende politiattest.
Var du under 18 år?
For lovbrudd begått før du fylte 18, sier politiregisterforskriften § 30-3 at også uttømmende attester skal utstedes etter reglene for ordinær attest. Siden ordinær attest ikke viser påtaleunnlatelse, skal etter hovedregelen en påtaleunnlatelse for noe du gjorde som 15-, 16- eller 17-åring heller ikke stå på en uttømmende attest.
Hovedregelen gjelder ikke hvis du har begått alvorlige eller gjentatte lovbrudd før fylte 18 – for eksempel ett lovbrudd med strafferamme over tre år, eller mange lovbrudd til sammen – eller har fått nye reaksjoner etter at du fylte 18 innenfor fristene i forskriften. Da kan de vanlige reglene for uttømmende attest gjelde, og det er politiet som vurderer hvordan unntakene slår ut i din sak. Er du usikker på hvordan dette slår ut for deg, kan du be om innsyn i hva som faktisk er registrert. Slik gjør du det: innsyn i politiregisteret.
Slik ser den ut på attesten
En påtaleunnlatelse står som regel kort. Etter politiets eksempler inneholder den ordet «Påtaleunnlatelse», hvilket lovbrudd det gjaldt og hvilket politidistrikt eller hvilken politimester som traff avgjørelsen, med dato. Et tenkt eksempel i samme form:
Påtaleunnlatelse
for overtredelse av straffeloven § 321.
Vest politidistrikt 12.09.2019.
Er påtaleunnlatelsen ikke endelig ennå, kan den stå på en utvidet attest med tilføyelsen at den ikke er rettskraftig, eller at den er påklaget. Retningslinjen nevner påtaleunnlatelser der fristen for innsigelse ikke er gått ut, som et eksempel på en reaksjon som ikke er rettskraftig. Hvor lang den fristen er og hvordan du protesterer, har vi ikke kilde på her – se papirene du har fått fra politiet, eller spør dem. Om verserende saker generelt kan du lese i artikkelen om utvidet politiattest.
Hva betyr den for jobben?
Uttømmende attest kreves blant annet for vektere, ansatte i politiet og opptak til Politihøgskolen, Heimevernet, fosterforeldre, søknad om statsborgerskap og visum til USA. Skal du søke noe slikt, er det lurt å vite at påtaleunnlatelsen kan komme med. Se for eksempel politiattest for jobb i politiet eller den gamle artikkelen vår om hva som kommer med når du søker visum til USA.
Står den på attesten, er det mottakeren som vurderer om du er egnet – politiet tar ikke stilling til det. Hvordan en påtaleunnlatelse blir vurdert, kan ingen si sikkert på forhånd. Råd om samtalen med arbeidsgiveren finner du i artikkelen om jobbsøking med anmerkning. Her beskriver vi regelverket generelt – selve vurderingen av din sak gjør politiet.
Noen saker blir overført til konfliktrådet i stedet. Det er også en strafferettslig reaksjon, men med andre regler: den står aldri på ordinær attest, og på uttømmende attest faller den bort etter to år hvis du ikke begår nye lovbrudd. Se konfliktrådet og politiattest.
Ofte stilte spørsmål
Betyr en påtaleunnlatelse at jeg er straffet?
Ikke i lovens forstand. Den regnes som en annen strafferettslig reaksjon, ikke som straff. Men den forutsetter at påtalemyndigheten anser skyld bevist, og den registreres i reaksjonsregisteret.
Kommer påtaleunnlatelsen på attesten til barnehagejobben?
Nei. Barnehager krever barneomsorgsattest, og der skal påtaleunnlatelse ikke anmerkes.
Blir påtaleunnlatelsen slettet når prøvetiden er over?
Nei. Prøvetiden handler om vilkårene for selve avgjørelsen. Registreringen følger sperrereglene: 20 år for lovbrudd med strafferamme inntil tre år, ellers ingen sperring.
Jeg husker ikke om saken ble henlagt eller endte med påtaleunnlatelse – hvordan finner jeg ut av det?
Be om innsyn i reaksjonsregisteret. En slik begjæring skal alltid etterkommes, og svaret gis som hovedregel muntlig ved oppmøte hos ditt lokale politidistrikt. Står det en påtaleunnlatelse der, er det en reaksjon. En henleggelse er ikke en reaksjon. Vil du se hele saksgangen, kan du i tillegg be om innsyn i straffesaksregisteret med politiets skjema; politiet skal da svare innen 30 dager.
Kan jeg få en politiattest for å sjekke om den står der?
Nei, en attest krever et formål med hjemmel i lov. Du kan i stedet be om innsyn i reaksjonsregisteret hos ditt lokale politidistrikt.
Kilder
- straffeprosessloven § 69
- politiregisterloven § 40
- politiregisterforskriften § 44-12
- politiregisterforskriften § 30-3
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 3, 3.4 og 4.5.12 (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.
