Ble en straffesak mot deg sendt til konfliktrådet, kommer det aldri på en ordinær politiattest. På en uttømmende attest kan saken vises, men bare til det har gått to år fra avtalen eller planen i konfliktrådet ble godkjent – så lenge du ikke har begått nye lovbrudd i mellomtiden. Deretter skal opplysningen slettes. Har du vært i konfliktrådet i en sivil sak, for eksempel en nabokrangel, skal det aldri stå på noen politiattest.
Konfliktrådet er for mange et greit sted å gjøre opp for seg. Derfor er det ekstra frustrerende når usikkerheten om politiattesten henger igjen i etterkant. Svaret avhenger av tre ting: hvilken vei saken kom inn i konfliktrådet, hvilken attest du skal søke om, og hvor lang tid som har gått.
To dører inn i konfliktrådet
Konfliktrådet behandler både straffesaker og sivile saker. For politiattesten er det avgjørende hvilken dør saken din gikk inn gjennom.
| Straffesak overført av påtalemyndigheten | Sivil sak | |
|---|---|---|
| Hvordan saken havner der | Påtalemyndigheten overfører den, etter straffeprosessloven § 71 a | Saken behandles som en sivil tvist – også når politiet sender den over som sivil sak samtidig som straffesaken henlegges |
| Er det en reaksjon på et lovbrudd? | Ja – en «annen strafferettslig reaksjon» | Nei |
| Registreres i reaksjonsregisteret? | Ja | Nei |
| Kan vises på politiattest? | Ja, på noen attesttyper og i begrenset tid | Aldri |
Den andre kolonnen er grunnen til at politiet har «mekling i konfliktråd i sivile saker» på listen over det som aldri skal på en politiattest. Retningslinjen presiserer at også en sak som politiet sender til konfliktrådet som sivil sak samtidig som straffesaken henlegges, faller utenfor. Da er straffesaken avsluttet uten reaksjon. Vil du vite mer om forskjellen på konfliktrådet og andre tvisteløsningsorganer, har søsternettstedet vårt en forklaring av forskjellen på forliksrådet og konfliktrådet.
Tre måter en straffesak kan overføres på
Straffeprosessloven § 71 a gir påtalemyndigheten tre muligheter når straffeskyld anses bevist:
- Megling
- Siktede og fornærmede møtes i konfliktrådet. Krever samtykke fra begge og eventuelle verger.
- Oppfølging
- Oppfølging i konfliktrådet med varighet på inntil ett år. Krever samtykke fra både fornærmede og siktede.
- Ungdomsoppfølging
- For siktede som var mellom 15 og 18 år da handlingen skjedde. Varer fra 120 dager til ett år, og krever samtykke fra siktede og eventuelle verger.
Oppfølging og ungdomsoppfølging besluttes på vilkår av at du ikke begår nye straffbare handlinger før gjennomføringstiden er ute. For politiattesten behandles alle tre formene likt: retningslinjen sier at «overføring til konfliktråd» omfatter megling, oppfølging og ungdomsoppfølging. Du finner mer om politiets side av dette hos søsternettstedet vårt, som forklarer hvordan politiet overfører saker til konfliktrådet.
Attest for attest: hvor konfliktrådssaken kan stå
| Attesttype | Vises en straffesak overført til konfliktrådet? |
|---|---|
| Ordinær | Nei. Politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav e holder den uttrykkelig utenfor. |
| Uttømmende | Ja, til det er gått to år fra godkjent avtale, ungdomsplan eller plan uten nye lovbrudd som kan gi fengselsstraff |
| Utvidet (i tillegg til en av de andre) | Mens saken ennå ikke har fått godkjent avtale eller plan, regnes den som verserende og kan vises |
| Barneomsorgsattest | Nei. Retningslinjen sier at behandling i konfliktråd ikke skal anmerkes på barneomsorgsattest. |
Det betyr at de aller fleste som trenger en ordinær attest – for eksempel i finans – eller en barneomsorgsattest til barnehage og skole, ikke skal få konfliktrådssaken på attesten. Det er først og fremst formål med uttømmende politiattest som kan fange den opp: blant annet vakttjeneste, politiet, Forsvaret og søknad om statsborgerskap. Les om grunntypene i artiklene om ordinær politiattest og barneomsorgsattest.
Også attester til utlandet og statsborgerskap
Toårsregelen gjelder alle uttømmende attester, ikke bare jobber. Søker du om norsk statsborgerskap, skal attesten være uttømmende og utvidet. Det samme kan gjelde en politiattest til bruk i utlandet: politiets formålsliste har egne formål for ordinær, uttømmende og uttømmende og utvidet attest til utenlandske myndigheter, og til visum for USA kreves uttømmende. En konfliktrådssak som er yngre enn to år, kan derfor komme med også her. Planlegger du flytting eller et visum, er det nyttig å vite når fristen din løper ut.
Toårsklokka – et regneeksempel
Eksempelet under er oppdiktet, men fristene følger politiregisterloven § 41 nr. 1 bokstav a og politiregisterforskriften § 30-1.
Jonas er 24 år. Han ble siktet for tyveri, og påtalemyndigheten overførte saken til megling i konfliktrådet i februar 2025. Avtalen i konfliktrådet ble godkjent 12. april 2025. Senere får han tilbud om jobb i et vaktselskap. Vakttjeneste krever uttømmende og utvidet attest – se politiattest for vektere.
- Attest utstedt i mars 2025. Avtalen er ikke godkjent ennå. Saken er verserende og kan etter retningslinjen anmerkes på den utvidede delen av attesten.
- Attest utstedt i oktober 2026. Det er gått mindre enn to år fra 12. april 2025. Overføringen til konfliktråd skal anmerkes på den uttømmende attesten.
- Attest utstedt i mai 2027, uten nye saker. Toårsfristen løp ut 12. april 2027. Overføringen skal ikke lenger anmerkes, og opplysningen skal slettes fra reaksjonsregisteret.
Hvis noe nytt skjer innen de to årene
Tenk deg at Jonas blir siktet for et nytt lovbrudd som kan gi fengselsstraff i januar 2027, og at saken fortsatt pågår når han søker i mai 2027. Da er toårsfristen avbrutt, og konfliktrådssaken kan vises så lenge den nye saken verserer. Hvordan det ender, avgjør resten:
- Den nye saken henlegges, eller han frifinnes: Fristen beregnes igjen fra 12. april 2025. Den er da ute, og konfliktrådssaken skal ikke anmerkes.
- Han får en reaksjon for det nye lovbruddet: Da skal konfliktrådssaken anmerkes på uttømmende attest så lenge den er registrert i reaksjonsregisteret, og følger reglene for andre strafferettslige reaksjoner.
Fristen regnes ikke fra da du ble anmeldt eller fra da saken ble overført, men fra datoen avtalen eller planen i konfliktrådet ble godkjent. Har du papirene fra konfliktrådet, finner du datoen der. Står saken på en attest du har fått, finner du datoen for godkjent avtale i selve anmerkningen.
Slik står det på attesten
Retningslinjen gir et eksempel på hvordan en anmerkning kan se ut. Formen er omtrent slik: «Overføring til behandling i konfliktråd», deretter hvilket straffebud saken gjaldt, hvilket politidistrikt som tok avgjørelsen og når, og til slutt datoen for godkjent avtale. Det står ikke noe om hva som skjedde i møtet, hva dere ble enige om, eller hva du eventuelt betalte.
Politiet avgjør hva som skal anmerkes, og mottakeren av attesten avgjør hva det betyr for stillingen. Står saken på attesten, kan du gjerne forklare selv hva den gjaldt og hvordan den ble løst.
Ungdomsoppfølging: unge har et ekstra vern
Var du under 18 år da lovbruddet skjedde, gjelder en egen regel i politiregisterforskriften § 30-3. Også på uttømmende attest skal lovbrudd begått før fylte 18 da som hovedregel behandles etter reglene for ordinær attest. Siden ordinær attest aldri viser overføring til konfliktråd, blir resultatet ofte at saken heller ikke vises på den uttømmende.
Politiet bruker selv dette eksempelet: En 17-åring får ungdomsoppfølging i konfliktråd for kroppskrenkelse etter straffeloven § 271. Det kommer ikke med på uttømmende attest.
Vernet faller bort i noen tilfeller: hvis lovbruddet har strafferamme på mer enn tre års fengsel, ved gjentatte lovbrudd før fylte 18 (fem eller flere med strafferamme inntil ett år, tre eller flere med strafferamme over ett år, eller fem til sammen), eller hvis du får en reaksjon for et nytt lovbrudd begått etter fylte 18 innenfor fristen for ordinær attest. Hele ordningen er forklart i artikkelen om ungdomsstraff og ungdomsoppfølging.
Ungdomsoppfølging besluttes av påtalemyndigheten og regnes som overføring til konfliktråd. Ungdomsstraff er en straff som idømmes av retten, og den kan vises på ordinær attest innenfor egne frister. Navnene ligner, men reglene for politiattesten er ulike.
Skal du jobbe i konfliktrådet selv?
En detalj som overrasker mange: Konfliktrådet er selv et formål med krav om politiattest. Ifølge politiets formålsliste gjelder det konfliktrådsledere, ungdomskoordinatorer, meklere og andre ansatte som behandler enkeltsaker, og attesten skal være uttømmende og utvidet. Da gjelder toårsregelen og reglene for unge lovbrytere på samme måte som beskrevet over.
Ofte stilte spørsmål
Kan jeg få konfliktrådssaken fjernet før det har gått to år?
Politiattestenheten kan ikke fjerne anmerkninger som er riktige etter reglene. Politidirektoratet kan i enkeltsaker beslutte at færre opplysninger skal anmerkes, men terskelen er høy. Les mer om hva som er mulig i artikkelen om å slette en anmerkning.
Står det på attesten hvis jeg takket nei til konfliktrådet?
Overføring krever samtykke. Sier du nei, blir saken ikke overført, og det er den videre behandlingen av straffesaken som avgjør hva som eventuelt kan vises.
Gjelder toårsregelen også for påtaleunnlatelse?
Nei. Toårsregelen gjelder bare overføring til konfliktråd. En påtaleunnlatelse vises ikke på ordinær attest, men på uttømmende attest følger den de vanlige reglene for sperring: 20 år for lovbrudd med strafferamme inntil tre år, mens den ikke sperres i det hele tatt når strafferammen er høyere.
Kan en pågående konfliktrådssak vises selv om jobben krever ordinær og utvidet attest?
Ja, det kan skje. Retningslinjen sier at en sak som er overført, men uten godkjent avtale eller plan ennå, kan anmerkes på en utvidet attest selv om den ferdige reaksjonen aldri ville stått på en ordinær attest. Les mer om dette i artikkelen om utvidet politiattest.
Vises en konfliktrådssak når jeg søker jobb i barnehage?
Barnehage krever barneomsorgsattest, og der skal behandling i konfliktråd ikke anmerkes.
Hva hvis jeg var 16 og nå trenger attest selv?
Du kan søke politiattest fra du er 15. Er du fortsatt under 18, må du legge ved underskrift fra foresatte – se politiattest under 18 år. For selve konfliktrådssaken gjelder reglene for unge lovbrytere beskrevet over.
Kilder
- straffeprosessloven § 71 a
- politiregisterloven § 41
- politiregisterforskriften § 30-1
- politiregisterforskriften § 30-3
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 3.2.1, 3.3.4, 3.4 og 4.5.1 (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.