Hva står på en politiattest? Slik leser du den – med og uten anmerkninger

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

På en politiattest står det hvem attesten gjelder – navn, fødselsnummer og fødselsdato slik de er registrert i Folkeregisteret – og deretter én av to ting. Enten står det at det om deg er «intet å bemerke», eller så står det én eller flere anmerkninger: hvilket lovbrudd det gjaldt, hvilken straff eller reaksjon du fikk, hvem som ga den, og datoene. Hva som tas med, avhenger av hvilken attesttype formålet ditt krever, så attesten er ikke en kopi av alt politiet har registrert.

Mange blir overrasket første gang de åpner attesten. Noen venter seg en lang liste og får to linjer, andre skjønner ikke forkortelsene i en anmerkning. Her er en guide til å lese dokumentet, bit for bit.

Innholdet i korte trekk

Hvem den gjelder

Navn, fødselsnummer og fødselsdato, hentet fra Folkeregisteret.

Resultatet

«Intet å bemerke», eller anmerkninger om straff og andre reaksjoner.

Verserende saker

Bare på utvidet attest: siktelser, tiltaler og avgjørelser som ikke er rettskraftige.

Språk

Bokmål eller nynorsk til bruk i Norge. Engelsk er mulig til bruk i utlandet, men anmerkningene står alltid på norsk.

Utforming

Politiet sender for tiden ut attester med to ulike utforminger på grunn av tekniske oppdateringer.

Det siste punktet er greit å vite hvis du sammenligner med en venn og attestene ikke ser like ut. Politiet opplyser selv at det er to utforminger i omløp. Hvordan hver av dem ser ut i detalj, har vi ikke gjengitt her.

«Intet å bemerke» – og hva det ikke betyr

Står det at det om deg er «intet å bemerke», er det dette folk kaller en ren politiattest. Ifølge politiets retningslinje brukes formuleringen i to situasjoner: når du ikke er registrert med straffereaksjoner i det hele tatt, og når du er registrert, men ingen av opplysningene skal med på akkurat denne attesttypen.

Det betyr at «intet å bemerke» ikke nødvendigvis betyr at rullebladet ditt er tomt. En bot du fikk for fire år siden, vises for eksempel ikke på en ordinær attest, der bøter står i tre år. Den kan likevel stå på en uttømmende attest. Et fartsforelegg kommer heller ikke på en barneomsorgsattest, fordi trafikklovbrudd ikke er blant straffebudene den attesten skal vise. Les mer om hva uttrykket innebærer i artikkelen om ren politiattest.

Slik er en anmerkning bygget opp

Politiets retningslinje sier at en anmerkning skal vise hva slags lovbrudd det gjaldt, hvilken straff eller reaksjon du fikk og hvilken instans som fastsatte den. Dato for dom eller forelegg, og for løslatelse eller vedtakelse, skal også fremgå. En anmerkning om en bot kan se omtrent slik ut:

Linje for linje betyr det:

Anmerkninger om dommer følger samme mønster: «Dom på betinget fengsel i 30 dager med prøvetid på 2 år», straffebudet, domstolen og datoen. For samfunnsstraff står det gjerne om den er utført. Retningslinjen understreker at det faktiske utseendet kan variere etter hvordan opplysningene ble registrert, og at like reaksjoner fra ulike år kan være ført ulikt.

Forkortelser du kan møte

Særlig i eldre anmerkninger kan det stå forkortelser som er vanskelige å forstå for andre enn politiet. Politiets retningslinje lister blant annet disse:

Hvorfor attesten ikke viser alt politiet vet

Politiet sier det rett ut: en politiattest er ikke en ren utskrift av rullebladet ditt. Den hentes fra reaksjonsregisteret og straffesaksregisteret, men bare det reglene for attesttypen tillater, kommer med. Formålet bestemmer typen, og typen bestemmer innholdet.

• Ordinær attest viser bestemte reaksjoner innenfor korte frister, som oftest tre år.
• Uttømmende attest viser i utgangspunktet alt som er registrert og ikke sperret.
• Avgrenset attest, som barneomsorgsattesten, viser bare lovbrudd som er relevante for oppgaven.
• Utvidet attest kommer alltid i tillegg til en av de andre og viser også saker som ikke er avgjort.

To attester for samme person kan derfor se helt forskjellige ut. En oversikt over typene finner du i artikkelen om typer politiattest, og forskjellen på registeret og attesten er forklart i artikkelen om rulleblad og politiattest.

Verserende saker på en utvidet attest

Krever formålet utvidet attest, kan det stå saker som ikke er avgjort. Loven sier at attesten da skal gi en kort forklaring på hva saken gjelder, hvilket straffebud det er snakk om og hvor langt saken har kommet. I praksis kan det se slik ut:

• Siktelse: «Siktet for overtredelse av …», med dato for overtredelsen og politidistriktet.
• Tiltale: «Tiltalt for overtredelse av …», med hvem som tok ut tiltalen, datoen, og om saken er berammet til rettssak.
• Bot som ikke er vedtatt: boten med tilføyelsen at den ikke er rettskraftig, og enten fristen for å vedta den eller at du har nektet.
• Dom som ikke er rettskraftig: dommen med merknaden «Dommen er ikke rettskraftig», for eksempel fordi den er anket.

En siktelse skal legges fram for påtalemyndigheten før den settes på attesten, og kan bli holdt utenfor, for eksempel hvis henleggelse er nært forestående. Anmeldelser og saker der du bare er mistenkt, står aldri der. Mer i artikkelen om utvidet politiattest.

Når anmerkningen har et forbehold

Noen ganger omfatter én reaksjon flere lovbrudd, der bare noen av dem skal på attesten. Det skjer på avgrensede attester, og når en felles reaksjon dekker både lovbrudd fra før og etter at du fylte 18. Da skal attesten ikke nevne hva de andre forholdene var, men merknaden får en tilføyelse om at reaksjonen også omfatter lovbrudd som ikke skal påføres denne politiattesten. Ser du den setningen, betyr det altså ikke at noe er holdt skjult for deg ved en feil – det er slik reglene er ment å virke.

Det du aldri skal finne på attesten

Enkelte ting skal ikke stå på noen politiattest, uansett type: henlagte saker, anmeldelser der du har status som mistenkt, forenklede forelegg, frifinnende dommer, mekling i konfliktråd i sivile saker, besøksforbud i etterforskningsfasen og beslag av førerkort. Heller ikke gjeld og betalingsanmerkninger hører hjemme her, siden det ikke er straff. Hele listen, med forklaringer, står i artikkelen om det som aldri kommer på politiattesten.

Språk, levering og hva du gjør med den

Attester til bruk i Norge utstedes på bokmål eller nynorsk. Skal attesten brukes i utlandet, kan du få den på engelsk, men selve anmerkningene står fortsatt på norsk – politiet oversetter ikke. Les mer om politiattest på engelsk.

Attesten sendes til deg, ikke til arbeidsgiveren. Som hovedregel kommer den i den digitale postkassen din, ellers i posten. Finner du den ikke, kan artikkelen om hvor du finner politiattesten hjelpe. Det er du som viser den fram, og det er mottakeren som vurderer om en eventuell anmerkning har betydning for stillingen.

Dette er generell informasjon om hvordan politiattester er bygget opp. Det er politiet som avgjør hva som skal stå på din attest.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.