Politiattest ved søknad om norsk statsborgerskap: hvilken attest, og hva betyr en straff?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Søker du norsk statsborgerskap, skal en uttømmende og utvidet politiattest følge søknaden. Den viser alle straffereaksjoner i registeret, uten de vanlige tidsgrensene, og i tillegg saker du er siktet eller tiltalt for. Du trenger ingen bekreftelse fra noen for å søke den: du velger formålet «Søknad om statsborgerskap» og søker selv.

Kravet står i statsborgerloven § 7, og politiattesten er et av flere dokumenter som skal ligge ved. Mange lurer mest på hva en gammel bot eller dom betyr. Svaret ligger i reglene om karenstid, som vi forklarer lenger ned – så langt kildene rekker. Først: hvilken attest gjelder for deg?

Søknad, nordisk melding eller gjenerverv – tre ulike attester

Politiets formålsliste har tre formål under «Søknad om norsk statsborgerskap». De gjelder hver sin vei til statsborgerskap, og attestene er ikke like.

Ingen av de tre formålene krever bekreftelse på formål. Det finnes ingen arbeidsgiver i bildet. Ved søknader om offentlige tillatelser er det etter politiets retningslinje nok at du opplyser hva attesten skal brukes til.

Meldingene har egne straffevilkår

For de to meldingsformene står straffevilkårene rett i loven, ikke i reglene om karenstid. En nordisk statsborger har rett til å bli norsk ved melding bare hvis vedkommende ikke er dømt til frihetsstraff eller særreaksjon i løpet av de sju årene med bosetting i Norge. Derfor skal attesten bare vise dette.

Ved gjenerverv sier § 22 a at den som etter å ha tapt norsk statsborgerskap er ilagt ubetinget fengsel, forvaring eller strafferettslig særreaksjon, ikke har rett til statsborgerskap ved melding. Det samme gjelder den som er siktet eller tiltalt for et forhold som kan føre til slike reaksjoner. Derfor er attesten her både uttømmende og utvidet.

Hva en uttømmende og utvidet attest viser

For mange er dette første gang de ser en attest uten treårsgrense. En uttømmende attest tar med alle straffer og andre reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret, også gamle. Den utvidede delen legger til saker som ikke er avsluttet: siktelser, tiltaler, forelegg du ikke har vedtatt og dommer som ikke er rettskraftige.

Det betyr ikke at alt du har vært borti, står der. Dette kommer ikke med:

• forenklede forelegg, for eksempel en fartsbot du vedtok på stedet
• henlagte saker og anmeldelser der du bare var mistenkt
• overføring til konfliktråd når det har gått to år fra godkjent avtale eller plan uten nye lovbrudd som kan gi fengsel
• sperrede opplysninger: en bot sperres etter 15 år, og andre reaksjoner for lovbrudd med strafferamme inntil tre år sperres etter 20 år, med mindre du har fått nye reaksjoner i mellomtiden
• de fleste lovbrudd begått før du fylte 18, når fristene for ordinær attest er ute – med unntak for alvorlige saker og for mange lovbrudd

Reaksjoner for lovbrudd med strafferamme over tre år, som ikke er bøter, sperres ikke. De vises alltid på en uttømmende attest. Se også oversikten over hva som aldri kommer på politiattesten.

Karenstid: slik påvirker straff når du kan bli norsk

Politiattesten i seg selv avgjør ingenting. Det er vilkårene i statsborgerloven som avgjør, og attesten er dokumentasjonen. Et av vilkårene i § 7 er at du ikke er ilagt straff eller strafferettslig særreaksjon – eller at du har utholdt karenstiden etter § 9.

§ 9 sier dette:

• Den som er ilagt straff eller særreaksjon, har ikke rett til norsk statsborgerskap før det har gått en viss tid – karenstiden.
• Hvor lang karenstiden er, avhenger av reaksjonen, og lengden er fastsatt i forskrift.
• Karenstiden regnes fra den dagen endelig dom ble avsagt. Ved forelegg regnes den fra da forelegget ble vedtatt.
• Du har heller ikke rett til statsborgerskap før reaksjonen er gjennomført og all prøvetid er utholdt.

Karenstidenes lengde står i forskrift til statsborgerloven, ikke i selve loven, og vi gjengir dem ikke her. Har du en sak, bør du sjekke gjeldende regler hos myndigheten som behandler søknaden før du sender den.

En verserende sak

Fordi attesten er utvidet, vil den vise om du er siktet eller tiltalt. Det er nettopp derfor loven sier at attesten også skal vise slike forhold. Hvordan en verserende sak håndteres i statsborgersaken, står ikke i politiregisterloven. Det er et spørsmål for statsborgermyndigheten.

Straff i utlandet

En norsk politiattest viser bare utenlandske reaksjoner som er registrert i det norske reaksjonsregisteret. Det gjelder blant annet norske statsborgere og personer bosatt eller i arbeid i Norge som er ilagt straff i land Norge har avtale med. Du kan altså ikke regne med at attesten viser alt fra utlandet.

Slik søker du attesten til statsborgersøknaden

1. Logg inn. Gå til politiets søknadsløsning og logg inn med ID-porten, for eksempel med BankID. Utenlandske statsborgere kan søke politiattest; du trenger ikke norsk statsborgerskap for å få den.
2. Velg riktig formål. Velg «Søknad om statsborgerskap» – eller et av de to meldingsformålene hvis det er ditt tilfelle. Et feil formål kan gi feil attesttype.
3. Hopp over bekreftelsen. Formålet krever ingen bekreftelse på formål.
4. Vent på vedtaket. Politiet skal utstede attesten snarest mulig og senest 14 dager etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Du får en e-post med saksnummer. Søk bare én gang; nye søknader havner bakerst i køen.
5. Finn attesten. Den kommer som hovedregel i den digitale postkassen din – Digipost, e-Boks eller Altinn – ellers i posten. Du kan ha e-Boks uten å vite det. Se hvor du finner politiattesten.
6. Legg den ved søknaden. Attesten sendes til deg, og du sørger selv for at den følger søknaden om statsborgerskap.

Har du ikke BankID eller annen elektronisk ID, kan du søke på papir med kopi av gyldig legitimasjon. Les mer i politiattest uten BankID og politiattest for utenlandske statsborgere i Norge.

Barn og unge søkere

Statsborgerloven § 7 har tolv år som aldersgrense for rett til statsborgerskap etter søknad. Politiattest kan derimot bare utstedes til den som har fylt 15 år på tidspunktet søknaden behandles. Hvilke krav som gjelder for søkere mellom 12 og 15, må du derfor sjekke hos statsborgermyndigheten; politiet kan ikke utstede attest til dem.

Er du mellom 15 og 18, kan du søke attesten selv og digitalt, men du må legge ved et skjema der verge eller foresatt bekrefter at de er kjent med søknaden. Se politiattest når du er under 18 år.

Hvor fersk må attesten være?

Politiregisterloven har ingen alminnelig regel om hvor lenge en politiattest er gyldig. Statsborgerloven § 7 sier heller ikke hvor gammel attesten kan være, men gir Kongen adgang til å gi utfyllende regler om politiattest i forskrift. Har det gått lang tid mellom attesten og søknaden, bør du derfor sjekke om statsborgermyndigheten krever en nyere attest.

Én ting kan du gjøre for å unngå dobbeltarbeid: Vent med å søke attesten til du er klar til å sende søknaden om statsborgerskap. Da er attesten så ny som mulig når søknaden går inn.

Dette er generell informasjon. Det er politiet som avgjør hva som skal stå på attesten, og statsborgermyndigheten som avgjør søknaden.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.