En anmerkning på politiattesten betyr ikke automatisk at kandidaten må avvises. Politiet bestemmer hva som skal stå på attesten, men det er dere som mottaker som vurderer om personen er egnet for jobben. Bare i noen få tilfeller har loven tatt avgjørelsen for dere – blant annet i barnehage og skole, der personer dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige er utelukket. I alle andre tilfeller skal merknaden vurderes konkret.
For mange ledere er dette første gang de ser en politiattest med noe på. Det er lett å bli usikker: Hva betyr forkortelsene? Er dette alvorlig? Hva kan vi spørre om? Under finner du en framgangsmåte i riktig rekkefølge, og råd om hvordan dere tar samtalen med kandidaten på en måte som er ryddig for begge parter.
Tre aktører, tre roller
Det hjelper å skille mellom hvem som gjør hva før dere begynner å vurdere noe som helst:
| Hvem | Hva de bestemmer | Hva de ikke bestemmer |
|---|---|---|
| Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester | Om attest kan utstedes, og hvilke reaksjoner som etter reglene skal stå på den | Om kandidaten er egnet for jobben |
| Dere som mottaker | Hvilken vekt og hvilke konsekvenser merknaden skal ha for ansettelsen | Hva som står på attesten |
| Politidirektoratet | Klagesaker, og i sjeldne enkeltsaker om færre opplysninger skal anmerkes | Ansettelsen |
Politiet sier det tydelig på sine sider: det er mottakeren av politiattesten som skal vurdere om søkeren er skikket. Retningslinjen legger til at det er opp til mottakeren å vurdere hvilken vekt og hvilke konsekvenser en merknad skal tillegges. Dere kan altså ikke be politiet om råd om hvorvidt dere bør ansette – og politiet kan ikke fjerne en merknad som er riktig påført.
Når loven allerede har bestemt utfallet
Noen få særlover har regler som binder dere. Da er det ikke rom for skjønn:
- Barnehage: Barnehageloven § 30 sier at personer som er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehager. I andre tilfeller må konsekvensene av merknader vurderes i det enkelte tilfellet.
- Skole, SFO, kulturskole og leksehjelp: Opplæringslova § 17-11 sier at personer som er dømt for eller har vedtatt forelegg for seksuelle overgrep mot mindreårige, ikke skal tilsettes eller ha praksis. Gjelder merknaden en verserende sak eller andre straffbare forhold, skal det vurderes konkret om personen bør tilsettes.
Legg merke til den siste setningen i begge lovene. Selv på de mest sensitive arbeidsplassene er hovedregelen en konkret vurdering, ikke automatisk avslag. Mer om skolesektoren står i artikkelen om politiattest for skole og SFO.
Les merknaden riktig
En merknad forteller vanligvis hvilken reaksjon som er ilagt, hvilket straffebud den gjelder, hvilket politidistrikt eller hvilken domstol som avgjorde saken, og datoene for dom eller forelegg og for vedtakelse eller løslatelse. Eldre registreringer kan inneholde forkortelser. Politiets retningslinje forklarer blant annet disse:
| Forkortelse | Betyr |
|---|---|
| TR / LR | Tingrett / lagmannsrett |
| Strl. / Vtrl. | Straffeloven / vegtrafikkloven |
| 1.L, L1 | Første ledd |
| ATK | Automatisk trafikkontroll |
| PD / PM | Politidistrikt / politimesteren |
To formuleringer er verdt å kjenne til:
- «Reaksjonen omfatter også lovbrudd som ikke skal påføres denne politiattesten.» Den brukes når én dom eller ett forelegg omfatter flere forhold, og bare noen av dem hører hjemme på akkurat denne attesttypen. Dere får ikke vite hva resten gjelder – og det er meningen. Loven har bestemt at det ikke er relevant for formålet.
- Merknad om at en sak ikke er rettskraftig. På en utvidet attest kan det stå siktelser, tiltaler, forelegg som ikke er vedtatt, og dommer som ikke er rettskraftige. Det betyr at saken ikke er ferdig behandlet. Les mer om utvidet politiattest.
En grunnleggende forklaring på hva en anmerkning er, finner dere i artikkelen politiattest med anmerkning – hva betyr det.
En framgangsmåte i fem trinn
Rekkefølgen under er vårt forslag til en ryddig og etterprøvbar vurdering. Den bygger på reglene, men er ikke en lovpålagt metode.
- Kontroller at attesten gjelder riktig formål. Attesten skal være utstedt for det formålet dere bekreftet. Er den utstedt for et annet formål – for eksempel politiet når stillingen er i skolen – kan den vise mer eller mindre enn loven gir dere rett til. Retningslinjen sier at mottakeren kan klage når opplysningene ikke er i samsvar med hjemmelsgrunnlaget. Sjekk også alderen på attesten der særloven har tremånedersregel, som i kommunale helse- og omsorgstjenester.
- Finn ut hva slags forhold det er. Hvilken reaksjon – bot, betinget eller ubetinget fengsel, samfunnsstraff? Og hvor lenge siden? Tidsfristene varierer med attesttype; se hvor lenge en dom står på politiattesten.
- Vurder sammenhengen med oppgavene. Politiregisterloven § 37 beskriver hva politiattest er ment å brukes til, blant annet å hindre at personer som er uegnet får stillinger der manglende utelukkelse kan gi betydelige skadevirkninger, og å beskytte barn og personer som har vanskelig for å ivareta egne interesser. Spør dere: Hva har dette forholdet med denne stillingen å gjøre?
- Snakk med kandidaten. Se neste avsnitt.
- Bestem dere, og skriv ned minst mulig. Dokumenter at vurderingen er gjort og hva utfallet ble, uten å gjengi merknaden i andre dokumenter enn nødvendig.
Eksempel: hjemmetjenesten og en bot fra 2024
Et tenkt eksempel: En kommune har tilbudt Jonas en stilling som helsefagarbeider i hjemmetjenesten. Attesten han viser fram, er utstedt for formålet «Kommunale helse- og omsorgstjenester» og er fem uker gammel. Den viser en vedtatt bot fra 2024 for tyveri. Lederen går gjennom trinnene: formålet stemmer, og attesten er innenfor tremånedersgrensen i helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4. Reaksjonen er en bot, ikke fengsel, og forholdet er to år gammelt. Stillingen innebærer at Jonas er alene i brukernes hjem. Det gjør forholdet relevant, og lederen vil vite mer før hun bestemmer seg. I samtalen forteller Jonas hva som skjedde og hva som har endret seg siden. Lederen gjør deretter sin vurdering og noterer at den er gjort. Eksempelet viser framgangsmåten – ikke hva utfallet bør bli.
En gammel bot for promillekjøring kan være svært relevant for en sjåførstilling og langt mindre relevant for en stilling uten kjøring. Et tyveri for mange år siden kan veie annerledes i en jobb med kontanthåndtering enn i en jobb uten. Eksemplene er illustrasjoner – vurderingen må alltid gjøres konkret, og loven kan binde dere, som i barnehage og skole.
Samtalen med kandidaten
Mange med en merknad har vært nervøse lenge før de leverte attesten. En rolig samtale gjør det lettere for begge å komme fram til et godt grunnlag. Noen råd:
- Ta samtalen på tomannshånd, eller med så få som mulig. Attesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende, og det samme bør gjelde det dere snakker om.
- Still åpne spørsmål: Hva skjedde? Hvor lenge siden er det? Hva har endret seg? Hvordan ser du på det i dag?
- Ikke be om mer enn attesten viser. Står det at reaksjonen også omfatter forhold som ikke skal påføres attesten, er det ikke deres sak å spørre om dem.
- Si hva som skjer videre, og når kandidaten får svar.
- Vær tydelig på at dere ikke har bestemt dere på forhånd – hvis det er sant.
Kandidaten kan ha lest vår veiledning om jobbsøking med anmerkning, og kan komme godt forberedt. Mener kandidaten at noe på attesten er feil, har hen egne klagemuligheter overfor politiet – se feil på politiattesten.
Verserende saker: når saken ikke er avgjort
En siktelse eller tiltale på en utvidet attest forteller at det pågår en straffesak, ikke hvordan den ender. Politiet forelegger en siktelse for påtalemyndigheten før den anmerkes, men utfallet kjenner ingen ennå.
Dette gir et praktisk problem: Blir saken senere henlagt eller ender med frifinnelse, utstedes det ikke ny attest for den samme stillingen. Retningslinjen peker i stedet på fornyet vandelskontroll. Opplysninger om henleggelse og frifinnelse regnes som nye opplysninger av betydning, og skal utleveres dersom den opprinnelige attesten hadde merknad om saken. Mer om ordningen i artikkelen om fornyet vandelskontroll.
Det som ikke står på attesten
En attest med «intet å bemerke» betyr ikke at personen aldri har vært i kontakt med politiet. Henlagte saker, anmeldelser, forenklede forelegg, frifinnende dommer og mekling i konfliktråd i sivile saker skal aldri stå på en politiattest. En barneomsorgsattest viser bare bestemte straffebud. Oversikten står i artikkelen om hva som aldri kommer på politiattesten.
Dere skal ikke prøve å fylle hullene selv. Datatilsynet skriver at en arbeidsgiver som ikke har anledning til å be om politiattest, heller ikke kan be om en erklæring om at søkeren ikke har noe negativt registrert. Retningslinjen beskriver derimot en sikkerhetsventil på politiets side: Hvis forhold som ikke skal på attesten gir grunn til å tvile på om søkeren er skikket, kan vandelsenheten be lokalt politi vurdere å varsle den som har krevd attesten etter de alminnelige reglene i politiregisterloven. Det er politiets vurdering, ikke noe dere kan be om.
Etter vurderingen
Attesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og tilintetgjøres når den ikke lenger er nødvendig for formålet – og senest når personen slutter i stillingen, jf. politiregisterforskriften § 37-2. Hvordan dere gjør det i praksis, står i artikkelen om oppbevaring av politiattest.
Denne artikkelen er generell informasjon. Hvilken vekt en konkret merknad skal ha, må dere vurdere selv ut fra stillingen og særloven som gjelder.
Ofte stilte spørsmål
Kan vi ringe politiet og spørre hva merknaden gjelder?
Attesten er politiets svar til dere. Politiet utleverer opplysninger fra vandelskontrollen som politiattest, og det er dere som mottaker som vurderer egnethet. Er noe uklart, er samtalen med kandidaten det naturlige stedet å starte.
Kan kandidaten få merknaden fjernet?
Politiattest-enheten kan ikke fjerne merknader som er påført i tråd med hjemmelen. Politidirektoratet kan i enkeltsaker beslutte at færre opplysninger anmerkes, men terskelen er høy og beslutningen gjelder bare den ene attesten.
Må vi avvise en kandidat med merknad i barnehagen?
Bare når personen er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige. For andre merknader sier barnehageloven § 30 at konsekvensene skal vurderes i det enkelte tilfellet.
Hvor lenge kan vi ta vare på attesten mens vi vurderer?
Så lenge det er nødvendig for formålet, men den skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og tilintetgjøres når den ikke lenger trengs.
Kilder
- barnehageloven § 30
- opplæringslova § 17-11
- politiregisterloven § 37
- politiregisterforskriften § 37-2
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 4, 5, 6, 7 og 9 (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.