Politiattest og personvern: hvem får se hva, og hvilke rettigheter du har

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

En politiattest kan inneholde opplysninger om straff og straffesaker, og reglene rundt den er bygget for å begrense hvem som får se hva. Attesten kan bare kreves når en lov eller forskrift gir hjemmel, den viser bare det formålet tilsier, den sendes til deg og ikke til arbeidsgiveren, og mottakeren må låse den bort og tilintetgjøre den når den ikke trengs. I tillegg gjelder personvernregelverket, med Datatilsynet som tilsynsmyndighet.

Mye av personvernet rundt politiattest ligger altså i politiregisterloven og -forskriften selv, ikke bare i GDPR. Denne artikkelen setter bitene sammen, for deg som søker og for virksomheter som tar imot attester.

Fem bremser som er bygget inn i ordningen

1. Ingen attest uten hjemmel. Vandelskontroll kan bare foretas når den har hjemmel i lov eller forskrift, og politiattest utstedes ikke på generelt grunnlag. Det finnes ingen «alminnelig» politiattest en arbeidsgiver kan be om.
2. Attesten er ikke rulleblad. Hva som vises, avhenger av attesttypen, og typen følger av hjemmelen. En barneomsorgsattest viser bare bestemte seksual-, volds-, rus- og ranslovbrudd. Oversikten over typer politiattest viser forskjellene.
3. Bare du kan søke. Søknaden må fremsettes av den personen attesten gjelder. Arbeidsgiveren kan ikke søke på dine vegne.
4. Attesten sendes til deg. Politiet sender den til din digitale postkasse eller folkeregistrerte adresse, og du bestemmer selv at du viser den frem.
5. Mottakeren må rydde etter seg. Attesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende og tilintetgjøres når den ikke lenger er nødvendig – senest når du slutter i stillingen.

Forskjellen på det som står i registrene og det som står på attesten, er forklart i artikkelen om rulleblad og politiattest.

Hvorfor samtykke ikke er nok

I mange sammenhenger kan du samtykke til at noen får opplysninger om deg. Rundt politiattest spiller samtykke en mindre rolle enn mange tror, og det er et poeng i seg selv. Tre eksempler viser det:

• Egenerklæring. Datatilsynet skriver at en arbeidsgiver som ikke har anledning til å be om politiattest, heller ikke kan be om en erklæring om at søkeren ikke har noe negativt registrert. At du er villig til å skrive under, endrer ikke det. Se artikkelen om krav om politiattest uten hjemmel.
• Attest fra utlandet. Politiets retningslinje sier at attest fra et land utenfor EØS ikke kan kreves og heller ikke kan fremlegges frivillig. Mer om dette i artikkelen om utenlandsk politiattest i Norge.
• Attest direkte til arbeidsgiver. Forskriften åpner for at attesten kan sendes til andre enn søkeren med skriftlig samtykke. Men politiets retningslinje sier at det etter innføringen av personvernforordningen legges til grunn at det er svært vanskelig for søkeren å gi et lovlig forhåndssamtykke til dette. Attesten sendes derfor til søkeren.

Tanken er enkel: når en jobb står på spill, er et ja sjelden helt fritt. Derfor er det hjemmelen, ikke samtykket, som bestemmer.

Hvem ser hva?

Den ansattes side av dette er beskrevet i artikkelen hvem får se politiattesten min.

Dine rettigheter som søker

Rett til å vite hvor kravet står

Datatilsynet skriver at den som blir avkrevd politiattest, kan be om å få vite hvor det står at slik informasjon skal innhentes. Det er det første spørsmålet å stille hvis du er usikker.

Innsyn i det politiet har registrert

Du har rett til å få vite hvilke opplysninger som er registrert om deg, etter politiregisterloven § 49. For reaksjonsregisteret – det mange kaller rullebladet – skal en slik begjæring alltid etterkommes. Opplysningene gis som hovedregel muntlig, ved oppmøte hos ditt lokale politidistrikt. Innsyn i andre registre, som straffesaksregisteret, søker du om per post, og politiet skal svare innen 30 dager. Fremgangsmåten står i artikkelen om innsyn i politiregisteret.

I selve attestsaken har du også partsinnsyn, altså rett til å se dokumentene i saken etter forvaltningsloven.

Retting og klage

Politiets retningslinje viser til at du etter personvernforordningen artikkel 16 kan be politiet rette mangelfulle eller uriktige opplysninger om deg. Mener du innholdet i en attest er feil, behandles det fortrinnsvis som en klage, med frist på tre uker og Politidirektoratet som klageinstans. Krav om retting, sperring eller sletting i selve registrene går til Kripos. Se artikkelen om feil på politiattesten.

Datatilsynets rolle

Datatilsynet er tilsynsmyndighet etter personvernforordningen, og etter personopplysningsloven § 20 fører det også tilsyn med bestemmelser om behandling av personopplysninger i andre lover og forskrifter, så langt behandlingen faller innenfor personopplysningslovens virkeområde. Datatilsynet har skrevet veiledning om vandelskontroll og politiattest i arbeidslivet, blant annet om oppbevaring og om egenerklæringer.

Når det gjelder politiets egen behandling av opplysninger om deg, skriver politiet at du kan be Datatilsynet kontrollere at opplysningene er behandlet i samsvar med loven og at reglene om innsyn er fulgt, og at politiets avgjørelser etter personopplysningsloven kan påklages til Datatilsynet. Vedtak etter politiregisterloven påklages derimot til Politidirektoratet.

Sjekkliste for virksomheter som tar imot attester

• Dokumenter hjemmelen for hver stilling som krever attest, og be bare om den attesttypen hjemmelen gir.
• Ta imot attesten via den ansatte, ikke via bemanningsbyrå eller andre mellomledd.
• Begrens hvem som ser den til de som faktisk vurderer den.
• Lagre minst mulig, og ha en plan for når attesten skal tilintetgjøres. Detaljene står i artikkelen om oppbevaring av politiattest.
• Ikke lag erstatninger som egenerklæringer der dere ikke har hjemmel.

Vil du forstå loven som ligger bak alt dette, gir artikkelen politiregisterloven forklart en lettlest gjennomgang. Husk at dette er generell informasjon: politiet avgjør hva som kommer på attesten, og mottakeren har ansvaret for hvordan den behandles etterpå.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.