Utenlandsk politiattest i Norge: hvorfor norsk attest nesten alltid er det som gjelder

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

I Norge er det som hovedregel bare norsk politiattest som teller. En arbeidsgiver eller en annen mottaker kan ikke kreve at du legger fram politiattest fra et annet land, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser gir adgang til det. En attest fra et annet EØS-land likestilles med norsk attest bare der loven har et krav om botid. Attest fra land utenfor EØS kan aldri kreves, og du kan heller ikke levere den frivillig. Har du nettopp flyttet hit, søker du norsk politiattest som alle andre.

Mange blir overrasket over dette. En polsk sykepleier, en svensk barnehageassistent eller en filippinsk au pair har kanskje med seg en fersk attest fra hjemlandet og regner med at den holder. En arbeidsgiver kan også tro at det er lurt å be om attest fra landet der den nyansatte bodde før. Norske regler sier noe annet, og her er forklaringen.

Hovedregelen: politiattest betyr norsk politiattest

Politiregisterforskriften § 28-2 definerer politiattest som «norsk politiattest med opplysninger fra politiets registre». Rett etter står det at politiattest fra andre land ikke kan kreves fremlagt, med mindre slik adgang følger av Norges folkerettslige forpliktelser.

Bakgrunnen er at vandelskontroll i Norge bare kan gjøres når det er hjemmel i lov eller forskrift, og bare på den måten loven beskriver. Politiets retningslinje peker på at et krav om politiattest er et inngrep i retten til privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 8. Derfor må hjemmelen være klar og forutsigbar.

Retningslinjen går lenger enn forskriften i ordlyden: politiattest fra tredjeland kan aldri kreves fremlagt, og den som skal vandelskontrolleres, kan heller ikke frivillig legge fram politiattest fra hjemlandet eller et EØS-land.

Unntaket: EØS-attest når loven krever botid

Politiregisterloven § 36 åpner for at det i lov eller forskrift kan stilles krav om inntil fem års botid i Norge. Det kan bare skje når det ikke kan legges fram politiattest ved vandelskontrollen, og vesentlige samfunnshensyn tilsier det. Kravet kan bare være lengre enn fem år dersom vesentlige sikkerhetsmessige hensyn tilsier det.

Der et slikt botidskrav finnes, likestilles en politiattest utstedt i et annet EØS-land med norsk attest. Politiregisterforskriften § 28-4 utdyper hvem botidskravet gjelder for:

• Kravet gjelder bare utlendinger som har oppholdt seg i Norge kortere enn den fastsatte botiden.
• Det gjelder ikke EØS-borgere som legger fram politiattest fra hjemlandet sitt.
• Det gjelder ikke borgere fra land utenfor EØS som har hatt opphold i et EØS-land like lenge som botidskravet, og som legger fram politiattest og bevis på lovlig opphold derfra.
• Det gjelder ikke borgere fra land utenfor EØS med tidligere opphold i Norge, der fraværet er så kort at det kan gjøres en tilfredsstillende vandelskontroll.

Forskriften sier også hvordan botiden regnes. For EØS-borgere regnes den fra datoen de har oppholdt seg i Norge, og finnes det ikke et entydig innreisetidspunkt, må de selv dokumentere at kravet er oppfylt. For borgere fra land utenfor EØS regnes den fra datoen vedtaket om oppholdstillatelse er registrert hos utlendingsmyndigheten, eller fra datoen de melder innreise dersom tillatelsen ble gitt før de kom.

Hvilke stillinger og formål som har et botidskrav, står i den enkelte loven eller forskriften. Vi har ikke en samlet oversikt, og det er den som krever attesten, som må vite hvilken hjemmel de bygger på.

Oversikt: hva gjelder i din situasjon?

Ny i Norge? Du søker norsk attest

Du trenger ikke norsk fødselsnummer for å få norsk politiattest. Politiets retningslinje sier at alle utenlandske statsborgere kan søke, så lenge de oppfyller de vanlige vilkårene: det må være hjemmel i lov eller forskrift, du må identifisere deg med gyldig legitimasjon, og du må ha fått tilbud om eller være innstilt til en konkret stilling eller et verv.

Det er heller ikke et krav at du har bodd i Norge når attesten skal brukes her. Retningslinjen nevner helsepersonell som leies inn fra utlandet som eksempel: de må legge fram norsk politiattest når loven krever det, selv om attesten ikke vil vise annet enn at det ikke er registrert noe på dem.

Uten norsk eID kan du søke på papir. Skjemaet godtar blant annet pass, nasjonalt ID-kort utstedt i EØS og oppholdstillatelseskort som legitimasjon. Har du ikke norsk fødselsnummer, skriver du fødselsdatoen. Se politiattest for utenlandske statsborgere og søknad på papir.

Hva den norske attesten vet om utlandet

En norsk politiattest kan vise straff fra andre land, men bare hvis reaksjonen er registrert i det norske reaksjonsregisteret. Da skal den anmerkes på samme måte som en reaksjon ilagt i Norge. For at en utenlandsk reaksjon skal registreres, må den være gitt til en norsk statsborger, et norsk foretak eller en person som arbeider eller oppholder seg i Norge, i et land Norge har avtale med om å utveksle slike opplysninger – og norsk politi må ha fått melding om den.

Politiets retningslinje sier derfor rett ut at man ikke kan forvente at en norsk attest viser alle reaksjoner som er ilagt i utlandet. Det er slik systemet er bygd opp, og det er ikke noe du som søker kan eller skal fylle ut selv.

For arbeidsgivere

Som arbeidsgiver er du selv ansvarlig for å vite om du har hjemmel til å kreve politiattest. Har du ikke hjemmel, kan du heller ikke be om en erklæring om at søkeren ikke har noe negativt registrert, skriver Datatilsynet. Det gjelder like mye når søkeren kommer fra utlandet. Mer om dette i politiattest fra utenlandske arbeidstakere og kan arbeidsgiver kreve politiattest.

Dette er generell informasjon. Det er politiet som avgjør hva som kommer på en norsk attest, og det er mottakeren som vurderer om søkeren er egnet.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.