Apostille på politiattest: når du trenger stempelet, hvem som gir det og hvordan du får det

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Apostille er et stempel fra Statsforvalteren som bekrefter at signaturen og stempelet på politiattesten din er ekte, slik at myndigheter i et annet land kan godta dokumentet. Det er gratis. Du trenger det bare hvis landet du skal bruke attesten i, krever det. Stempelet kan bare settes på et originalt papirdokument, ikke på en skannet fil eller en e-post. Skal attesten til et land som ikke er med i Haag-konvensjonen, må den legaliseres i stedet.

For mange er apostille et ord de hører første gang når en ambassade eller et utenlandsk universitet ber om det. Ordningen er egentlig enkel, men det er lett å gjøre ting i feil rekkefølge – og å bestille noe du ikke trenger. Her er det du bør vite før du krysser av i skjemaet.

Hva stempelet bekrefter

En utenlandsk myndighet har ingen mulighet til å vite om underskriften på en norsk politiattest er ekte. Det er det apostillen løser. Statsforvalteren skriver selv at de kontrollerer at signaturen er registrert hos dem, før de bekrefter ektheten av signatur og stempel på offentlige dokumenter.

Legg merke til hva apostillen ikke gjør. Den sier ingenting om innholdet i attesten, om du har anmerkninger eller ikke, og den gjør ikke attesten nyere. Den er en bekreftelse på at dokumentet faktisk kommer fra norsk politi.

Hos Statsforvalteren kan du få apostille på originale dokumenter med rundt løvestempel og gyldig signatur fra blant annet Skatteetaten, tingretten, Brønnøysundregistrene og politiet. En politiattest hører altså med blant dokumentene som kan stemples.

Trenger du apostille i det hele tatt?

Politiets eget søknadsskjema sier at apostille eller legalisering «kun» er nødvendig dersom utenlandske myndigheter krever det. Skjemaet ber deg undersøke om du faktisk trenger det før du krysser av. Grunnen er praktisk: bestiller du det via politiet, får du ikke attesten før stempelet er på plass, og det kan ta lang tid.

Tre situasjoner der du ikke trenger apostille:

• Attesten skal brukes i Norden. Statsforvalteren skriver at apostille er unødvendig for dokumenter du skal bruke i Norden.
• Mottakerlandet krever det ikke. Står det ingenting om apostille eller legalisering i kravene, og mottakeren bekrefter det, trenger du det ikke.
• Attesten skal brukes i Norge. Apostille er en ordning for bruk i utlandet. En attest til en norsk arbeidsgiver trenger ikke stempel.

Apostille eller legalisering – forskjellen

Apostille er en forenklet form for legalisering. Den gjelder for land som er med i Haag-konvensjonen om apostille. For land som ikke er med, holder ikke apostillen. Statsforvalteren skriver at dokumentet da må legaliseres av andre enn dem. Politiets skjema viser til Utenriksdepartementet for legalisering.

Vi har ikke tatt med en liste over hvilke land som er med i Haag-konvensjonen. Listen endres når nye land slutter seg til, og det tryggeste er å spørre mottakerlandet direkte eller sjekke med Statsforvalteren eller Utenriksdepartementet.

Papir, ikke skjerm

Her ligger den vanligste fella. Statsforvalteren kan ikke gi apostille på digitale dokumenter, som e-post og skannede dokumenter. Stempelet settes på originale dokumenter med løvestempel og gyldig signatur.

Samtidig sendes politiattester som hovedregel til den digitale postkassen din, for eksempel Digipost eller e-Boks. Har du ikke digital postkasse, kan den komme i Altinn eller i vanlig post. Les mer om hvor du finner politiattesten. Om en utskrift av en attest du har fått digitalt, kan få apostille, har vi ikke fått bekreftet i offisielle kilder. Spør Statsforvalteren før du regner med det.

Den veien som er beskrevet i politiets egne dokumenter, er papirsøknaden. Der kan du be om at attesten sendes direkte fra politiet til Statsforvalteren eller Utenriksdepartementet per post.

To veier til apostille

Vei 1: Kryss av i papirsøknaden

Papirskjemaet «Søknad om politiattest» har et eget felt for dette. Punkt 9 og 10 gjelder attesttype og språk når attesten skal brukes i utlandet. I punkt 11, «Utenlandske myndigheter krever legalisering», krysser du av for ja og skriver hvilket land attesten skal til.

1. Fyll ut skjemaet. Velg attesttype (ordinær, uttømmende, eller uttømmende og utvidet) og språk (bokmål, nynorsk eller engelsk).
2. Kryss av i punkt 11. Skriv landet attesten skal brukes i.
3. Legg ved kopi av legitimasjon. Skjemaets veileder lister hvilke dokumenter som godtas.
4. Signer for hånd. Signaturen må være original og håndskrevet. Er du under 18, må også en foresatt signere.
5. Send til Vardø. Adressen er Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester, Postboks 113, 9951 Vardø.
6. Politiet sender videre. Når attesten er utstedt, sender politiet den per post til Statsforvalteren (apostille) eller Utenriksdepartementet (legalisering).
7. Du får attesten til slutt. Du mottar den først når Statsforvalteren eller departementet er ferdig.

Hele papirsøknaden er forklart i artikkelen søke politiattest på papir.

Vei 2: Be om det selv etterpå

Politiet understreker i skjemaets veileder at du selv kan be Statsforvalteren eller Utenriksdepartementet om apostille eller legalisering dersom det senere viser seg at du trenger det. Du må da ha et originalt dokument å levere. Statsforvalteren tar imot dokumenter per post, og enkelte kontorer har også oppmøte. Adresser og åpningstider varierer mellom embetene, så sjekk siden til Statsforvalteren i ditt område.

Hvilken vei passer for deg?

Vei 1 passer når du vet sikkert at landet krever stempel, og du uansett søker på papir. Da slipper du å håndtere originaldokumentet selv, og attesten kommer ferdig stemplet. Ulempen er at du ikke ser attesten før alt er ferdig, og at du ikke kan ombestemme deg underveis.

Vei 2 passer når du er usikker på om stempelet trengs, eller når kravet dukker opp etter at du har fått attesten. Tenk deg en student som har fått studieplass ute og søkt attest på engelsk. Så kommer det en e-post fra universitetet om at dokumentet må ha apostille. Da er det ingen grunn til å søke på nytt hos politiet, så lenge studenten har et originalt dokument som Statsforvalteren kan stemple. Har hun bare en digital versjon, bør hun kontakte Statsforvalteren før hun gjør noe mer.

Tid: planlegg baklengs

Politiet skal utstede attesten snarest mulig og senest 14 dager etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Politiet oppgir at postgangen for tiden kan være inntil tre uker. Hvor lang tid apostille eller legalisering tar, har vi ikke offisielle tall på, og vi oppgir det derfor ikke. Skjemaet advarer selv om at det kan ta lang tid før du får attesten når du ber om dette.

Et eksempel: Har visumkontoret gitt deg en frist, og landet krever at attesten ikke er eldre enn et visst antall måneder, må du treffe et vindu. Søker du for tidlig, kan attesten bli for gammel. Søker du for sent, rekker du kanskje ikke apostillen. Regn baklengs fra fristen og legg inn god margin for post og stempling.

Språk og oversettelse

En attest til bruk i utlandet kan du få på engelsk, men anmerkninger står alltid på norsk. Politiet oversetter ikke til andre språk. Krever landet et annet språk, må du selv kontakte et godkjent oversettelsesfirma. Om oversettelsen også må stemples, og i hvilken rekkefølge, avgjør mottakerlandets regler. Spør om det samtidig som du spør om apostille. Les mer i oversettelse av politiattest og politiattest på engelsk.

Sjekkliste før du krysser av

1. Krever landet stempel? Få det bekreftet av mottakeren.
2. Apostille eller legalisering? Avhenger av om landet er med i Haag-konvensjonen.
3. Riktig attesttype og språk? Se oversikten over politiattest til bruk i utlandet.
4. Skal attesten til et nordisk land? Da er apostille unødvendig, ifølge Statsforvalteren.
5. Har du tid? Kryss av i punkt 11 bare hvis du vet at du trenger det. Ellers kan du be om stempel selv senere.

Dette er generell informasjon. Det er politiet som avgjør hva som står på attesten, og det er mottakerlandet som bestemmer hvilke formkrav dokumentet må oppfylle.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.