Den som søker drosjeløyve eller et annet transportløyve, må legge ved en ordinær politiattest. Det står i yrkestransportloven § 26. Sjåføren som skal kjøre drosjen, søker derimot ikke politiattest, men kjøreseddel – og da er det politiet selv som vurderer om vandelen er god nok. Det er to ulike ordninger med ulike regler, og det lønner seg å vite hvilken du er i.
Mange blander disse to, og det er lett å forstå hvorfor. Begge handler om vandel, begge involverer politiet, og i en liten drosjebedrift er løyvehaveren ofte også sjåfør. Men en politiattest og en kjøreseddel er vidt forskjellige dokumenter. Denne gjennomgangen bygger på yrkestransportloven, politiregisterloven og politiets formålsliste.
Løyve og kjøreseddel: to dokumenter som ofte blandes
| Transportløyve | Kjøreseddel | |
|---|---|---|
| Hvem trenger det | Den som driver transporten mot betaling – drosjeeier, busselskap, godstransportør | Føreren av drosje, turvogn og rutevogn |
| Hjemmel | Yrkestransportloven §§ 4–10, politiattest etter § 26 | Yrkestransportloven §§ 37 a–37 c |
| Vandelskontroll | Du søker selv politiattest og legger den ved løyvesøknaden | Politiet vurderer vandelen når de behandler søknaden om kjøreseddel |
| Attesttype | Ordinær politiattest | Ingen politiattest – kjøreseddel er ikke et formål i politiets formålsliste |
| Vandelskravet i loven | «God vandel» | Slik vandel at politiet ikke finner deg uskikket som fører |
Kort sagt: løyvet er tillatelsen til å drive virksomheten, kjøreseddelen er tillatelsen til å kjøre. Har du begge roller, trenger du begge.
Politiattest når du søker løyve
Yrkestransportloven § 26 er kort: det skal kreves ordinær politiattest ved søknad om løyve etter loven, og også etter at løyve er gitt, etter en tidsperiode departementet fastsetter nærmere. Kravet gjelder altså ikke bare første gang. Hvor lang den perioden er, står i forskrift, og du får beskjed fra løyvemyndigheten når det er aktuelt.
Bak kravet ligger vilkåret om «god vandel». For persontransport med kjøretøy for mer enn ni personer står det i § 4, og § 9 sier at det samme gjelder for drosjeløyve. Vandel er ett av fire vilkår – de andre er at virksomheten er faktisk og varig i Norge, at søkeren har tilfredsstillende økonomisk evne og tilstrekkelig faglig kompetanse. Den økonomiske vurderingen er noe annet enn politiattesten; gjeld og betalingsanmerkninger er ikke straff og står ikke i reaksjonsregisteret. Vil du vite mer om hvordan økonomi vurderes ved slike tillatelser, har kredittvurdering.info en egen side om bevillinger og godkjenninger der vandel og økonomi vurderes.
Politiets formålsliste har to formål under «Transportløyve»:
- Transportløyve – Personer: søknad om drosjeløyve, varebilløyve m.m. (§ 9), fellesskapsløyve for person- og godstransport (§§ 4 og 5), løyve til persontransport i rute med motorvogn (§ 6) eller fartøy (§ 7), og fellesskapstillatelse for transport til eller fra utlandet (§ 10).
- Transportløyve – Foretak: fellesskapsløyve og fellesskapstillatelse når det er foretaket som søker.
Begge formålene gir ordinær attest, og ingen av dem krever bekreftelse fra en arbeidsgiver. Ved søknader om offentlige tillatelser er det nok at du oppgir hva attesten skal brukes til. Søker du på vegne av et foretak, gjelder egne regler: bare den med signaturrett kan signere, og attesten sendes til foretakets innboks i Altinn. Se politiattest for foretak.
Yrkestransportloven § 9 sier at løyveplikten også gjelder den som utfører persontransport mot vederlag på liknende måte som drosje, når tilbudet rettes til allmennheten på offentlig sted eller via digitale plattformer. Kjører du for en app, gjelder altså de samme reglene – både for løyve og kjøreseddel.
Hva en ordinær attest viser for en løyvesøker
En ordinær politiattest er den mildeste av hovedtypene. For folk i transportbransjen er det særlig trafikksaker som vekker spørsmål, og her er reglene ganske presise:
- Forenklet forelegg – den typiske fartsboten du vedtar på stedet – kommer aldri med.
- Vanlig forelegg eller dom med bot for brudd på vegtrafikkloven § 31 første ledd kan komme med. Strafferammen der er fengsel inntil ett år, altså over seks måneder, og da skal boten stå på ordinær attest i tre år. Se om fartsbot kommer på politiattesten.
- Promillekjøring gir etter vegtrafikkloven som regel bot, og ved høyere promille også fengsel. En dom på fengsel følger egne tidsfrister. Les mer i artikkelen om promillekjøring og politiattest.
- Tap av førerett og tap av kjøreseddel skal ikke oppgis på ordinær attest, ifølge politiregisterloven § 40 nr. 3 bokstav h. Er tapet ilagt i samme dom som en straff som skal oppgis, kan den samlede reaksjonen likevel stå på attesten. Beslag av førerkort kommer aldri med – se førerkortbeslag og politiattest.
Et regneeksempel
Tenk deg at du vedtok et forelegg for en fartsovertredelse 10. mars 2024, og at det gjaldt vegtrafikkloven § 31 første ledd. Hovedregelen for ordinær attest er at reaksjoner ved forelegg vedtatt mer enn tre år før utstedelsen ikke skal oppgis. En attest utstedt før 10. mars 2027 vil da etter reglene vise boten; en attest utstedt senere skal ikke gjøre det. Hadde du fått et forenklet forelegg for det samme, ville det ikke stått på noen attest. Eksempelet er forenklet – flere reaksjoner eller en fengselsdom kan endre regnestykket, og det er politiet som avgjør hva som kommer med.
Kjøreseddelen: vandel uten politiattest
Skal du kjøre drosje, turvogn eller rutevogn i løyvepliktig persontransport, må du ha kjøreseddel i tillegg til førerkort (yrkestransportloven § 37 a). Kjøreseddelen utstedes av politimesteren, eller den politimesteren gir myndighet, der du bor. Den gjelder for hele landet, og du trenger ikke ny ved flytting.
Vilkårene står i § 37 c:
- Du må være fylt 20 år.
- Du må ha slik vandel at politiet ikke finner deg uskikket til å være fører.
- Du må oppfylle de samme helsekravene som for førerkort klasse D og DE.
- For drosje kommer i tillegg krav om tilstrekkelig faglig kompetanse og at du har hatt førerkort klasse B uten avbrudd i minst to år.
Søknaden skal skje på fastsatt skjema, med legeattest og bevis for faglig kompetanse (§ 37 b). Du legger ikke ved noen politiattest – vandelsvurderingen gjør politiet selv. Det har en viktig følge: loven lar politiet vente med å utstede kjøreseddel hvis du med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan ha betydning for retten til kjøreseddel, i inntil tre måneder uten kjennelse fra tingretten (§ 37 d). En verserende sak kan altså spille inn her, selv om anmeldelser aldri står på en vanlig politiattest.
Kjøreseddelen utstedes for 10 år. Er du fylt 60, utstedes den for 5 år, men ikke lenger enn til du fyller 75. Etter fylte 70 må du ha en gyldig legeattest som ikke er eldre enn ett år. Politiet kan sette en kortere periode hvis særlige helseforhold tilsier det.
Kjøreseddelen kan også tas fra deg. Politiet kan beslaglegge den hvis du med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan føre til tap av retten til persontransport mot vederlag (§ 37 e). Blir du dømt til tap av denne retten, vil det ikke stå på en ordinær politiattest alene, men en uttømmende attest – for eksempel til en jobb som vekter – viser med få unntak alle reaksjoner i reaksjonsregisteret.
Utenlandske sjåfører og kravet om botid
For utlendinger krever loven fire års botid i Norge før kjøreseddel kan utstedes. Kravet gjelder likevel ikke for:
- EØS-borgere som legger fram politiattest fra hjemstaten sin,
- borgere fra land utenfor EØS som har opphold i et EØS-land og kan legge fram politiattest og bevis på lovlig opphold derfra,
- borgere fra land utenfor EØS med tidligere opphold i Norge, der fraværet ikke er så stort at det hindrer en tilfredsstillende vandelskontroll.
Dette er et av få steder der en utenlandsk politiattest faktisk kan brukes. Hovedregelen ellers er at attest fra andre land ikke kan kreves, og at attest fra land utenfor EØS heller ikke kan leveres frivillig. Loven har i tillegg et midlertidig unntak for personer fra Ukraina med kollektiv beskyttelse (§ 37 k), med begrensninger på hvilke kjøretøy kjøreseddelen gjelder for. Mer om utenlandske attester finner du i artikkelen om utenlandsk politiattest i Norge.
Buss, turvogn og gods
Drosje er det de fleste tenker på, men § 26 gjelder alle løyver etter yrkestransportloven. Busselskaper med løyve for mer enn ni personer, selskaper med ruteløyve for buss eller båt, og transportører med fellesskapsløyve for godstransport må alle ha ordinær politiattest ved søknad. For foretak finnes i tillegg en regel om transportledere: løyvemyndigheten skal erklære en transportleder uskikket til å lede transportvirksomhet dersom vedkommende ikke lenger oppfyller kravet til god vandel (§ 26 a).
Yrkestransportloven gir ingen hjemmel for å kreve politiattest av sjåførene i et busselskap. Kjører de turvogn eller rutevogn i løyvepliktig persontransport, er det kjøreseddelen som gjelder for dem. Et busselskap som ber alle sjåfører om politiattest, må derfor kunne vise til en annen hjemmel – finnes ingen, kan de ikke kreve det. Artikkelen om hvem som kan kreve politiattest forklarer prinsippet.
Slik søker du politiattest til løyvesøknaden
- Velg riktig formål. Søker du som person, velger du «Transportløyve – Personer». Søker et foretak, velger dere «Transportløyve – Foretak» i foretaksløsningen.
- Du trenger ingen bekreftelse. Formålet krever ikke bekreftelse fra arbeidsgiver. Det holder at du oppgir hva attesten skal brukes til.
- Logg inn og søk. Privatpersoner logger inn med ID-porten, for eksempel med BankID. Fremgangsmåten er beskrevet steg for steg i guiden slik søker du om politiattest.
- Vent på attesten. Politiet skal utstede den snarest mulig og senest 14 dager etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Søk bare én gang; nye søknader legger seg bakerst i køen.
- Legg attesten ved løyvesøknaden. Attesten kommer til deg, som regel i den digitale postkassen, og du sender den videre selv.
Politiet avgjør hva som skal stå på attesten; løyvemyndigheten vurderer om vandelen er god nok. Dette er generell informasjon, og detaljer som hvor ofte ny attest kreves etter at løyvet er gitt, står i forskrift og hos løyvemyndigheten. Du finner alle formål i vår oversikt over godkjente formål.
Ofte stilte spørsmål
Må drosjesjåfører levere politiattest til drosjesentralen?
Yrkestransportloven krever ordinær politiattest fra den som søker løyve, ikke fra sjåfører. Sjåførens vandel kontrolleres gjennom kjøreseddelen, som politiet utsteder. Politiets formålsliste har ikke noe eget formål for drosjesjåfører.
Kan jeg få kjøreseddel hvis jeg har en dom?
Det avgjør politiet konkret. Loven sier bare at du må ha slik vandel at politiet ikke finner deg uskikket som fører. Det finnes ingen fast liste over hvilke dommer som utelukker deg.
Står et forenklet forelegg for fart på attesten til løyvesøknaden?
Nei. Forenklet forelegg kommer aldri på en politiattest, verken ordinær eller uttømmende. Se også oversikten over det som aldri kommer på politiattesten.
Må jeg søke ny politiattest når løyvet skal fornyes?
Yrkestransportloven § 26 sier at ordinær politiattest også skal kreves etter at løyve er gitt, etter en tidsperiode departementet fastsetter. Følg beskjeden fra løyvemyndigheten om når det er aktuelt.
Kilder
- yrkestransportlova § 26
- yrkestransportlova § 37 a, § 37 c og § 37 d
- politiregisterloven § 40
- vegtrafikkloven § 31
- Formål til søknad om politiattest (politiet.no, oppdatert 23.04.2026)
- Søk om politiattest for foretak (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.
