Bekreftelse på formål: skjemaet du trenger fra arbeidsgiver, felt for felt

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 26. september 2026

Bekreftelse på formål er et skjema som arbeidsgiveren, organisasjonen eller oppdragsgiveren fyller ut og gir til deg. Du legger det ved når du søker om politiattest. Skjemaet forteller politiet to ting: at du faktisk har fått tilbud om en bestemt stilling eller et verv, og hvilken lov eller forskrift som gir rett til å kreve attest. Uten den får politiet ikke behandlet søknaden for de fleste formål.

Skjemaet er kort, men det er her mange søknader stopper opp. Et felt som er tomt, en beskrivelse som er for vag, eller et navn som ikke stemmer med søknaden, kan gi forsinkelse eller i verste fall avslag. Siden det er du som laster opp dokumentet, lønner det seg å lese gjennom det før du trykker send. Her går vi gjennom skjemaet fra din side av bordet.

Hva skjemaet egentlig skal bevise

En politiattest kan bare utstedes når tre vilkår er oppfylt, etter politiregisterforskriften § 36-1: Du må oppfylle vilkårene i loven eller forskriften som hjemler kravet, du må identifisere deg med gyldig legitimasjon, og du må ha fått tilbud om eller være innstilt til en konkret stilling, virksomhet, aktivitet eller funksjon. Legitimasjonen ordner du selv når du logger inn via ID-porten. De to andre vilkårene er det bekreftelsen på formål som dokumenterer.

Det er også grunnen til at du ikke kan skrive skjemaet selv. Politiets retningslinje sier at det er foretaket eller organisasjonen som har hjemmel til å kreve attesten, som skal bekrefte at vilkårene er oppfylt. Det er nemlig mottakeren som har ansvaret for å vurdere om akkurat din stilling eller ditt verv omfattes av kravet.

Skjemaet felt for felt

Politiets skjema heter «Bekreftelse på formål med søknad om politiattest» og har tolv nummererte felt. Tabellen viser hva som skal stå, og hva du som søker bør kikke etter.

Felt 3 og 4: stillingen og oppgavene

Disse to feltene er viktigere enn de ser ut. Veiledningen i skjemaet sier at beskrivelsen av oppgavene er viktig informasjon for politiet når hjemmelen bare omfatter enkelte typer stillinger, verv eller oppgaver. Mange hjemler gjelder ikke alle ansatte. Frivillige organisasjoner kan for eksempel kreve barneomsorgsattest av den som har et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming (politiregisterforskriften § 34-1). Da må skjemaet vise at du faktisk skal ha et slikt ansvar.

Ta trenervervet i håndballaget som eksempel. «Frivillig» i felt 3 og ingenting i felt 4 sier lite. «Trener for jentelaget 12 år, ansvar for trening to kvelder i uka og på turneringsreiser» viser politiet hvorfor kravet gjelder deg. Retningslinjen sier at det skal gå fram av bekreftelsen at mottakeren har gjort denne vurderingen, og hvilke oppgaver som gjør at du omfattes.

Felt 7: lovhjemmelen

Her skal arbeidsgiveren oppgi hvilken bestemmelse som gir rett til å kreve attesten, for eksempel barnehageloven § 30 eller helse- og omsorgstjenesteloven § 5-4. Alle gjeldende hjemler står i politiets formålsliste. Retningslinjen sier at bekreftelsen bør vise til hjemmelen, men at det ikke er et absolutt krav at den er riktig – så lenge det går fram av sammenhengen hva formålet er.

Står det ingen hjemmel i det hele tatt, bør du spørre hvorfor. Kan ikke arbeidsgiveren peke på en lov eller forskrift, kan det hende stillingen ikke har krav om politiattest. Da vil søknaden bli avslått. Du kan selv slå opp i oversikten over godkjente formål.

Felt 8: kategori og formål

Formålslista er delt i kategorier med formål under. Skjemaets eget eksempel er kategorien «Barnehage og skole» og formålet «Offentlig skole». Når du søker digitalt, velger du det samme. Retningslinjen sier at det ikke er et absolutt krav at du oppgir riktig formål i selve søknaden dersom formålet går fram av bekreftelsen, men det sparer tid å velge likt. Formålet bestemmer også hvilken type politiattest du får.

Felt 12: dato, men ingen signatur

Mange tror skjemaet må ha underskrift og stempel. Det må det ikke. Veiledningen sier rett ut at det ikke er krav om signatur eller stempel på bekreftelsesskjemaet, men at det må dateres.

Hvem kan fylle ut bekreftelsen?

Utgangspunktet er at det er mottakeren av attesten – den som har hjemmel til å kreve den – som skal gi bekreftelsen. Retningslinjen bruker barnehager som eksempel: det er barnehageeieren og kommunen som barnehagemyndighet som kan kreve attest etter barnehageloven § 30.

Enkelte andre virksomheter kan også bekrefte formålet når de vet at du skal arbeide med noe som har krav om attest. Retningslinjen nevner blant annet bemanningsforetak, NAV ved arbeidstrening og språkpraksis, og kommuners flyktningtjeneste. Men attesten skal likevel vises til den som har hjemmelen. Jobber du for et vikarbyrå og skal inn på en skole, er det kommunen som skal se attesten, ikke byrået. Mer om dette i artikkelen om politiattest for vikarer og bemanningsbyrå.

Studenter og elever

For studenter er tilbudsbrevet fra Samordna opptak eller studiestedet selve bekreftelsen, og alle sidene må være med. Søker du via Studentweb, sendes formål og bekreftelse automatisk. Se politiattest for studenter.

Elever i videregående som skal ut i praksis, får bekreftelsen fra praksisstedet. Politiet skriver at det er praksisstedet som er oppdragsgiver og kan kreve attesten, og at skolen ikke kan kreve politiattest av eleven. Les mer i artikkelen om elever i praksis.

Når trenger du ikke bekreftelse?

Ikke alle formål krever et skjema fra noen andre. I formålslista står det «Ingen» i kolonnen for bekreftelse ved blant annet søknad om norsk statsborgerskap, politiattester til bruk i utlandet og søknad om transportløyve. Retningslinjen sier at når du søker om tillatelser og godkjenninger fra offentlige myndigheter, er det nok at du opplyser hva attesten skal brukes til.

Formålslista er fasiten. Kolonnen «Bekreftelse» viser også hvem som skal bekrefte når det kreves, for eksempel «Bekreftelse fra arbeidsgiver» eller «Bekreftelse fra idrettslaget».

Sjekk dette før du laster opp

1. Navnet og fødselsnummeret er ditt. Retningslinjen sier at søknaden kan avslås hvis det ikke kan fastslås at bekreftelsen gjelder personen som har søkt.
2. Stillingen er konkret, og oppgavene er beskrevet. Særlig viktig der hjemmelen bare gjelder noen oppgaver, som arbeid med barn.
3. Datoen for oppstart er med. Er stillingen midlertidig, skal sluttdatoen også stå der.
4. Hjemmel og formål er fylt ut. Og du velger det samme formålet i søknaden.
5. Mottakeren er riktig virksomhet. Navn og organisasjonsnummer til den som skal se attesten.
6. Kontaktpersonen er tilgjengelig. Politiet kan ringe hvis noe er uklart.
7. Skjemaet er datert. Signatur og stempel er ikke nødvendig.

Hvis noe mangler etter at du har søkt

Saksbehandlingstiden regnes fra dagen politiet har mottatt all nødvendig dokumentasjon. Mangler bekreftelsen eller deler av den, starter altså ikke 14-dagersfristen før det er på plass. Politiet kontakter deg hvis de trenger mer informasjon, via digital postkasse eller per post.

Du ettersender dokumenter ved å logge inn på statussiden med ID-porten. Ikke send en ny søknad – den legger seg bakerst i køen. Hvordan statussiden fungerer, står i artikkelen om status på søknaden. Blir søknaden likevel avslått, forklarer vi de vanligste grunnene i artikkelen om avslag.

Er du under 18 eller arbeidsgiver?

Er du under 18 år, trenger du i tillegg et underskriftsskjema fra foresatte eller verge. Det er et eget skjema, ikke en del av formålsbekreftelsen. Se politiattest når du er under 18.

Er du den som skal fylle ut skjemaet, har vi en egen veiledning for formålsbekreftelse for arbeidsgivere. Skjemaet finnes på bokmål, nynorsk og engelsk på politiet.no. Dette er generell informasjon; det er politiet som vurderer om vilkårene for å utstede attesten er oppfylt.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.