En dom på rettighetstap vises på en ordinær politiattest. Er rettighetstapet tidsavgrenset, skal det stå der til det har gått ti år fra det opphørte. Er det varig, sier politiregisterloven at det alltid skal oppgis. Det gjør varig rettighetstap til den eneste reaksjonen loven uttrykkelig sier at den ordinære attesten alltid skal vise.
Hva rettighetstap er
Rettighetstap er en straff på linje med fengsel, samfunnsstraff og bot. Politiets retningslinje viser til straffeloven § 29, som regner opp straffene: fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, bot og rettighetstap. Ved rettighetstap fratar retten deg en rett – for eksempel retten til å sitte i ledende stillinger eller i styret i et selskap, slik som i eksempelet under.
Retningslinjen har et eksempel på hvordan en slik merknad kan se ut på attesten: en dom der personen fradømmes retten til å sitte i ledende stillinger i noe selskap eller i noe selskaps styre, avsagt i en herredsrett i 1996 og med merknaden «Opphørt 16.10.2013». Den siste datoen er den som styrer hvor lenge merknaden blir stående.
Tap av retten til å føre motorvogn og tap av kjøreseddel regnes ikke som rettighetstap i denne sammenhengen, men som «andre strafferettslige reaksjoner». Politiregisterloven § 40 nr. 3 sier at de ikke skal oppgis alene på en ordinær attest. Beslag av førerkort skal aldri anmerkes. Mer om dette i artikkelen om førerkortbeslag og politiattest.
Tidsavgrenset og varig: to ulike regler
| Tidsavgrenset rettighetstap | Varig rettighetstap | |
|---|---|---|
| Ordinær attest | Vises til det har gått 10 år fra rettighetstapet opphørte. Opphøret anmerkes også | Skal alltid oppgis |
| Uttømmende attest | Vises, men sperres etter 20 år hvis lovbruddet har strafferamme inntil tre år | Som tidsavgrenset |
| Lovhjemmel | Politiregisterloven § 40 nr. 2 bokstav e og nr. 7 bokstav d | Politiregisterloven § 40 nr. 5 siste punktum |
Tidsfristen for et tidsavgrenset rettighetstap regnes altså ikke fra dommen, slik hovedregelen for ordinær attest gjør, men fra datoen det opphørte. Et rettighetstap som varte i mange år, kan derfor stå på attesten lenge etter at dommen ble avsagt.
Særregelen i § 40 nr. 8 – at alle dommer tas med hvis én av flere alvorlige dommer skal vises – gjelder ikke rettighetstap. Politiets retningslinje punkt 3.1.2 sier at rettighetstap anmerkes på vanlig måte etter § 40 nr. 7. Det samme gjelder om lovbruddet ble begått før fylte 18 år: særreglene for unge lovbrytere i § 40 nr. 6 omfatter ikke rettighetstap.
Regneeksempel med retningslinjens dom
Ta eksempelet fra retningslinjen: rettighetstapet opphørte 16. oktober 2013. Etter § 40 nr. 7 skulle det vises på en ordinær attest utstedt før 16. oktober 2023. En ordinær attest utstedt høsten 2026 skal etter reglene ikke vise det, fordi opphøret da ligger mer enn ti år tilbake.
Et tenkt eksempel til: Bente ble fradømt retten til å sitte i styret i selskaper, og rettighetstapet opphørte 1. mars 2024. En ordinær attest utstedt før 1. mars 2034 skal vise dommen og datoen for opphøret. Var rettighetstapet i stedet varig, skulle det etter § 40 nr. 5 oppgis på enhver ordinær attest, uansett hvor lang tid som går.
Ordinær attest brukes blant annet ved Finanstilsynets egnethetsvurdering og i mange andre finansformål. Der kan nettopp et rettighetstap knyttet til ledende stillinger eller styreverv få betydning. Se politiattest i finans, forsikring og verdipapir.
«For alltid» – med to forbehold
Det er riktig at varig rettighetstap er den eneste reaksjonen loven uttrykkelig sier alltid skal oppgis på ordinær attest. Men det er ikke det eneste som kan stå på en ordinær attest i svært lang tid.
- Reaksjoner som ikke er avsluttet. Forvaring, sikring og tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg vises i ti år fra løslatelse eller opphør. Så lenge reaksjonen ikke er avsluttet, har fristen ikke begynt å løpe. Retningslinjen har eksempler på merknader der reaksjonen ikke er opphørt. Les mer om tvungent psykisk helsevern og politiattest.
- Sperring i reaksjonsregisteret. Politiregisterforskriften § 44-12 sier at andre reaksjoner enn bot for lovbrudd med strafferamme inntil tre år skal sperres etter 20 år, og retningslinjen skriver at sperrereglene gjelder også for ordinære attester. Hvordan dette virker sammen med regelen om at varig rettighetstap alltid skal oppgis, har vi ikke funnet noen kilde som forklarer. Gjelder dette deg, bør du be politiet om svar i din egen sak.
På uttømmende attest
En uttømmende attest viser alle reaksjoner i reaksjonsregisteret, uten tidsfristene i § 40. Et rettighetstap vises dermed også etter at tiårsfristen for ordinær attest er ute – med mindre det er sperret. Sperring skjer etter 20 år for reaksjoner for lovbrudd med strafferamme inntil tre år, og fristen løper på nytt hvis du får en ny reaksjon i perioden. For lovbrudd med høyere strafferamme sperres reaksjonen ikke. Se artikkelen om uttømmende politiattest.
Om rettighetstapet kommer med på en barneomsorgsattest, avhenger av hvilket lovbrudd dommen gjaldt. Bare lovbruddene i politiregisterloven § 39 vises der.
Hva du kan gjøre
Politiattest-enheten kan ikke fjerne en merknad som er påført etter reglene, og et varig rettighetstap slettes ikke fordi tiden går. Mener du at en merknad er feil – for eksempel at opphørsdatoen er galt registrert – kan du klage innen tre uker. Mer om muligheter og grenser i artikkelen om å få en anmerkning slettet, og om hvordan merknaden er bygget opp i artikkelen om politiattest med anmerkning. Tidsfristene for andre dommer finner du i artikkelen om hvor lenge en dom står på politiattesten.
Dette er generell informasjon om regelverket. Det er politiet som avgjør hva som skal stå på din attest, og mottakeren som vurderer om du er egnet.
Kilder
- politiregisterloven § 40
- politiregisterforskriften § 44-12
- Opplysninger i politiattesten (politiet.no)
- Nasjonal retningslinje for behandling av søknader om politiattest, punkt 3, 3.1.2, 3.2.4 og 4.4.11 (politiet.no)
Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.