Identitetskontroll ved ansettelse: er kandidaten den hen sier?

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 20. oktober 2026

Den eneste kontrollen som kobler et navn til personen du faktisk møter, er å se gyldig legitimasjon opp mot ansiktet til personen. Alt annet bygger på den koblingen. Politiattesten er ikke et ID-bevis: den viser bare hva politiets registre sier om personen med et bestemt navn og fødselsnummer, og bare de opplysningene formålet gir rett til. Referanser forteller om arbeidsinnsats, ikke om identitet. Og kommer kandidaten fra et land utenfor EU/EØS, må du i tillegg vite at hen har en tillatelse som gir rett til å jobbe.

Mange rekrutteringsprosesser har alle disse kontrollene, men i feil rekkefølge, eller slik at én kontroll får æren for noe den aldri har vist. Typisk eksempel: en butikkjede ansetter en lagermedarbeider etter to videointervjuer og en hyggelig referansesamtale, og ingen har sett et pass før første arbeidsdag.

Én tabell: hva hver kontroll beviser

Legitimasjon i fysisk møte: grunnmuren

Legitimasjonskontrollen er et trinn du som arbeidsgiver legger inn i rutinen selv. Uten dette trinnet har resten av prosessen ikke noe å henge på. Når du sitter overfor kandidaten med passet eller ID-kortet i hånden, kan du se om ansiktet stemmer med bildet, og om navn og fødselsdato stemmer med det som står i søknaden og CV-en.

Hvilke dokumenter bør du be om? Det finnes ingen egen liste for arbeidsgivere. Et nyttig referansepunkt er det politiet selv godtar når noen søker politiattest på papir: gyldig pass (ikke nødpass), gyldig nasjonalt ID-kort, norsk reisebevis for flyktninger og norsk utlendingspass. Ifølge politiets retningslinje må dokumentet inneholde fullt navn, signatur, fotografi og fødselsnummer eller D-nummer – eller fødselsdato, fødselssted og kjønn for den som ikke har norsk nummer.

Vær ærlig om grensen: En visuell sjekk viser at ansiktet ligner bildet. Den sier mindre om selve dokumentet er ekte, og ingenting om utdanning, erfaring eller vandel.

Hvorfor et videointervju ikke erstatter møtet

Et videointervju er ofte greit for å vurdere faglig nivå, men et videobilde er ikke et dokument du kan holde opp mot et ansikt. Hvorfor det betyr mer nå enn før, er forklart i artikkelen om rekruttering når kandidaten kan være en deepfake. Det praktiske rådet her er enkelt: Legg minst ett fysisk møte med legitimasjon inn før kontrakten signeres, også når resten av prosessen er digital.

Fødselsnummeret beviser ikke hvem noen er

Det er lett å tro at en kandidat som oppgir riktig fødselsnummer, dermed har bevist hvem hen er. Datatilsynet sier det motsatte: Et fødselsnummer er ikke legitimasjon, og at noen oppgir et korrekt nummer, er ingen garanti for at personen er den hen påstår å være. Skal en virksomhet bekrefte identitet, må den bruke andre midler, for eksempel elektronisk ID eller sjekk av gyldige ID-dokumenter opp mot personen.

Personopplysningsloven § 12 setter dessuten grenser for når du kan behandle nummeret: bare når det er saklig behov for sikker identifisering og det er nødvendig for å oppnå slik identifisering. Når personen er ansatt, har du et slikt behov, blant annet for lønn, skattetrekk og sykepenger fra NAV, ifølge Datatilsynet. I rekrutteringsfasen er behovet mindre. Et konkret unntak er bekreftelsen på formål for politiattest: politiets retningslinje sier at den som hovedregel må oppgi søkerens navn og fødselsnummer eller fødselsdato, slik at politiet kan se at bekreftelsen gjelder riktig person.

Politiattesten: viktig, men ikke et ID-bevis

Politiattesten er en viktig kontroll i stillinger der loven krever den, men den gjør noe ganske avgrenset. Tre ting er verdt å ha klart for seg.

1. Du kan bare be om den når det er hjemmel

Politiattest utstedes bare til et formål med hjemmel i lov eller forskrift, og bare til den som har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling. Har stillingen ingen slik hjemmel, kan du ikke kreve attest. Ifølge Datatilsynet kan du da heller ikke be om en erklæring om at kandidaten ikke har noe negativt registrert. For de fleste stillinger i Norge er politiattesten altså ikke en del av identitetskontrollen i det hele tatt. Sjekk først om arbeidsgiveren kan kreve politiattest for akkurat denne stillingen.

2. Den viser bare det formålet tillater

En politiattest er ikke en utskrift av rullebladet. En barneomsorgsattest viser bare bestemte lovbrudd, og en ordinær attest har tidsfrister for hva som tas med. En attest uten anmerkninger betyr derfor at det ikke er noe å bemerke for akkurat dette formålet – ikke at personen aldri har vært i kontakt med politiet. Mer om innholdet finner du i artikkelen om hva som står på en politiattest.

3. Den beviser ikke at personen foran deg er den attesten gjelder

Ifølge politiets retningslinje utstedes attesten i samsvar med det som er registrert i Folkeregisteret om navn, fødselsnummer og fødselsdato. Attesten sier altså noe om personen med disse opplysningene. Det er legitimasjonen som knytter opplysningene til mennesket du skal ansette. Derfor bør du sjekke at navn og fødselsdato på attesten stemmer med legitimasjonen du har sett.

Slik kommer attesten til deg

Politiet sender attesten til kandidaten, ikke til deg. Søkeren har selv ansvar for å vise den til riktig mottaker, står det i politiets retningslinje. Politiet oppgir at politiattesten og andre personopplysninger bare sendes via post eller digital postkasse, ikke på e-post. Kandidaten søker selv; arbeidsgiver kan ikke søke på vegne av noen, men gir en bekreftelse på formål som legges ved søknaden.

Politiet opplyser også at attester på grunn av tekniske oppdateringer nå sendes ut med to ulike utforminger. At to attester ser forskjellige ut, er derfor ikke i seg selv et tegn på at noe er galt. Har du spørsmål om utformingen, ber politiet om at du sender e-post til politiattest@politiet.no. Viser attesten en anmerkning, er det du som mottaker som vurderer om kandidaten er egnet – politiet vurderer bare om attest kan utstedes. Se hvordan arbeidsgiver vurderer en anmerkning.

Referanser: ring et nummer du har funnet selv

En referanse kan fortelle mye om hvordan kandidaten fungerte i jobben. Men den beviser ingenting om identitet, og den er bare så god som sikkerheten for at du snakker med riktig person. Står det et mobilnummer i CV-en, vet du ikke hvem som svarer. Finn heller sentralbordet til virksomheten selv, og be om å bli satt over til referansen. Hvis virksomheten ikke kjenner til personen, er det et spor å følge opp med kandidaten – ikke en dom.

Hva du kan spørre om, og hva referansen ikke kan svare på, står i artikkelen om referansesjekk. Den bredere oversikten over hvilke bakgrunnssjekker som er lov, finner du i artikkelen om bakgrunnssjekk av jobbsøkere.

Arbeids- og oppholdstillatelse for kandidater utenfor EU/EØS

Her går identitetskontrollen over i noe du har et selvstendig ansvar for. Utlendingsloven § 55 sier at en utlending som skal ta arbeid i Norge – med eller uten lønn – må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid, med mindre noe annet følger av loven. Etter utlendingsloven § 108 kan den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker arbeidskraften til en utlending som ikke har nødvendig tillatelse, straffes med bot eller fengsel inntil to år.

Det er ikke nok å vite at kandidaten «har tillatelse». Utlendingsforskriften § 6-1 viser at noen tillatelser gjelder en bestemt type arbeid, mens andre gjelder et bestemt arbeid for en bestemt arbeidsgiver. En tillatelse som er gitt for en annen jobb hos en annen arbeidsgiver, dekker altså ikke nødvendigvis stillingen hos deg. Utlendingsforskriften § 4-27 pålegger dessuten arbeidsgivere å gi politiet en oversikt over ansatte utlendinger som ikke er nordiske borgere, når politiet ber om det.

For EØS-borgere er utgangspunktet et annet. En EØS-borger med gyldig pass eller ID-kort har oppholdsrett i inntil tre måneder, og oppholdsrett utover det blant annet som arbeidstaker. Den som blir lenger enn tre måneder, skal registrere seg, og ved registreringen kan det kreves en bekreftelse fra arbeidsgiveren på ansettelsen (utlendingsloven §§ 111, 112 og 117).

Stillingen kan også ha krav om politiattest. Da gjelder norsk attest, også for den som aldri har bodd i Norge; se politiattest for utenlandske arbeidstakere.

Hva du kan gjøre med opplysningene etterpå

Kopi av legitimasjonen

I veiledningen om legitimasjonskontroll skriver tilsynet at personvernregelverket ikke gjelder en ren visuell sjekk, så lenge opplysningene ikke registreres og kontrollen ikke er automatisert. Men retten til å se legitimasjonen gir ikke automatisk rett til å registrere eller lagre den. Har virksomheten ingen plikt til å lagre opplysningene, skal det mye til før registrering eller lagring er lovlig. Datatilsynet bruker som eksempel en ansatt som tar bilde av legitimasjonen uten at virksomheten har plikt til å lagre den – det vil i utgangspunktet være i strid med personvernreglene. Veiledningen er skrevet med butikker og kundeforhold som eksempler, men den beskriver hvordan reglene virker ved legitimasjonskontroll generelt.

Et praktisk alternativ: Noter at legitimasjon er kontrollert, av hvem og når – uten å kopiere dokumentet.

Politiattesten

Politiregisterforskriften § 37-2 sier at attesten skal oppbevares utilgjengelig for uvedkommende, bare så lenge det er nødvendig for formålet, og aldri etter at personen slutter i stillingen. Attest som ikke lenger trengs, skal tilintetgjøres. Datatilsynet skriver at nødvendighetskravet antakelig vil være oppfylt når ansettelsesprosessen er avsluttet, men at behovet for å kunne dokumentere at vandelskontrollen ble gjort, kan gjøre det nødvendig å oppbevare attesten lenger. Detaljene, med en rutine du kan bruke, står i artikkelen om oppbevaring av politiattest. Det større bildet finner du i artikkelen om politiattest og personvern.

Sjekkliste i riktig rekkefølge

Hvert trinn bygger på det forrige.

1. Avklar kravene før annonsen. Har stillingen hjemmel for politiattest, og hvilken attesttype? Annonsen bør si hvilken type attest som kreves.
2. Intervju gjerne digitalt i starten. Bruk det til å vurdere kompetanse, ikke identitet.
3. Møt kandidaten fysisk med legitimasjon. Sammenlign ansikt, navn og fødselsdato med søknaden. Noter at kontrollen er gjort; ikke ta kopi uten en plikt eller et klart lovlig grunnlag.
4. Ring referanser på nummer du har funnet selv. Gå via sentralbordet hos den tidligere arbeidsgiveren.
5. Sjekk retten til å arbeide. For kandidater fra land utenfor EU/EØS: at tillatelsen gir rett til arbeid, og at den dekker denne stillingen.
6. Gi tilbud, og send bekreftelse på formål. Politiattest kan først utstedes når kandidaten har fått tilbud eller er innstilt. Bekreftelsen inneholder navn og fødselsnummer eller fødselsdato.
7. Se attesten fra kandidaten. Kontroller at navn og fødselsdato stemmer med legitimasjonen. Husk at politiet ikke sender attester på e-post.
8. Lås inn eller slett. Oppbevar attesten utilgjengelig for uvedkommende og bare så lenge det er nødvendig, og fjern kopier i e-post og nedlastingsmapper.

Dette er generell informasjon om hvordan kontrollene virker. Det er politiet som avgjør om en attest kan utstedes og hva den viser, og UDI som avgjør hva en oppholdstillatelse gir rett til. Har du fått en henvendelse om jobb som selv virker mistenkelig, kan artikkelen om falske jobbtilbud og politiattest være nyttig å dele med kandidatene.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.