Falske jobbtilbud: når «arbeidsgiveren» ber om politiattest, BankID eller penger

Av Terje Moy, ansvarlig redaktørPublisert 20. oktober 2026

En ekte arbeidsgiver ber deg aldri om BankID-koden din, om penger eller om å «ordne politiattesten for deg». Politiattest søker du om selv, hos politiet, og attesten sendes til deg – til den digitale postkassen eller i posten, aldri på e-post. Ber «arbeidsgiveren» om noe annet, er det et sterkt tegn på at jobbtilbudet er falskt. Har du allerede gitt fra deg opplysninger, bør du kontakte banken med en gang og melde fra til politiet.

Falske jobbtilbud virker ofte troverdige. Annonsen ser profesjonell ut, kontaktpersonen er hyggelig, og prosessen ligner på det du har opplevd før. Nettopp derfor er det nyttig å kjenne den ekte prosessen rundt politiattest. Den følger faste regler i politiregisterloven og politiregisterforskriften, og svindlerne må bryte flere av dem for å få det de vil ha. Når du vet hvordan det egentlig fungerer, blir avvikene lette å se.

Slik fungerer en ekte politiattest-prosess

Før vi ser på svindelen, er det lurt å ha den ekte prosessen klart for seg. Den har fem faste trekk, og alle følger av regelverket.

1. Du får et tilbud først. Politiattest kan bare utstedes til en som har fått tilbud om eller er innstilt til en konkret stilling, oppgave eller funksjon. Du kan som hovedregel ikke få attest bare fordi du har søkt en jobb.
2. Arbeidsgiveren gir deg en bekreftelse på formål. Det er et skjema fra politiet som arbeidsgiveren fyller ut. Der står det hvem som krever attesten, hva stillingen går ut på, og hvilken lov eller forskrift kravet bygger på. Uten hjemmel i lov eller forskrift utsteder ikke politiet attest.
3. Du søker selv. Søknaden må fremsettes av den attesten gjelder. Arbeidsgiveren eller andre kan ikke sende den inn på dine vegne. Du logger inn på politiets løsning på politiattest.politiet.no via ID-porten, for eksempel med BankID.
4. Politiet behandler saken. Etter forskriften skal attesten utstedes snarest mulig og senest 14 dager etter at all nødvendig dokumentasjon er mottatt. Du får en e-post med saksnummer som bekrefter at søknaden er mottatt, og du kan følge saken på politiets statusside.
5. Attesten kommer til deg. Den sendes til din digitale postkasse (Digipost, e-Boks eller Altinn), ellers i posten. Politiet skriver at politiattesten og andre personopplysninger aldri sendes på e-post. Det er du som leverer attesten videre til arbeidsgiveren.

Hele gangen er beskrevet i guiden om hvordan du søker om politiattest steg for steg, og skjemaet arbeidsgiveren skal gi deg er forklart i artikkelen om bekreftelse på formål.

Svindleren sier … slik fungerer det egentlig

Tabellen viser typiske påstander i falske jobbtilbud og hva regelverket og politiet sier. Kolonnen til høyre viser hvor du kan sjekke det selv.

Falske telefoner fra «politiet»

Politiets enhet for vandelskontroll og politiattester i Vardø har telefonnummeret 40 40 15 50. Politiet opplyser at nummeret har vært misbrukt til svindel gjennom såkalt spoofing, der svindlerne får det til å se ut som om anropet kommer fra et annet nummer enn det egentlig gjør. Politiet vil aldri kontakte deg gjennom dette nummeret, og ber deg ikke oppgi koder, passord eller lignende over telefon.

Det betyr ikke at nummeret er farlig. Det er fortsatt helt trygt å ringe enheten selv, og telefontiden er tirsdag og torsdag kl. 08.30–11.30. Hvis politiet trenger mer informasjon i saken din, kontakter de deg via den digitale postkassen eller per post. Les mer om politiets enhet for vandelskontroll og politiattester.

Politiet advarer også mot oppringninger fra tilsynelatende norske +47-numre der den som ringer utgir seg for å være fra politiet, påstår at det er mistenkelig aktivitet knyttet til passet eller ID-kortet ditt, og ber deg taste 1. Ifølge politiet er dette svært sannsynlig et svindelforsøk. Rådet er å avslutte samtalen og selv ta kontakt gjennom offisielle kanaler hvis du er i tvil.

Når jobben er å flytte penger: pengemuldyr

Noen falske jobbtilbud er ikke ute etter pengene dine, men etter bankkontoen din. Et pengemuldyr er ifølge politiet en person som overfører penger på vegne av andre mot betaling, for eksempel via Vipps, bankoverføring eller kontant. De kriminelle bruker dette til å hvitvaske utbytte fra blant annet svindel, menneskehandel og narkotikasalg. Et ekstra ledd i overføringen gjør pengene vanskeligere å spore.

Politiet skriver at hvem som helst kan bli spurt, men at det ofte er folk i en økonomisk sårbar situasjon de kriminelle går etter – arbeidsledige, studenter og unge. Lokkemiddelet er gjerne et jobbtilbud eller en annonse i sosiale medier om lettjente penger. Økokrim har beskrevet verving via Facebook forkledd som deltidsjobb, der de som ender som pengemuldyr tror at det å bruke egen bankkonto til transaksjoner for «arbeidsgiveren» er en vanlig del av jobben.

Konsekvensene kan bli alvorlige for den som blir brukt. Økokrim skriver at unge pengemuldyr risikerer straffeforfølgelse og å bli svartelistet av banker, og at bankene avslutter kundeforhold når de oppdager at en konto brukes på denne måten.

Har du allerede sendt ID, BankID eller penger?

Det lønner seg å handle raskt, og det er svindlerne som har gjort noe galt. Rådene under er hentet fra politiets egne sider. Hva som passer i ditt tilfelle, avhenger av hva du har gitt fra deg.

Hvis du har gitt fra deg BankID-opplysninger eller sendt penger

1. Kontakt banken din med en gang. Troms politidistrikt skrev i 2021, i sitt råd om rekrutteringssvindel, at den som er rammet, må kontakte banken snarest mulig og forklare hva som har skjedd.
2. Kontakt mottakerbanken. Samme råd sier at du, med hjelp fra egen bank eller på egen hånd, snarest bør kontakte banken eller eieren av kontoen pengene er overført til.
3. Ta vare på alt. Lagre meldinger, SMS-er, e-poster og dokumentasjon på eventuelle bankoverføringer. Det trengs for å dokumentere saken.
4. Anmeld forholdet til politiet. Politiet ber deg kontakte dem dersom du er utsatt for svindel. Politiets sentralbord nås på 02800, og ved akutt fare ringer du 112.

Hvis du har sendt kopi av pass, ID-kort eller fødselsnummer

En kopi av legitimasjon kan misbrukes til ID-tyveri. Politiet beskriver at en ID-tyv for eksempel kan bruke legitimasjonen din eller dokumenter med opplysninger om deg, bestille varer i ditt navn eller endre postadressen din en periode. Politiet gir disse rådene til den som er rammet:

• Kontakt banken og kredittkortselskapet, og be dem sjekke omfanget. Steng kontoer som er misbrukt, og be banken bekrefte skriftlig at de er stengt.
• Kontakt byråene som gjør kredittsjekk, og be om sperre på kredittvurdering av deg. Da blir det vanskeligere å opprette kreditt i ditt navn.
• Følg med på posten. Du kan be Posten om sperre mot uønsket adresseendring, men du må begrunne det.
• Anmeld ID-tyveri til politiet. Politiet skriver at hvert tyveri er en egen sak, og at du må møte opp hos politiet for å anmelde det. Ta med dokumentasjon.

Tegn du bør se etter i tiden etterpå, er ifølge politiet blant annet regninger for ting du ikke har bestilt, transaksjoner du ikke kjenner igjen, bekreftelse på kreditt du ikke har bedt om, varsel om adresseendring og gjenpartsbrev om kredittsjekk.

Slik sjekker du et jobbtilbud før du sender noe

Du trenger ikke mistenke alle arbeidsgivere. Men noen få kontroller tar liten tid, og de passer godt sammen med det du allerede vet om politiattest-prosessen.

• Undersøk hvem som tilbyr jobben. Økokrims første råd er å undersøke godt rundt selskaper eller personer som tilbyr deg jobb.
• Gå selv til kilden. Politiet anbefaler å sjekke avsenderen nøye og gå via nettsiden i stedet for å klikke på lenker i SMS eller e-post. Finn arbeidsgiverens kontaktinformasjon på egen hånd, og ring dit.
• Spør etter bekreftelsen på formål. Krever arbeidsgiveren politiattest, må de normalt gi deg denne bekreftelsen. En arbeidsgiver som ikke kan si hvilken lov eller forskrift kravet bygger på, bør forklare seg. Se om formålet finnes blant politiets godkjente formål for politiattest.
• Vær kritisk til lettjente penger. Økokrim skriver at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det sannsynligvis det.

Om arbeidsgiveren faktisk har lov til å kreve politiattest for stillingen, kan du lese mer om i artikkelen kan arbeidsgiver kreve politiattest. Dette er generell informasjon; det er politiet som avgjør om attest utstedes, og banken og politiet som kan gi råd i din konkrete sak.

Til ekte arbeidsgivere: gjør det lett å kjenne dere igjen

Svindlere kan låne navnet og logoen til en virksomhet som finnes. Kandidatene som blir lurt, tror da at det er dere de snakker med. Troms politidistrikt beskrev i 2021 saker der det startet hos arbeidsgiveren: lederen som hadde ansvar for rekrutteringen, ble lurt til å gi fra seg innloggingen til rekrutteringssystemet. Svindlerne hentet så personopplysninger om søkerne og sendte dem falske intervjuinvitasjoner.

Politiets forebyggende råd var konkret: opplys i stillingsannonsen om at dere aldri ber om BankID-informasjon i søknadsprosessen. Det samme prinsippet kan gjerne utvides. Her er noen ting dere kan si tydelig, i annonsen og i den første kontakten med kandidatene:

• At dere aldri ber om BankID-koder, passord eller penger, verken i søknadsprosessen eller etter ansettelse.
• Hvilke kanaler dere bruker – for eksempel hvilket rekrutteringssystem, hvilken e-postadresse og hvilket telefonnummer – og at kandidaten kan ringe sentralbordet for å sjekke.
• At kandidaten selv søker om politiattest hos politiet, og at dere gir en bekreftelse på formål først etter tilbud, når stillingen har hjemmel for det.
• At politiattesten kommer til kandidatens digitale postkasse eller i posten, og at kandidaten viser den frem på den måten dere avtaler.

Politiet anbefaler også bedrifter å sørge for god opplæring av ansatte og vikarer i rutiner og svindelmetoder, og å være forsiktige med hvilken informasjon som deles om organisasjonen på nett og over telefon. Hvordan dere fyller ut skjemaet riktig, står i veiledningen om formålsbekreftelse for arbeidsgivere. For den andre siden av samme problem – at kandidaten ikke er den hen utgir seg for – se artiklene om identitetskontroll ved ansettelse og om rekruttering når kandidaten kan være en deepfake.

Ofte stilte spørsmål

Fakta i artikkelen er sist kontrollert mot offentlige kilder 26. september 2026. Ser du noe som er feil eller utdatert? Si fra.